Hopp til innhold

Kjør debatt, Sápmi!

Nå kan du igjen kommentere på disse sidene. Men først må du logge deg inn - for eksempel via Facebook.

NRK Sápmi

Nå kan du igjen debattere på disse nettsidene.

Foto: Kenneth Hætta/montasje

Funksjonen har vært fraværende en tid fra nettsidene. Nå åpner NRK Sápmi for leserkommentarerer.

Kent Valio

Kent Valio.

Foto: Ann-Mary Eriksen

– Tilbakemeldinger tyder på at kommentarfunksjonen har vært savnet av publikum, og vi er glade for å kunne åpne for kommentarer igjen, sier nyhetsredaktør Kent Valio i NRK Sápmi.

Et eget nettsamfunn

Nyhetsredaktøren er fornøyd med den nye teknologiske løsningen, som han tror innebærer et skritt fram fra den forrige.

– Erfaring viser at i enkelte typer av nettdebatter kan vanligvis sindige og høflige mennesker få seg selv til å skrive ting de ellers ikke ville skrevet. Vi håper at den nye løsningen kan bidra til at mange finner det naturlig å ytre seg slik man ville gjort ansikt til ansikt, sier Kent Valio.

Kommentarsystemet Disqus tas i bruk av flere og flere nettmedier.

For å kommentere må du logge deg på.

Du kan logge deg på via Facebook, Twitter, Yahoo, Openid og Disqus.

Det nye systemet muliggjør også at du kan følge med på hva det andre debattanter mener om ulike spørsmål, og at du kan dele dine synspunkter på Facebook.

Ikke forhåndsmoderert

Innholdet i debatten må være i tråd med Vær Varsom-plakaten (ekstern lenke) og pressetiske regler.

Dagens pressetiske regelverk åpner for at debattene ikke behøver å være forhåndsmoderert.

NRK Sápmi legger opp til å ikke forhåndsmoderere på dagtid.

Sist Norsk Redaktørforening undersøkte, viste det seg at 60 prosent av landets medier med nettdebatt ikke forhåndmoderer.

Per Edgar Kokkvold

Per Edgar Kokkvold.

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

Hvorvidt det skal redigeres på forhånd eller i etterkant er opp til den enkelte redaksjon.

Skal signere

Generalsekretæren i Norges Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, foretrekker at mediene innbyr til bruk av fullt navn i nettdebattene.

– Det mye godt som ligger der ute i anonym form, som kanskje ikke hadde stått der dersom man hadde krevd identifisering. Publikum slår seg gjerne litt løs, og det kan tjene den offentlige samtalen.

– Samtidig mener jeg at alle som har sterke meninger om noe, for ikke å snakke om de som har sterke meninger om noen, skal signere med sitt navn. Da mener jeg at de som redigerer nettdebatten skal kreve. Men det er altså ikke noe krav, sier Per Edgar Kokkvold til NRK.

Offentlig samtale

Kokkvold tror at det at NRK Sápmi nå åpner for kommentarer kan bidra til den offentlige samtalen i det samiske samfunn.

– Det kan gi en friskere og rikere offentlige samtale. Mer vil det også gjelde for samiske medier som for andre, at man bør følge godt med eller forhåndsredigere, slik at dette ikke utvikles til en søppelplass.

Korte nyheter

  • Ådå suohkan Robek-lisstan

    Les på norsk.

    Andøy suohkan la Robek-lisstaj boahtám, diedet avijssa Vesterålen Online.

    Suohkan la mierredam ruhtalågov nievres netto doajmmabåhtusijn 35,2 millijåvnå kråvnåj ja lassegålojt 13,8 millijåvnå kråvnåj.

    Dav vuoset girjje Nordlánda Stáhtaháldadiddjes Andøy suohkanij.

    Mærrádus ij gal suohkanoajvev Kjell-Are Johansenav (Bb) alvaduhttá.

    – Diedijma galgajma Robek-lisstaj boahtet, valla soajttá daj sjaddá liehket viehkken åvddålijguovlluj bessat, javllá Johansen avijssaj.

    Andøy rådhus.
    Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK
  • Avinor: Ii leat eanet váttisvuohta skoattuin gáiddusstivrejuvvon girdišiljuin

    Les på norsk.

    Maŋŋá go ollu girdišiljuin leat álggahan gáiddusstivrema, de eai leat girdiin šaddan eanet váttisvuođat seaivut skoattus. Dan dieđiha Avinor.

    Ovtta vahkus suoidnemánus fertii Widerøe bissehit 52 vuolgagiid Finnmárkkus.

    Leat 11 girdišilju mat leat gáiddusstivrejuvvon Bådådjos.

    Muhto ii leat mearkkašahtti ahte eai leat šat báikkálaš bargit girdišiljuid toartnain, duođašta Avinor.

    – Bargit geat barget girdišilju toardnaguovddážis, sáhttet ain oaidnit mo dálki rievdá girdišilju kámerasensoriid bokte ja gulahallat pilohtaiguin, dadjá Avinor bargi Ragnvald Godø.

    Bearráigeahččandieđut ja infrarukses kámerateknologiija sihkkarastet seamma buori bálvalusa go dábálaš toartnat, dadjá Godø.

    – Viđa jagi doaibma lea addán midjiide buriid vásáhusaid, ja dat ii leat leamaš makkárge váttisvuohtan min oainnu mielde.

  • Eanet bohccot vuddjon Finnmárkkus

    Les på norsk.

    Politiijat bivdet Finnmárkku vuddjiid leat várrugasat geainnuid alde.

    Gaskavahkku leat sii ožžon dieđuid máŋgga sajis Finnmárkkus ahte bohccot leat vuddjon, eanaš Deanu ja Mátta-Várjjaga guovlluin.

    Politiijat dadjet ahte leat olu bohccot geainnuid alde.

    Ii leat ráŋggáštahtti dahku vuodjit elliid njeaiga, muhto lea lobiheapme jos ii dieđit.