NRK Meny
Normal

– Forstår ikke hva som skjer

Norsktalende barn faller utenfor i samiske barnehager fordi de ikke forstår språket godt nok. På lang sikt kan det være skadelig, mener forsker.

Barnehager på tur

Illustrasjonsbilde

Foto: Sven Håkon Kulbeck / NRK

Det er et av funnene forsker Marianne Storjord har gjort i sitt doktorgradsarbeid. Hun har nylig avlagt doktorgrad i pedagogikk ved Universitetet i Tromsø .

Hun har gjort feltarbeidet i to barnehager, en i Indre-Finnmark, og en i en kystkommune.

– Spesielt i Indre-Finnmark, hvor de andre barna bruker mye samisk, vil ikke de norsktalende barna kunne gå inn i lekeprosesser. De vil ikke forstå hva som skjer, sier Storjord.

Barnehagene får skylden

Storjord mener problemene kan oppstå når norsktalende foreldre setter barna sine i samisk barnehage for at de skal lære seg samisk.

Marianne Helene Storjord

Forsker Marianne Storjord

Foto: privat

I verste fall kan dette få negative konsekvenser for barnet.

– De trekker seg ut, de får jo ikke med seg de sosiale samhandlingene. Dermed vil de ikke trives i barnehagen. Hvis ditt eget språk ikke er godt nok, så vil du ikke få et særlig positivt forhold til din egen identitet. Det kan jo være skadelig på lang sikt, sier Storjord.

Hun mener at barnehagene mangler strategier for hvordan de skal ta i mot norsktalende barn.

– De er nok bevisste på at problemene er der. Men de vet ikke helt hvordan de skal gripe fatt i dem. De har ikke helt metodene, og de mener heller ikke de har tid til løse dem. Ledelsen griper heller ikke fatt i problemet og dermed kommer ikke saken på dagsorden, mener Storjord.

– Snakk norsk i begynnelsen

Barnepsykiater Mikkel Oskal, som er overlege ved Nordlandssykehuset, vet ikke om det er et så stort problem som Storjord vil ha det til.

– Normalt utrustede barn omstiller, og lærer et språk rimelig fort. Blir det problemer, så bør man se på hvordan barnet blir tatt i mot ved barnehagen. Man bør også se om det er andre årsaker til at barnet ikke finner seg til rette, sier Oskal.

Han sier at det i fagmiljøene stadig diskuteres om hvor strengt man skal praktisere bruken av samisk språk i barnehagen. Selv mener han at barnehagene ikke bør være redde for å bruke norsk for å hjelpe de norskspråklige.

– I startfasen bør man bruke norsk som et hjelpespråk, slik at barnet blir trygg på de voksne og de andre barna. Jeg håper virkelig at barna ikke blir møtt med et knallhardt regime med bare samisk i begynnelsen, sier Oskal .

Han oppfordrer gjerne norskspråklige foreldre til å sette barn i samiske barnehager, men han sier det er viktig at foreldrene får vite hvilke utfordringer som venter barna.

– Barna kan reagere med tegn på mistrivsel, at de vegrer seg for å dra til barnehagen. Men det er viktig å huske på at dette er en overgangsfase.