Reindrifta med gigantkrav – halvparten skal gå til klimatiltak

Norske Reindriftsamers Landsforbund overleverte et krav med økning på over 100 millioner kroner til staten. – Manglende prioriteringer, mener forhandlingsleder.

Ellinor Marita Jåma (NRL) overleverer kravet til landbruks- og matdepartementet

AVTALEN: Ellinor Marita Jåma (t.v.) leverte avtalen til forhandlingsleder Anne Mari Glosli ved NRLs hovedlokaler i Tromsø torsdag. Kravet er på totalt 236,6 millioner kroner, en økning på 74 prosent.

Foto: Landbruks- og matdepartementet

Det er flere nye poster i reindriftsavtalen som gjør at kravet sprenger alle tidligere krav fra NRL.

Torsdag kom NRL-leder Ellinor Marita Jåma med sitt forslag. Med seg inn i NRLs hovedlokaler hadde Jåma avtalen.

Kravet ligger på 236,6 millioner kroner. Dette er en økning på 100,5 millioner kroner, med andre ord over 74 prosent sammenlignet med fjorårets avtale.

Bakgrunnen for dette høye kravet er at NRL har tatt et dypdykk inn i jordbruksoppgjøret. Her har de funnet flere poster som de ønsker å overføre til reindriften.

Blant de nye «funnene» finner vi klima- og miljøtilskudd. Dette kravet er helt nytt og står for 43 millioner kroner.

– Pengene skal gå til reineierne som jobber med beiting i utmark. De forurenser ikke og er klima- og miljøvennlige i forhold til utslipp. Derfor har vi fremmet dette kravet, sier NRL-leder Jåma til NRK.

– Manglende prioritering

Da kravet ble banket i bordet fikk nok Landbruks- og matdepartementets utsendte bakoversveis.

Forhandlingsleder Anne Mari Glosli, som representerer staten, kaller kravet for enormt høyt. Hun kan ikke huske å ha mottatt et så høyt krav tidligere til staten.

– Det er veldig krevende å forholde seg til, sier Glosli på flyet på vei sørover fra Tromsø.

I hattehyllen på flyet er kravet fra NRL. Forhandlingslederen skal nå sette seg ned sammen med Landbruks- og matdepartementet for å se på avtalen.

NRLs krav for reindriftsavtalen 2020/2021

KRAVET: Slik ser dokumentet ut som NRL overleverte til staten ved Landbruks- og matdepartementet.

Foto: Skjermdump NRL, bildemontasje Anders Boine Verstad

30. januar gir de sitt svar i forhandlingene. Avtalen skal være banket gjennom innen 1. mars.

– Vi skal se på det vi har fått på bordet, sier Glosli.

– Jeg synes det er en manglende prioritering på det vi har fått av ønsker som de måtte ha. De bør tenke på hva de skal prioritere innenfor en realistisk ramme, fortsetter Glosli.

– Realistisk i forhold til tidligere års erfaringer

NRL-leder Jåma skjønner at det er et stort og omfattende krav. Hun forsikrer om at de har vært i kontakt med lokallag for å få innspill og sammenlignet årets krav med sammenlignbare næringer og deres forhandlinger.

Landbruk og sauenæringen er blant eksempler som Jåma trekker frem som sammenlignbare næringer.

Blant de store nye punktene finner vi blant annet:

  • 43 millioner kroner i økning til klima- og miljøtilskudd
  • 19,6 millioner kroner i økning til velferdsordninger
  • 14,7 millioner kroner i økning til utvikling og investeringstiltak.
Reinsdyr

GODE TIDER?: Disse reinsdyrene kan gå en god tid i møte dersom NRLs krav til staten bankes gjennom.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Til sammen utgjør disse tre postene 77,3 millioner kroner. De resterende 22,7 millionene i økning går til å styrke de andre punktene som er i avtalen.

Hvis man sammenligner årets krav med tidligere år er det et drastisk forslag.

I 2016 var kravet en økning på 28 millioner kroner. Hvis man sammenligner 2016-kravet med årets krav er det nærmere en tredobling siden den tid.

– Vi fremmer et krav ut ifra det vi mener vi har behov for. Samtidig er det realistisk i forhold til tidligere års erfaringer.

Forhandlingene skal være ferdig innen 1. mars 2020. Frem til da får vi se om NRL og reindriftssamer kan gå ut av avtalen med et smil om munnen eller ei.