Hopp til innhold

Støtter statusheving for kvensk

Norske kveners forbund har overfor fylkestinget i Finnmark fremmet opprop om at kvensk språk skal få høyere status. Dette forslaget støtter Norsk målungdom.

Norsk Målungdom til stades under Målrock
Foto: Steinar Drægni

Forslaget til Norske kveners forbund kommer opp til politisk behandling i fylkestinget i slutten av oktober. Oppropet er forankret i et innbyggerinitiativ med 625 underskrifter.

– Har gjort en imponerende innsats

– Vi er sjølvsagt klar over den alvorlege situasjonen kvensk er i. Språkbrukarane har gjort ein imponerande innsats på den korte tida språket har hatt offisiell status med å lage eit skriftspråk og bygge institusjonar som Kainun institutti/Kvensk institutt, uttaler sentralstyremedlem Fredik Hope i Norsk målungdom, som er den største ungdomsorganisasjonen for språk i Norge.

Kvensk språk ble anerkjent som eget språk i Norge i 2005. Norsk Målungdom mener at den ferske grammatikken for kvensk som nå er i trykken er et historisk framskritt, Landsstyret i Norsk Målungdom lærebokserien «Minin kieli minun aaret» som landsstyret i Norsk Målungdom har jublet over.

– Det står difor ikkje på innsatsen til språkbrukarane, som i stadig større grad samarbeidar for å gje språket betre kår. Dei må derimot får den støtta dei treng frå dei ansvarlege styresmaktene, slik at dei kan kome vidare i arbeidet.

– Viktig for det videre arbeidet

Norsk Målungdom mener at å få flere barn og unge til å ta språket i bruk er avgjørende.

– Difor støttar vi Kvenforbundet sitt ynskje om å oppgrader kvensk frå nivå 2 til nivå 3 i Den europeiske pakta om regions- eller minoritetsspråk, og reknar med at Finnmark fylkesting fremjer oppropet. Det vil vere viktig for det vidare arbeidet for kvensk og dei kvenske språkbrukarane, og vi gler oss over at fylkesrådmann Øysten Ruud støttar framlegget, sier Fredrik Hope.

Også Ap støtter oppropet

Ragnhild Vassvik Kalstad

Ragnhild Vassvik

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Også Arbeiderpartiets fylkestingsgruppe i Finnmark støtter oppropet for at kvensk språk oppgraderes fra nivå II til nivå III i Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk.

– Dette er betydelig og oppfyller derfor lovens krav til politisk behandling.
Kvensk språk og kultur er viktig del av Finnmarks som et flerkulturelt fylke, uttaler Ragnhild Vassvik.

Arbeiderpartiet på Fylkestinget anerkjenner at språkvern inngår som et sentralt element i arbeidet med vern av minoritetsrettigheter og minoritetskultur.

Forutsetter at midler overføres

– Å heve status for kvensk språk vil således være et viktig bidra til å synliggjøre det kulturelle og språklige mangfoldet i Finnmark og i Norge. En heving av status for kvensk fra nivå II til nivå III i minoritetsspråkpakten vil føre til at man forflytter det økonomiske ansvaret fra kommune til stat . Man vil dermed sikre at i kommunene hvor kvensk snakkes vil få en mer lik praksis for tilrettelegging for bruk av kvensk og for opplæring i språket.

Arbeiderpartiets fylkestingsgruppe i Finnmark forutsetter at statlige myndigheter overfører midler til kommunene og fylkeskommunene ved en oppgradering.

Korte nyheter

  • – Det er veldig interessant å se at kommisjonen går inn i retten til land og vann

    Politisk kommentator i NRK Sápmi forklarer at ut av de 21 anbefalte tiltakene som Sannhets- og forsoningskommisjonen kommer med i rapporten, så er det noe som er diffust, men at det skal et betydelig språk og kulturløft til.

    Hun trekker frem et eksempel på tiltak som hun mener er spesielt og konkret:

    – Det er veldig interessant å se at Sannhets- og forsoningskommisjonen går inn i arealsakene, i retten til land og vann, som er veldig aktuelt nå med Karasjok-dommen i Utmarksdomstolen, hvor Karasjoks befolkning vant frem med at de har eiendomsrett til områdene innenfor kommunens grense.

    – Der sier Kommisjonen at disse rettighetene må kartlegges også utenfor Finnmark, forklarer Solbakk.

    Mona Solbakk
    Foto: nrk
  • – Ollu dieđut maid stuorraservvodagas eai soaitte diehtit

    Jurista ja sámi allaskuvlla rektor Laila Susanne Vars humai otná Buorre eahketbeaivi, Sápmi sáddagis Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta birra mii odne ovdanbukto Nationálateáhteris Oslos.

    – Dat lea hirbmat ollu diehtu sin barggus, ollu diehtu maid stuorraservvodagas eai soaitte diehtit, muhto maid sápmelaččat goit várra ieža dihtet hui bures. Dego internáhtta eallin, visot dat dáruiduhttima váikkuhusat sámi servvodagaide, lohka Vars.

    Son lea ruoŧabeale duohtavuođakommišuvnna láhttu, gos sii dál leat bargame sullasaš dutkamiid go Norggas leat dahkan. Vaikko ođđa raporttas leat ollu dieđut, de Vars lohka:

    – Dat mii munnje orui čielggas lea dat diehtu kommišuvnnas ahte dál lea dárbu álgit geahččat manne dat ii leat ávki dain mearrádusain maid stuorradiggi dahká main lea ulbmilin nannet, ovdamearkka dihte sápmelaččaid gielladili – ahte manne dat eai čuovvuluvvo.

    – Sámi vuoigatvuođaid hárrái dat lea okta diŋga maid Norga lohpida riikkaidgaskasaččat, muhto nubbi maid dáppe ruovttus čađahit, dat leat stuorra váilevašvuođat, lohka Vars.

    Laila Susanne Vars
    Foto: Dragan Cubrilo / NRK
  • Fylkesrådsleder: – Viktig å høre historiene

    Elin Dahlseng Eide, fylkesrådsleder i Nordland tar rapporten som om fornorsking på alvor. Det kommer frem i en pressemelding fra Nordland fylkeskommune.

    – Vi har en rekke minoriteter som har bodd lenge i Nordland, og som har vært utsatt for fornorsking. Den smerten du blir påført når du ikke får snakke ditt eget språk og ikke får leve ut den kulturen du er født inn i, kan nok de færreste sette seg inn i, sier Eide.

    Hun mener at rapporten vil gi bedre forståelse for minoritetenes utfordringer og fremme god dialog og sameksistens i fremtiden:

    – Det samiske språket og den samiske kulturen er en berikelse for samfunnet, en viktig del av den nordnorske historien og en ressurs for både lokal- og storsamfunn. Vi må ta vare på alle minoritetskulturene på en bedre måte enn vi har gjort til nå, påpeker Eide.

    Fylkesrådslederen oppfordrer til å ta rapporten på alvor og bruke den konstruktivt:

    – Gjennom denne rapporten har vi en unik sjanse til å forstå både saker og følelser langt bedre. Det må vi benytte oss av. Vi skal snakke sammen, møte hverandre og videreutvikle dialogene.

    Elin Dahlseng Eide
    Foto: Mathias Mikalsen