Hopp til innhold

Norgespremiere på «Sameblod» i Trondheim

Kosmorama - Trondheim internasjonale filmfestival har fått æren av å være de første filmfestivalen i Norge til å vise filmsuksessen «Sameblod».

Fra filmen Sameblod

Ungjenta Elle Marja bryter med sin samiske identitet. Dette er utgangspunktet for fortellingen i filmsuksessen «Sameblod».

Foto: Sami Blood © Sophia Olsson

– Det føles litt som om at denne filmen kommer «hjem» når vi viser den på Kosmorama 8. mars. Vi er stolte av at de legger norgespremieren til vår festival. Vi håper mange tar veien, for å se denne perlen av en film, sier festivaldirektør Silje Engeness.

Filmen vises i Kosmorama i forbindelse med det samiske 100 års jubilleet i 2017.

Silje Engeness

Festivaldirektør Silje Engeness er stolt av at Kosmorama har fått Norgespremieren på «Sameblod».

Foto: Bjørnsonfestivalen

Bryter med sin samiske identitet

Sameblod tar utgangspunkt i den samiske ungjenta Elle Marja, som bryter med sin samiske identitet og prøver å få innpass i det svenske samfunnet.

Vi får innblikk i hvordan det er å vokse opp i den samiske kulturen på 1930-tallet, samtidig som vi ser hvordan storsamfunnet har behandlet samene – hvor raseundersøkelser, ydmykelser og forskjellsbehandling var en del av hverdagen.

Fra filmen Sameblod

På 1930-tallet var det dagligdags for samene å bli utsatt for raseundersøkelser, ydmykelser og forskjellsbehandling.

Foto: Sami Blood © Sophia Olsson

Lene Cecilia Sparrok, som spiller hovedrollen, kommer selv fra Namskogan i Trøndelag.

Hun er allerede beskrevet som et naturtalent som skuespiller både av kolleger og kritikere.

Hun vant også pris som beste kvinnelige skuespiller på Tokyo Film Festival - en av de største filmfestivalene i Asia.

Imponerende debut

Den svensksamiske regissøren Amanda Kernell har gjort en imponerende debut, som har tatt den internasjonale scenen med storm.

Filmen har sanket filmpriser både på Tokyo Film Festival, Thessaloniki og i Venezia, og har høstet gode internasjonale kritikker. Og er nå nominert til «Dragon Award» ved filmfestivalen i Göteborg som beste nordiske film – hvor den blant annet konkurrerer om en pris på 1 million svenske kroner.

"Sameblod" násttit

Skuespiller Lene Cecilia Sparrok og regissør Amanda Kernell var før jul med i det samiske talkshowet «Studio Sápmi».

Foto: Tanja Linnea Eriksen Norbye / NRK

– Sameblod er en viktig film av mange grunner. Blant annet er det den første spillefilmen noensinne hvor mye av handlingen utspiller seg på sørsamisk. Dette er et språk som i dag står på UNESCOS liste som et alvorlig truet språk. Vi håper at filmen kan bidra til at flere får interesse for den samiske kulturen og språket som er en viktig del av vår region, håper Engeness.

Korte nyheter

  • Avslutter vindkraftplaner: – Vi var veldig tydelige

    Loga sámegillii.

    I går kom beskjeden om at Trøndelag-baserte Aneo AS avslutter vindkraftplanene i Måsøy i Finnmark.

    Prosjektet var planlagt på Nipfjellet, hvor reinbeitedistrikt 16 Marbolon har beiteområde.

    – Det var en god nyhet. Det var godt å høre at de stopper planen, iallfall for nå.

    Det sier reindriftsutøver John Mathis Utsi. Han sier at hvis turbinene hadde blitt satt opp på Nipfjellet, hadde de mistet beiteområder.

    – Det er et utstrakt fjell, og vi hadde mistet beiteområdet. Fjellet er såpass høyt, at hvis det hadde kommet industri dit, så hadde de unngått hele området. Det var vi tydelige på.

    Et enstemmig planutvalg stemte imot vindkraftplanene, forteller Utsi, og de har opplevd god dialog med vindkraftselskapet.

    – Det må jeg si, dialogen har vært god. Vi har hatt dialog per telefon og e-post, og et dialogmøte. Så kom den beskjeden i etterkant, at de avslutter planene.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Loahpahit bieggafápmoplánaid: – Leimmet hui čielgasat

    Les på norsk.

    Ikte bođii diehtu ahte Trøndelaga fitnodat Aneo AS ii áiggo šat bargat viidáseappot bieggafápmorusttetplánaiguin Muosáin Finnmárkkus.

    Plána lei cegget bieggaturbiinnaid Niipavárrái, gos Marbolon siiddas leat guohtuneatnamat.

    – Lei hui buorre ođaš. Gal mii liikuimet go bođii diet diehtu ahte bissehit, goit dán vuoru, dien plána.

    Dan muitala boazodoalli John Máhtte Utsi. Utsi dadjá ahte jus ledje ceggen turbiinnaid Niipavárrái, de ledje sii massit boazoguohtuneatnama.

    – Dat lea viiddis várri, ja dat livčče buot manahuvvot dat boazoguohtuneana, go dat lea dan mađe alla eana ahte jos dohko lei boahtit diekkár industriija, de ledje garvit jo olles dan guovllu. Dainna mii leimmet hui čielgasat.

    Ovttajienalaš plánalávdegoddi jienastii bieggafápmoplánaid vuostá, muitala Utsi, ja bieggafápmofitnodagain lea maid leamaš buorre gulahallan.

    – Dan gal ferten dadjat ahte gulahallan gal lea leamaš buorre. Mis lea leamaš gulahallan sihke telefovnna ja e-poasttaid bokte, ja okta gulahallančoahkkin. Ja de bođii dan maŋŋá diet diehtu, ahte sii loahpahit plánaid.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Britisk museum kjøper inn samisk kunst

    Loga sámegillii.

    Det nasjonale museet for moderne kunst i Storbritannia, Tate Modern London kunngjør at de oppretter et eget fond for innkjøp av samisk og inuittisk kunst.

    Det skriver Artnews.

    Fondet skal bidra til innkjøp av kunst fra urfolkskunstnere og nordområdene.

    – Etter Veneziabiennalen 2022 har interessen for samisk kunst stadig økt, uttaler direktør Karin Hindbo ved Nasjonalmuseet i Oslo til nettstedet.

    Tate Modern har allerede kjøpt inn sitt første samiske verk, «Guržot ja guovssat / Spell on You!» (2020) av kunstner Outi Pieski.

    Med dette blir hun den aller første samiske kunstneren som museet har kjøpt inn i løpet av sin 24 årige virksomhet.

    Pieski stiller for tiden ut sine verk på Tate St. Ives i Cornwall. Utstillingen varer til 6. mai.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli