Hopp til innhold

Norge trekkes frem for å bryte menneskerettigheter

Den pågående Fosen-saken får internasjonal oppmerksomhet på FNs hovedkvarter i New York. Det har endret på synet urfolk fra andre deler av verden har på den norske stat.

Elle Rávdná Näkkäläjärvi utenfor FNs hovedkvarter i New York

I NEW YORK: Elle Rávdná Näkkäläjärvi utenfor FNs hovedkvarter i New York. Hun er en av menneskerettighetsforkjemperne som demonstrerte for saken i en uke i Oslo.

Foto: Maien Gaup Sandberg / NRK

Fosen-saken er tema i flere innlegg ved samiske representanter under FNs permanente forum for urfolksspørsmål (UNPFII) i New York.

Elle Rávdná Näkkäläjärvi, sammen med andre representanter for samisk ungdom, ba delegatene om å høre på deres bekymringer.

Norge vil fremstå som et veldig diplomatisk og bra land, men vi forteller hvordan situasjonen er, hvordan de behandler deres eget urfolk, sier Näkkäläjärvi til NRK.

Näkkäläjärvi er medlem i NSR Nuorat, og var en av de som aksjonerte mot statens behandling av Fosen-saken.

Hun påpeker at selv om Fosen vant i retten for over 550 dager siden, har ingen konkrete tiltak blitt igangsatt.

Jeg forventer at delegatene her hører hva vi forteller om Fosen-saken og hvilken krise vi i Sápmi er i.

Les også Disse aksjonerte for Fosen-saken

1jjRAJjtu1Y

Tar opp Fosen-saken i FN for andre gang

Det norske Sametinget har også tatt opp saken i New York, slik de gjorde under fjorårets forum.

Sametingspresident Silje Karine Muotka utenfor FNs hovedkvarter i New York

Sametingspresident i Norge, Silje Karine Muotka.

Foto: Maien Gaup Sandberg / NRK

Så lenge det ikke er kommet en løsning på hvordan vi får en stopp på det pågående menneskerettighetsbruddet, så fremmer det et behov for å igjen ta saken opp i FN, sier sametingspresident Silje Karine Muotka.

Hun understreker viktigheten av urfolksforumet som et av de største møtene som arrangeres for urfolk, hvor også alle FNs medlemsland kan delta.

Vi vil jobbe for at dette ikke skjer med andre urfolk, og også at Norge blir nødt til å følge dommen fra Høyesterett og gi en garanti for at dette aldri vil skje igjen.

Les også Én av to er enige med disse: Fosen-turbinene bør stanses

– Staten følger ikke rettssystemet

Ánde Somby, førsteamanuensis ved UiTs juridiske fakultet, mener saken er spesiell.

– Det som er det store spørsmålet, er om det er så stor lobbyvirksomhet og så mye penger at staten derfor ikke følger rettssystemet slik en stat vanligvis ville gjort, funderer han.

Juridisk fakultet presenterte torsdag saken i et side-arrangement på FNs hovedkvarter i New York.

Professor Ánde Somby inne i FNs hovedkvarter i New York

I HOVEDKVARTERET: Førsteamanuensis Ánde Somby inne i FNs hovedkvarter i New York.

Foto: Maien Gaup Sandberg / NRK

Somby bemerker også at dette kan gå utover Norges renommé som en stat som respekterer rettssystemene og menneskerettighetene.

Det blir som en stjerne som faller fra himmelen.

For samer betyr det at de ikke kan stole rettssystemet, og når det betyr det for samer, så må hvert menneske i Norge begynne å betvile om man kan stole på bestemmelser gjort i rettssystemet. Det er en svært alvorlig situasjon, understreker professoren.

Les også Vil endre loven slik at det blir vanskeligere å «ta» land

Jobber for å finne løsninger

Statssekretær i Olje- og energidepartementet Elisabeth Sæther forstår Sametingets bekymring.

– Jeg har forståelse for at Sametinget vil løfte saken på nytt. Når det er sagt, har vi jobbet helt siden dommen i Høyesterett falt med å finne løsninger i denne saken og tok umiddelbart kontakt med partene, sier Sæther.

Statssekretær ved OED, Elisabeth Sæther.

Statssekretær ved Olje- og energidepartementet, Elisabeth Sæther.

Foto: Naina Helen Jåma / NTB / Kommunikasjon

Deres hovedfokus er å komme frem til en løsning, forklarer hun.

– Dessverre er vi fortsatt der at vi jobber med å sette et utredningsprogram som gir oss nødvendig kunnskap for å kunne fatte nye vedtak som kan sikre reindrifta sine rettigheter på Fosen.

Belyses internasjonalt

Wasiq Silan, representant for Tayal-folket i Taiwan, har fått et nytt bilde av Norge under UNPFII.

– Jeg har alltid hatt et veldig positivt bilde av Norge og den norske stat, men etter å ha hørt om Fosen-saken i dag, falt jeg på at den ikke er perfekt, det er ikke en feilfri stat, sier hun.

Wasiq Silan, representant for Tayal-folket i Taiwan (til venstre).

Wasiq Silan fra Tayal-folket i Taiwan.

Foto: Privat

Silan understreker at det er ulikheter mellom ulike samfunn, og noen ganger glemmer den sosiale velferdsstaten denne ulikheten i universalismens navn.

Hun mener den nordiske velferdsstaten, inkludert den norske stat, har en blindsone når det gjelder å se mennesker fra bestemte grupper, slik som urfolk, og at det å behandle alle likt ikke vil føre til likestilling.

– Det er en stor påminnelse for stater om å gjøre en innsats for å sikre at marginaliserte grupper, som for eksempel urfolk, ikke neglisjeres.

Les også Oppfordrer reineierne på Fosen til å ta saken til FNs menneskerettighetskomité

Har fortsatt håp

Til tross for mangelen på konkrete tiltak, har Elle Rávdná Näkkäläjärvi fortsatt tro på at man kan komme til en løsning.

Det var selvfølgelig en stor gevinst for oss at media rundt om i verden begynte å skrive om saken og jeg forventer konkrete handlinger, og jeg har også håp om at det kommer en løsning.

Samisk ungdom på FNs permanente forum for urfolksspørsmål

UNGE SAMER: Samisk ungdom på FNs permanente forum for urfolksspørsmål.

Foto: Maien Gaup Sandberg / NRK

Hun mener UNPFII er en viktig møteplass for urfolk og arena for å løfte viktige saker.

Motivasjonen ble veldig styrket under aksjonen, og når vi ser hvor mye støtte vi har fått, ikke bare i Sápmi, ikke bare i Norge, men i hele verden. Det hjelper også å komme hit og møtes med andre urfolk og andre urfolksungdommer.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK