Hopp til innhold

Norge trekkes frem for å bryte menneskerettigheter

Den pågående Fosen-saken får internasjonal oppmerksomhet på FNs hovedkvarter i New York. Det har endret på synet urfolk fra andre deler av verden har på den norske stat.

Elle Rávdná Näkkäläjärvi utenfor FNs hovedkvarter i New York

I NEW YORK: Elle Rávdná Näkkäläjärvi utenfor FNs hovedkvarter i New York. Hun er en av menneskerettighetsforkjemperne som demonstrerte for saken i en uke i Oslo.

Foto: Maien Gaup Sandberg / NRK

Fosen-saken er tema i flere innlegg ved samiske representanter under FNs permanente forum for urfolksspørsmål (UNPFII) i New York.

Elle Rávdná Näkkäläjärvi, sammen med andre representanter for samisk ungdom, ba delegatene om å høre på deres bekymringer.

Norge vil fremstå som et veldig diplomatisk og bra land, men vi forteller hvordan situasjonen er, hvordan de behandler deres eget urfolk, sier Näkkäläjärvi til NRK.

Näkkäläjärvi er medlem i NSR Nuorat, og var en av de som aksjonerte mot statens behandling av Fosen-saken.

Hun påpeker at selv om Fosen vant i retten for over 550 dager siden, har ingen konkrete tiltak blitt igangsatt.

Jeg forventer at delegatene her hører hva vi forteller om Fosen-saken og hvilken krise vi i Sápmi er i.

Les også: Disse aksjonerte for Fosen-saken

1jjRAJjtu1Y
1jjRAJjtu1Y

Tar opp Fosen-saken i FN for andre gang

Det norske Sametinget har også tatt opp saken i New York, slik de gjorde under fjorårets forum.

Sametingspresident Silje Karine Muotka utenfor FNs hovedkvarter i New York

Sametingspresident i Norge, Silje Karine Muotka.

Foto: Maien Gaup Sandberg / NRK

Så lenge det ikke er kommet en løsning på hvordan vi får en stopp på det pågående menneskerettighetsbruddet, så fremmer det et behov for å igjen ta saken opp i FN, sier sametingspresident Silje Karine Muotka.

Hun understreker viktigheten av urfolksforumet som et av de største møtene som arrangeres for urfolk, hvor også alle FNs medlemsland kan delta.

Vi vil jobbe for at dette ikke skjer med andre urfolk, og også at Norge blir nødt til å følge dommen fra Høyesterett og gi en garanti for at dette aldri vil skje igjen.

Les også: Én av to er enige med disse: Fosen-turbinene bør stanses

– Staten følger ikke rettssystemet

Ánde Somby, førsteamanuensis ved UiTs juridiske fakultet, mener saken er spesiell.

– Det som er det store spørsmålet, er om det er så stor lobbyvirksomhet og så mye penger at staten derfor ikke følger rettssystemet slik en stat vanligvis ville gjort, funderer han.

Juridisk fakultet presenterte torsdag saken i et side-arrangement på FNs hovedkvarter i New York.

Professor Ánde Somby inne i FNs hovedkvarter i New York

I HOVEDKVARTERET: Førsteamanuensis Ánde Somby inne i FNs hovedkvarter i New York.

Foto: Maien Gaup Sandberg / NRK

Somby bemerker også at dette kan gå utover Norges renommé som en stat som respekterer rettssystemene og menneskerettighetene.

Det blir som en stjerne som faller fra himmelen.

For samer betyr det at de ikke kan stole rettssystemet, og når det betyr det for samer, så må hvert menneske i Norge begynne å betvile om man kan stole på bestemmelser gjort i rettssystemet. Det er en svært alvorlig situasjon, understreker professoren.

Les også: Vil endre loven slik at det blir vanskeligere å «ta» land

Jobber for å finne løsninger

Statssekretær i Olje- og energidepartementet Elisabeth Sæther forstår Sametingets bekymring.

– Jeg har forståelse for at Sametinget vil løfte saken på nytt. Når det er sagt, har vi jobbet helt siden dommen i Høyesterett falt med å finne løsninger i denne saken og tok umiddelbart kontakt med partene, sier Sæther.

Statssekretær ved OED, Elisabeth Sæther.

Statssekretær ved Olje- og energidepartementet, Elisabeth Sæther.

Foto: Naina Helen Jåma / NTB / Kommunikasjon

Deres hovedfokus er å komme frem til en løsning, forklarer hun.

– Dessverre er vi fortsatt der at vi jobber med å sette et utredningsprogram som gir oss nødvendig kunnskap for å kunne fatte nye vedtak som kan sikre reindrifta sine rettigheter på Fosen.

Belyses internasjonalt

Wasiq Silan, representant for Tayal-folket i Taiwan, har fått et nytt bilde av Norge under UNPFII.

– Jeg har alltid hatt et veldig positivt bilde av Norge og den norske stat, men etter å ha hørt om Fosen-saken i dag, falt jeg på at den ikke er perfekt, det er ikke en feilfri stat, sier hun.

Wasiq Silan, representant for Tayal-folket i Taiwan (til venstre).

Wasiq Silan fra Tayal-folket i Taiwan.

Foto: Privat

Silan understreker at det er ulikheter mellom ulike samfunn, og noen ganger glemmer den sosiale velferdsstaten denne ulikheten i universalismens navn.

Hun mener den nordiske velferdsstaten, inkludert den norske stat, har en blindsone når det gjelder å se mennesker fra bestemte grupper, slik som urfolk, og at det å behandle alle likt ikke vil føre til likestilling.

– Det er en stor påminnelse for stater om å gjøre en innsats for å sikre at marginaliserte grupper, som for eksempel urfolk, ikke neglisjeres.

Les også: Oppfordrer reineierne på Fosen til å ta saken til FNs menneskerettighetskomité

Har fortsatt håp

Til tross for mangelen på konkrete tiltak, har Elle Rávdná Näkkäläjärvi fortsatt tro på at man kan komme til en løsning.

Det var selvfølgelig en stor gevinst for oss at media rundt om i verden begynte å skrive om saken og jeg forventer konkrete handlinger, og jeg har også håp om at det kommer en løsning.

Samisk ungdom på FNs permanente forum for urfolksspørsmål

UNGE SAMER: Samisk ungdom på FNs permanente forum for urfolksspørsmål.

Foto: Maien Gaup Sandberg / NRK

Hun mener UNPFII er en viktig møteplass for urfolk og arena for å løfte viktige saker.

Motivasjonen ble veldig styrket under aksjonen, og når vi ser hvor mye støtte vi har fått, ikke bare i Sápmi, ikke bare i Norge, men i hele verden. Det hjelper også å komme hit og møtes med andre urfolk og andre urfolksungdommer.

Korte nyheter

  • Siste rettsrunde om gruvedrift i Kallak er avsluttet 

    Onsdag fortsatte den siste rettsrunden i Sveriges Høyeste forvaltningsdomstol i saken om gruveåpning i Kallak, det skriver SVT Sápmi.

    Nå skal regjeringen ta stilling til om regjeringens vedtak skal stå eller ikke.

    Vedtaket gir grønt lys til gruveåpning i Kallak, som ligger i utenfor Jokkmokk i Sverige.

    Siri Länta fra Jåhkågasska tjiellde var en av de som vitnet om hvilke konsekvenser gruva kan gi for reindrifta.

    – Det har vært to lange dager så nå blir det godt å komme hjem. Det har vært en uro for hvordan det skal bli, men jeg er også full av håp for at vi skal kunne stanse gruven, sier hun til SVT.

    Dommen forventes å komme i løpet av noen måneder.

  • Direktør i Helse Nord: – Jeg var ikke kjent med det dokumentet

    Administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind (bildet til venstre, her sammen med styreleder Renate Larsen i Helse Nord) kom i dag med en kronikk der hun skriver «vi har ingen skjult agenda» etter at et internt arbeidsdokument fra Helse Nord ble lekket onsdag. I dokumentet sto det blant annet at Nord-Norge kan miste flere akuttsykehus.

    Til NRK sier direktøren at hun ikke hadde sett dokumentet før media skrev om saken.

    – Dette var et dokument på et tidlig stadium fra ei arbeidsgruppe som ikke har levert noe til oss enda. Så jeg var ikke kjent med det dokumentet da jeg hadde møte med kommunene.

    Arbeidsdokumentet viser hvilke alternativer som Helse Nord vurderer angående struktur og innhold i sykehusene.

    Det man skal vurdere er blant annet:

    Fjerne akuttkirurgi ved sykehusene i Kirkenes, Narvik, Lofoten og ved ett sykehus på Helgeland.

    Lind sier at dette dokumentet ikke må leses som en konklusjon.

    – Det er et dokument tidlig i en diskusjonsprosess.

    Skjønner du at folk for eksempel i Narvik, Gravdal og Kirkenes nå blir bekymret?

    – Det har jeg ingen problem med å skjønne. Alle er opptatt av gode helsetjenester. Vi har også presisert at uansett hva vi ender opp med av eventuelle endringer, så skal vi fortsatt gi gode likeverdige tjenester og ha god akuttberedskap framover.

    På spørsmål om noen akuttsykehus kan bli lagt ned, svarer Lind at hun ikke kan si noe om.

    – Men det som er helt åpenbart er at vi er nødt til å drifte annerledes enn vi gjør i dag.

    Adm. dir. Marit Lind og styreleder Renate Larsen i Helse Nord
    Foto: Barbro Andersen / NRK
  • Dáhttu kártejuvvot makkár eanadárbbut bohtet dálkkádatrievdama geažil

    Sámediggi váillaha analysaid ja kártema das makkár dárbbut šaddet eatnamiidda dálkkádatrievdamiid geažil.

    Nu daddjo áššečilgehusas dálkkádatrievdamiid áššái maid Sámediggi gieđahallá dievasčoahkkimis boahtte vahkus.

    Daddjo maiddái ahte ferte dárkilit guorahallat mo dálkkádatrievdamat ja doaimmat daid hárrái, čuhcet sámeriektái.

    Nu gáibida Sámediggi ahte sámiid vuoigatvuođat vuhtii váldojit boahtteáiggi dálkkádatbarggus, árvaluvvo áššečilgehusas.

    Støre + Muotka Sametinget
    Foto: Inga Máret Solberg Åhrén / NRK