Norge kunne vært mye større i nord

– Ved den forrige grenseoppgangen i år 2000, var en holme norsk før oppgangen, men som ble finske etterpå, forteller Anders Østeraas fra Kartverket til NRK.

Han står sammen med kolleger fra grensekommisjonene fra Norge, Sverige og Finland ved Treriksrøysa. Like ved innsjøen Kilpisjärvi møtes landenes riksgrenser.

Hvert 25. år gjør landene en oppgang av riksgrensen, og det var etter undersøkelsene i år 2000 at Norge måtte gi ifra seg land til Finland . Denne grenseoppgangen mellom Norge og Finland skal være ferdig i 2025.

Tonen er lett og sprudlende mellom de norske, svenske og finske representantene. Alle tre landene ønsker også å bli Nato-allierte.

Anita Horvei fra Kartverket er grenseoverkommisær. Hun setter stor pris på det gode naboskapet.

– Og det å møtes her, spesielt i disse tider med mange ting som skjer i verden, så er det utrolig viktig å ha en åpen og god dialog mellom våre tre nordiske land, sier hun.

– Jeg har ingen grenser

Over de samme grensene ved Treriksrøysa flytter Per-Olof Nutti med reinflokken sin.

På sommerhalvåret er han på norsk side i Nord-Troms, og om vinteren er dyrene på svensk side i Karesuando.

– Jeg er i Sápmi, og jeg har ingen grenser, sier han til NRK.

En 271 år gammel avtale er noe av årsaken til at Nutti fritt kan krysse riksgrensen.

I 1751 da den nye grensen ble bestemt, var Norge en del av Danmark, mens Finland var under svensk herredømme. Statene tok hensyn til samenes bruk av disse områdene.

Derfor laget de regler som skulle sikre denne bruken, uavhengig av hvilken side av riksgrensen samene oppholdt seg. Lappekodisillen ble reglene kalt, og var et tillegg til grenseavtalen.

Fryktet at samene kunne krepere

Historiker Steinar Pedersen har skrevet sin doktoravhandling om de spesielle reglene.

Han sier Lappekodisillen aldri er sagt opp, og at den fortsatt er gjeldende.

Kodisillen er ifølge historikeren det første dokumentet hvor samenes rettigheter offisielt blir anerkjent av nasjonalstatene.

– Som datidens juridiske eksperter skrev om samenes reinflyttinger; «fra det ene Riige til den andet er ganske nødvendig til den Lappiske Nations Conservation, og den største Deel av Lapperne maatte nødvendig crepere, naar de skulle forbindes til bestandig at forblive, enten paa den Norske eller paa Svenske Side av Fieldkiølen.».

Datidens nasjonalstater fryktet altså at samene kunne krepere dersom de ble hindret av den nye grensen.

Russland erobrer Finland med våpenmakt

Som i dag, var Russland involvert i kriger i Europa. I 1809 varslet den russiske tsaren at han erobrer Finland med våpenmakt fra svenskene.

Situasjonen skulle forverres. Norge hadde havnet under svensk styring, mens Finland altså var blitt en del av Russland.

Uenighetene førte til at grensen lengst nord ble stengt 15. september 1852.

– Grensesperringen for 170 år siden er nok en av de mest dramatiske negative hendingene for reindriften på Nordkalotten overhode noen gang, sier historiker Steinar Pedersen.

Reindriftssamene mistet sine reinbeiter på finsk side, og samer som holdt til på finsk side, mistet landområdene på kysten av Finnmark.

Mange ble dermed nødt til å slutte, og det førte til sult og fattigdom.

Finland ville gi land til Norge

Etter bare noen år med stengt grense kom det et uventet tilbud fra Finland.

Finske myndigheter ville nemlig at reindriftssamene igjen skulle kunne bruke kystområdene i Finnmark. Finnene ville til og med gi sitt nordligste område til Norge.

Men de svensknorske myndighetene i Stockholm og Christiania takket nei.

– En av hovedgrunnene til at Norge og Sverige sa nei, var at man hadde fått flyttsamene under kontroll ved at ikke så mange som tidligere, kom til kysten lenger, forteller Steinar Pedersen.

Samtidig hadde tilflyttingen sørfra økt i omfang, og med færre reindriftssamer på kysten, ble det bedre plass til blant annet jordbruk for de norske tilflytterne på midten av 1800-tallet, ifølge historikeren.

– Det som skjedde i 1859, var det man i dag virkelig kan kalle «top secret». Også i vår tid er tilbudet fra Finland forholdsvis ukjent. Dersom Norge hadde sagt ja, kunne grensen gått et annet sted og Norge ville vært mye større, sier Steinar Pedersen.

– Vi bruker dere som forbilder

271 år etter at grensen delte det samiske folk i ulike nasjonalstater, møtes tjenestemenn og samene.

Ved Treriksrøysa hilser den norske grenseoverkommisæren Anita Horvei på reindriftssamen Per-Olof Nutti.

– Dere er velkommen hit på besøk, sier Nutti vennlig.

Horvei svarer at det gode naboskapet og forholdet mellom menneskene i nord, også kan tilskrives det samiske folk.

– Jeg håper vi kan bruke samene som forbilder for at vi på en måte er skandinaver alle sammen og bør stå sammen. Vi tar dere til etterretning. Vi bruker dere som forbilder, sier hun.