Hopp til innhold

Norge investerer i uetisk gruvevirksomhet

Oljefondet har investert over 13 milliarder kroner i fire selskaper som driver gruvevirksomhet som bryter med FNs etiske retningslinjer, kommer det fram i en ny rapport fra SAIH.

Cerrejon

En av verdens største åpne kullgruver er Cerrejón feltet i Guajira i Colombia. Cerrejónprosjektet har blitt omtalt som en miljøversting og har blitt stilt ansvarlig for grove menneskerettighetsbrudd, kommer det fram i SAIHs rapport. Wayúufolket og afrocolombianerne i området har blitt tvangsfordrevet til fordel for virksomheten.

Foto: Ricardo Mazalan / AP

Den åpne gullgruven Marlin i Guatemala. Den åpne kullgruven Cerrejón i Colombia.

Felles for de begge – de er i urfolksområder.

Fellestrekk nummer to – de som bor i området rundt gruvene er blant de fattigste i verden.

Fellestrekk nummer tre – gruvene eies av selskaper som Oljefondet har investert i.

Investert over 13 milliarder

Disse opplysningene kommer fra en ny rapport fra Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH). Rapporten lanseres i Oslo kl. 1900 i kveld.

Marlin-gruven i Guatemala eies av Goldcorp, som er et Canadisk gruveselskap. Mens Cerrejón-gruva i Colombia eies av BHP Billiton PLC, Anglo American Platinum Ltd og Glencore Xstrata Plc.

Eva Maria Fjellheim

Rapporten med navn «Ta først, spørre etterpå» er forfattet av programrådgiver i Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) Eva Maria Fjellheim. Hun gjorde case-studier i Guatemala og Colombia i perioden mai-juli i år.

Foto: Privat


Statens Pensjonsfond Utland (SPU) eier aksjer i alle selskapene, med en verdi på over 13 milliarder kroner til sammen.

Hva mener du? Bør Norge investere i slike selskaper? Diskutér under!

Ikke spurt de berørte

Både Guatemala og Colombia har ratifisert ILO-konvensjon 169 om Urfolk og stammefolks rettigheter. Mens selskapene som eier gruvene er medlem i ICMM – International Council on Mining & Metals.

Dermed har både statene og selskapene forpliktet seg til å respektere urfolksrettigheter. ILO-konvensjonen legger til grunn at urfolk har rett til konsultasjoner før et eventuelt inngrep i deres tradisjonelle områder, samt at inngrep som gruveprosjekt først skal forhåndsgodkjennes av urfolket i området.

Hverken statene eller selskapene har brydd seg om denne retten, konkluderer rapporten.

Ført til voldelige konflikter

De har videre brukt uetiske og feilaktige metoder for å oppnå samtykke fra lokalbefolkningen i forbindelse med ekspansjon av sin virksomhet.

Dette har ført til et høyt konfliktnivå mellom selskapene og lokalbefolkningen, noe som har resultert i grove menneskerettighetsbrudd, som vold, tvangsforflytning og forfølgelse.

Flere menneskeliv har gått tapt i løpet av de 30 årene Cerrejón-gruva og de 10 årene Marlin-gruva har vært i drift.

Opp til Finansdepartementet

Oljefondets hjemmeside kommer det fram hvor mye Norges pensjonsfond har investert i de ulike selskapene.

SAIH mener Oljefondet ikke må investere i selskaper der urfolks rettigheter ikke har blitt tatt hensyn til.

Til NRK sier Oljefondets medieavdeling at det er opp til Finansdepartementet å avgjøre hvor Oljefondet skal eller ikke skal investere.

Rapporten lanseres kl. 1900 i kveld på Kulturhuset på Youngstorget i Oslo.

Marlin-gruva

Marlin-gruva til Goldcorp i territoriet til Mayafolkene Mam og Sipakapense. Den siste tiden har det vært store fredelige protester mot gruvevirksomhet i Guatemala. De har blitt møtt med politivold.

Foto: Pressebilde

Korte nyheter

  • Elle Sofe Sara ja Joar Nango vuittiiga Kritihkarbálkkašumi

    Odne almmuhii Kritihkkársearvi ahte Elle Sofe Sara, Joar Nango ja Carte Blanche dat vuitet Kritihkar-bálkkášumi. Dan sii ožžot «Birget; Ways to deal, ways to heal» čájálmasa ovddas. Čájálmassii lea earret eará maid sámi komponista Anders Rimpi bidjan jienaid ja musihka.

    Dánsakrihtikkárbálkkašupmi lea okta Norgga kritihkkáriid searvvi bálkkašumiin.

    Diibmá vuittii Elle Sofe Sara seamma bálkkašumi «Vástádus eana» čájálmasa ovddas.

    Koreograf Elle Sofe Sara og Arkitekt Joar Nango.
    Foto: Kristine Jakobsen / Carte Blanche
  • Dansekritikerpris til forestilling om fornorskningspolitikken

    I dag ble det klart at koreograf, regissør, og kunstner Elle Sofe Sara, kunstneren Joar Nango og Carte Blanche får Dansekritikerprisen 2023. De vinner prisen for forestillinga «Birget- ways to deal, ways to heal».

    Carte Blanche er Norges nasjonale kompani for samtidsdans.

    Den samiske komponisten Anders Rimpi har stått for forestillingas elektroniske komposisjoner.

    Forestillinga ble stemt frem som årets vinner blant norske dansekritikere.

    Utgangspunktet for stykket er forholdet mellom det norske og det samiske, et forhold som av mange oppleves både komplisert og betent.

    Arbeidet med forestillinga skjedde parallelt med innspurten av rapportarbeidet til Sannhets- og forsoningskommisjonen – en rapport som nå foreligger.

    I juryens begrunnelse for årets Dansekritikerpris står det (ekstern lenke).

    «Kunst kan formidle temaer på en mer umiddelbar, engasjerende og nyansert måte enn politisk debatt, og det er årets vinner av Kritikerprisen for dans et lysende eksempel på. Om forestillinga er det blitt sagt at den er menneskelig og nestekjærlig, at den «tør å nærme seg det vanskelige på en forfriskende måte» og at den er ei «fascinerende, fargesterk forestilling om forsoning»

    Dette er andre år på rad Elle Sofe Sara vinner prisen. I fjor mottok hun pris for forestillingen Vástádus Eana.

    Nestleder i styret for Carte Blanche, Suzanne Bjørneboe og forestillingens komponist, Anders Rimpi, tok imot prisen på vegne av alle som står bak forestillingen.

    Suzanne Bjørneboe og Anders Rimpi mottar Dansekritikerprisen 2023
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Vuolidit leahttorájid davvin

    Stáhta geaidnodoaimmahat lea vuolidan leahttorájá logi šalddis Davvi-Norggas. Ođđa leahttorádji lea 50 kilomehter diimmus. Nu dieđihit sii preassadieđáhusas. – Ii leat sáhka šalddiid guoddinnávccas, muhto lea duođaštuvvon ahte áiddit eai leat nu buorit go galggaše leat, ja danne fertet vuolidit leahttoráji. Nu cealká konstituerejuvvon ossodatjođiheaddji Thea Eriksen.

    Leahttorádji lea vuoliduvvon dáin šalddiin:

    * Silisávži, Áltá.

    * Láhtetjohka, Áltá.

    * Iŋggašjohka, Porsáŋgu.

    * Rievdnavákkijohka, Romsa.

    * Innerelva, Gáivuotna.

    * Søvik Midtre, Hárstták.

    * Skáiden, Omasvuotna,

    * Ivgobahta, Omasvuotna.

    * Storelv, Lodegat.

    * Kulvert, Sørfold.

    Kalvebakken bru på innfartsvegen til Tromsø er en av de ti bruene som har fått nedsatt fartsgrense. Rekkverket skal renoveres.
    Foto: Statens vegvesen