NRK Meny
Normal

Norge investerer i uetisk gruvevirksomhet

Oljefondet har investert over 13 milliarder kroner i fire selskaper som driver gruvevirksomhet som bryter med FNs etiske retningslinjer, kommer det fram i en ny rapport fra SAIH.

Cerrejon

En av verdens største åpne kullgruver er Cerrejón feltet i Guajira i Colombia. Cerrejónprosjektet har blitt omtalt som en miljøversting og har blitt stilt ansvarlig for grove menneskerettighetsbrudd, kommer det fram i SAIHs rapport. Wayúufolket og afrocolombianerne i området har blitt tvangsfordrevet til fordel for virksomheten.

Foto: Ricardo Mazalan / AP

Den åpne gullgruven Marlin i Guatemala. Den åpne kullgruven Cerrejón i Colombia.

Felles for de begge – de er i urfolksområder.

Fellestrekk nummer to – de som bor i området rundt gruvene er blant de fattigste i verden.

Fellestrekk nummer tre – gruvene eies av selskaper som Oljefondet har investert i.

Investert over 13 milliarder

Disse opplysningene kommer fra en ny rapport fra Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH). Rapporten lanseres i Oslo kl. 1900 i kveld.

Marlin-gruven i Guatemala eies av Goldcorp, som er et Canadisk gruveselskap. Mens Cerrejón-gruva i Colombia eies av BHP Billiton PLC, Anglo American Platinum Ltd og Glencore Xstrata Plc.

Eva Maria Fjellheim

Rapporten med navn «Ta først, spørre etterpå» er forfattet av programrådgiver i Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) Eva Maria Fjellheim. Hun gjorde case-studier i Guatemala og Colombia i perioden mai-juli i år.

Foto: Privat


Statens Pensjonsfond Utland (SPU) eier aksjer i alle selskapene, med en verdi på over 13 milliarder kroner til sammen.

Hva mener du? Bør Norge investere i slike selskaper? Diskutér under!

Ikke spurt de berørte

Både Guatemala og Colombia har ratifisert ILO-konvensjon 169 om Urfolk og stammefolks rettigheter. Mens selskapene som eier gruvene er medlem i ICMM – International Council on Mining & Metals.

Dermed har både statene og selskapene forpliktet seg til å respektere urfolksrettigheter. ILO-konvensjonen legger til grunn at urfolk har rett til konsultasjoner før et eventuelt inngrep i deres tradisjonelle områder, samt at inngrep som gruveprosjekt først skal forhåndsgodkjennes av urfolket i området.

Hverken statene eller selskapene har brydd seg om denne retten, konkluderer rapporten.

Ført til voldelige konflikter

De har videre brukt uetiske og feilaktige metoder for å oppnå samtykke fra lokalbefolkningen i forbindelse med ekspansjon av sin virksomhet.

Dette har ført til et høyt konfliktnivå mellom selskapene og lokalbefolkningen, noe som har resultert i grove menneskerettighetsbrudd, som vold, tvangsforflytning og forfølgelse.

Flere menneskeliv har gått tapt i løpet av de 30 årene Cerrejón-gruva og de 10 årene Marlin-gruva har vært i drift.

Opp til Finansdepartementet

Oljefondets hjemmeside kommer det fram hvor mye Norges pensjonsfond har investert i de ulike selskapene.

SAIH mener Oljefondet ikke må investere i selskaper der urfolks rettigheter ikke har blitt tatt hensyn til.

Til NRK sier Oljefondets medieavdeling at det er opp til Finansdepartementet å avgjøre hvor Oljefondet skal eller ikke skal investere.

Rapporten lanseres kl. 1900 i kveld på Kulturhuset på Youngstorget i Oslo.

Marlin-gruva

Marlin-gruva til Goldcorp i territoriet til Mayafolkene Mam og Sipakapense. Den siste tiden har det vært store fredelige protester mot gruvevirksomhet i Guatemala. De har blitt møtt med politivold.

Foto: Pressebilde