Hopp til innhold

Norge «mistet» øy til Finland – Petter Asbjørn kjemper for å få den tilbake

Karasjokingen godtar ikke helt uten videre at Finland har overtatt den beste lakseplassen hans.

Petter Asbjørn Balto

Petter Asbjørn Balto står her på den rundt 100 mål store grenseøya Bálggatsuolu, som ligger rundt 300 meter fra huset til familien. – Dette er norsk jord, hevder han.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– I generasjoner har familien vår drevet garnfiske etter laks på denne øya. Min bestefar gjorde det. Min far gjorde det. Og jeg har gjort det helt siden jeg var barn og frem til 2013, sier Petter Asbjørn Balto (58).

Øya han snakker om heter Bálggatsuolu og ligger oppe i grenseelva Anárjohka i Karasjok kommune i Finnmark. Den rundt 100 mål store øya ligger bare 300 meter fra huset til familien Balto.

Petter Asbjørn Balto

Petter Asbjørn Balto har siden 2013 måttet sette sine garne 4-5 km lenger oppe i elva, og denne plassen er ikke like bra som garnplassen på Bálggatsuolu.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Petter Asbjørn Balto sier han ble sjokkert da han i 2013 fikk beskjed fra det finske fiskerioppsynet at han ikke har lov til å sette garn fra øya, fordi den tilhører Finland.

– Jeg trodde nesten ikke det jeg ble fortalt, sier Balto.

– Alltid vært en norsk øy

Den generelle regelen for grensesetting er at hvis en elv eller bekk danner grensa, så går grensa der hvor dypålen ligger. Dypålen er den dypeste renna i vannfaret.

– Her er det ikke tvil om hvor dypålen går. Det er øst for øya. Det vil si at øya er norsk, argumenterer Balto.

Han har skrevet en klage til Tanavassdragets fiskeforvaltning, som har videresendt den til Fylkesmannen i Finnmark.

Balto skriver blant annet dette i sitt brev:

«I lovverket for garnfisket i Tanavassdraget har det tidligere stått at det er djupålen (oalli) som bestemmer grense for oppsett av garn. Dette står ikke lenger skrevet i de nye reviderte lovtekstene. Jeg har nå vært i kontakt med andre laksebreveiere, som bekrefter at det fortsatt er djupålen som bestemmer grense for setting av garn.»

– Djupålen har alltid vært på finsk side av holmen, påpeker han.

– Øya har lenge vært finsk

Etter at en lokal kvinne klaget inn Petter Asbjørn Baltos bruk av garn på øya, satte fiskeoppsynet i Finland igang en undersøkelse av saken.

Jorma Harlin har i 27 år jobbet i fiskeoppsynet i Karigasniemi i Finland, og han sier at Balto ikke har noen god sak.

Jorma Harlin

Fiskeoppsyn Jorma Harlin.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi i fiskeoppsynet har blant annet sjekket gamle kart helt tilbake i 1975. Disse viser klart at grensa alltid har gått vest for øya, noe som betyr at den er finsk. Det betyr også at familien Balto i minst 40 år har satt ut garn ulovlig på øya, forklarer Harlin.

Den generelle regelen for grensesetting i en elv er at grensa går der dypålen ligger. Det er vel ikke noen tvil om at dypålen her går øst for øya og at den derfor er norsk?

– Jeg vet ikke hvorfor hovedregelen ikke er fulgt her, men det er absolutt ingen tvil om at Bálggatsuolu er finsk. Og det har den vært lenge, sier Harlin.

Mistet øy også i 2003

En stor del av den 736 kilometer lange grensa mellom Norge og Finland deles av en elv, Anárjohka eller Tanaelva.

I 2003 mistet Norge en annen øy til nabolandet, men dette var langt mindre dramatisk enn det som skjedde i 2013. Hendelsen ble imidlertid omtalt både på TV 2, NRK og VG Nett.

Etter tre års inspeksjon fant man nemlig ut at en liten øy, som før tilhørte Norge, egentlig er finsk. Norge gav fra seg denne øya uten kamp.

I praksis hadde verken Norge eller Finland noen økonomiske eller strategiske interesser i øya, som bare er noen titalls kvadratmeter stor.

Endringen var likevel til da den største grenseforandringen mellom de to landene som følge av de regelmessige grenseundersøkelsene som foretas hvert 25. år.

Korte nyheter

  • Ávvudit máilmme girjebeaivvi Lukkari divttaiguin

    Dán jagi ávvuda «Mun Dajan - Foreninga Samiske forfattere» Máilmme lohkanbeaivvi Rauni Magga Lukkari rikkis poesiijain.

    Dat dáhpáhuvvá odne eahkedis Romssa sámi viesus Romssas.

    Lukkari válddii gieskat vuostá gonagasa ánsumedáljja ja Romssa ja Finnmárkku fylkka kulturbálkkašumi. Son lea doaibman girječállin ja girjegoastideaddjin 35 jagi. Son lea maid čállán máŋga prologa festiválaide ja ávvudemiide, ja dasa lassin divttaid ja teáhterčájalmasaid.

    Máilmme girje- ja vuoigŋaduodjebeaivi (maiddái gohčoduvvon máilmme girjebeaivin) lea ON-beaivi mii ávvuduvvo cuoŋománu 23. beaivvi.

    Dát ávvubeaivi mearriduvvui ON oahpahusa, dieđálašvuođa, kultuvrra ja gulahallama (UNESCO) váldočoahkkimis jagis 1995.

    Les på norsk

    Forfatter Rauni Magga Lukkari
    Foto: Anne Olli / NRK
  • Sámediggi doarju Finnmárkku spábbačiekčanbiirre barggu vealaheami ja rasismma vuostá  

    Sámediggi juolluda 400.000 kruvnna doarjjan Finnmárkku spábbačiekčanbiirre prošektii MII-MET-VI.

    Prošeavtta ulbmil lea eastadit vealaheami ja rasismma spábbačiekčama bokte deaivvadanbáikin. Jurdda lea spábbačiekčama bokte hukset lagat oktavuođaid olbmuid ja servodagaid gaskkas Finnmárkkus.

    Doarjja juolluduvvo Sámedikki regionálaovddidanprošeavttaid doarjjaortnegis.

    – Mii iluin doarjut MII-MET-VI. Sámediggi jáhkká ahte prošeakta sáhttá čájehit mo boahtteáiggis sáhttá bargat rasismma ja vealaheami eastademiin. Lea hirbmat buorre ahte aktevra nu go Finnmárkku spábbačiekčanbiire váldá hástalusa duođalažžan ja searvá dehálaš eastadanbargui, dadjá sámediggepresideanta Silje Karine Muotka (NSR).

    Imaštalat go maid MII-MET-VI mearkkaša?
    Dat leat dat vuosttaš sánit prošeavtta čuorvvassániin – davvisámegillii, kvenagillii ja dárogillii:

    Mii leat seamma joavkkus!

    Met olema samassa laakissa!

    Vi er på samme lag!

    I den første cuprunden mellom Alta IF og Kirkenes IF ble MII-MET-VI-prosjektet markert før kampstart.
    Foto: Anders Abrahamsen / Finnmark Fotballkrets
  • Feirer verdens bokdag med Lukkaris poesi

    I år feirer «Mun Dajan - Foreninga Samiske forfattere» Verdens lesedag med Rauni Magga Lukkaris rike poesi.

    Det skjer i kveld på Romssa sámi viessu i Tromsø.

    Lukkari mottok nylig kongens fortjenestmedalje og Troms og Finnmarks fylkes kulturpris. Hun har virket som forfatter og forlegger i 35 år. Hun har også skrevet utallige prologer til festivaler og jubileer, i tillegg til dikt og skuespill.

    Verdens bok- og opphavsrettsdag (også kalt verdens bokdag) en FN-dag som markeres 23. april.

    Det ble vedtatt av generalforsamlingen til FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO) i 1995.

    Loga sámegillii

    Rauni Magga Lukkari
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK