Nordlys legger seg flat – beklager lederartikkel om hårsåre samer

Sterke reaksjoner fra lesere gjorde at Nordlys valgte å korrigere det opprinnelige lederinnlegget, som ble skrevet i debatten om joikakaker.

I Nordnorsk debatt har flere reagert på avisens leder.

Fjellheim sier at kommentarene har gjort sterkt inntrykk.

Deriblant motsvar som ble skrevet av medlem i Norsk kulturråd Maria Utsi (ekstern lenke), og artist Ella Marie Hætta Isaksen.

– Noen har også ringt og fortalt at de gråt, da de leste lederen. Det gjør inntrykk på meg, sier Fjellheim.

Nå legger redaktøren seg helt flat. (ekstern lenke)

I den opprinnelige lederen skrev de blant annet:

«Et slikt krenkelses-hysteri er antakelig mer skadelig for samenes anseelse, enn Joika-kakene noen gang vil være i nærheten av.»

Dette er nå slettet.

• Les også: Fjernet Joika-stunt etter massiv kritikk

– Sårt når det kom fra Nord-Norges største avis

Maria Utsi (39) er tidligere direktør for Festspillene i Nord-Norge. Nå er hun Rådsmedlem i Norsk Kulturråd. Hun er også utdannet teaterviter fra Universitetet i Bergen.

Utsi ble rasende da hun leste lederen i Nordlys.

– Jeg ble fryktelig sint. Jeg opplevde innlegget som belærende og nedlatende.

Det var ekstra sårt for henne at innlegget kom fra Nord-Norges største avis.

Og i tillegg fra lederplass.

– Jeg kunne ikke la det stå uimotsagt. I innlegget prøvde jeg å forklare at min opplevelse, og min virkelighet var ganske annerledes enn deres, sier hun.

– Vi har gjort en feil

Reaksjonene gjorde at avisen valgte å korrigere lederen.

– Vi ser at noen ord og vendinger med god grunn kan oppleves som sårende, og støtende for en god del samer, sier Fjellheim.

Hvilke ord burde ikke vært brukt?

– Vi påstod jo at samer som reagerer på joikaboksene, er fornærmet eller hårsår. Det er ord som ikke burde vært benyttet.

– Vi er oppriktig lei oss for det, sier Fjellheim.

• Les også: Nord-Norges største avis stenger kommentarfeltet etter samehets

– Et steg i riktig retning

Han mener at de rett og slett har forsømt seg.

– Vi har ikke vært oppmerksom nok på hvordan et majoritetsblikk kan støte mot erfaringer og opplevelser, som mange innenfor den samiske minoriteten har fått gjennom diskriminering og hets, sier Fjellheim.

Utsi setter stor pris på beklagelsen.

– Nettopp det at de erkjenner at majoritetens blikk ofte kan bryte mot minoritetens opplevelse av virkeligheten.

– Bare den setningen viser en erkjennelse som er et stort steg i riktig retning, sier hun.

• Les også: – De største samehaterne har roet seg