Hopp til innhold

Nora (64) gråt etter «rasismevedtak» – måtte trøstes av sametingspresidenten

KARASJOK (NRK): Det ble en følelsesfull affære under Sametingets plenumsmøte fredag. Reaksjonene er mange og sterke etter gårsdagens grunneiermøte i Trøndelag.

Nora Marie Bransfjell klemte sametingspresident Aili Keskitalo

TRØSTENDE SKULDER: Nora Marie Bransfjell (t.h.) fikk en lang og varm klem av sametingspresident Aili Keskitalo etter den tårevåte affæren i plenumssalen fredag.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

– Jeg beklager Selbu for at dere skulle komme på kartet enda sterkere i denne sammenhengen.

– Det gjør meg trist, for jeg har mange gode venner i Selbu. Men denne gangen synes jeg de gikk altfor langt, sier en tårevåt Nora Marie Bransfjell (NSR) fra talerstolen.

Under plenumsmøte var Sametinget og personer på talerstolen gjennom hele følelsesregisteret. Rystende, sinne, alternative fakta og rasisme. Dette var blant ordene som ble sagt fra talerstolen av Sametingets politikere.

Det var en dirrende «stå-på» stemning i Sametinget som kunne minne minnene fra fornorskningstiden. Bransfjells tårer kom fort under talen og dette vitnet om at saken hadde satt sine spor.

Omdiskuterte foredragsholdere

Reaksjonene kommer etter gårsdagens grunneiermøte i Selbu. Her var grunneiere fra flere kommuner i Trøndelag invitert. På møtet skulle det diskuteres om «grunneierretten er i ferd med å forsvinne».

Spesielt foredragsholderne Jarl Hellesvik og Karl-Wilhelm Sirkka fra Etnisk og demokratisk likeverd i Norge (EDL) vakte store diskusjoner i de samiske miljøene. EDL ønsker å avvikle samepolitiske lover og ordninger som undergraver likeverdet, ifølge deres nettsider.

Grunneiermøte ved Selbu 6. juni

MØTET: Rundt 100 personer var samlet ved Selbusjøen Hotell- og Gjestegård for grunneiermøtet torsdag kveld.

Foto: Stian Elverum / NEA Radio

Selbu Utmarksråd var én av to arrangører. De har i en mail til NRK skrevet at de stiller seg «helt uforstående til den vinkling og det omfang denne saken har fått». De skriver også at de har opplevd mye grov hets i sosiale medier.

«Selbu Utmarksråd tar sterkt avstand fra alle rasistiske ytringer og vil ikke under noen omstendigheter bli assosiert med hets pga. etnisitet», skriver de.

– Det gjør vondt

Etter at hastesaken var diskutert og enstemmig vedtatt av Sametinget ga sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) en varm og lang klem til Bransfjell. Hun ville ikke stille til intervju på grunn av de sterke følelsene knyttet til saken.

Thomas Åhrén (NSR) er også fra Trøndelag. Han har opplevd saken som en stor belastning som stikker dypt i hjertet. I intervjuet med NRK måtte også han ta til tårene.

– At det skjer i 2019, at det i det hele tatt er lov. At ingen orker å sette en stopp for det gjør vondt.

– Det koker så innvendig at det gjør vondt, sier Åhren.

Thomas Åhrén tok til tårene etter Selbu-saken ble hastesak i Sametinget

PÅKJENNING: – ​​​​​​​ Det stikker i hjertet, sa Åhrén fra talerstolen. Intervjuet med NRK ble også følelsesfull for mannen fra Namdalseid.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

Gikk hardt inn på sametingspresidenten

Sametingspresident Keskitalo sier til NRK at saken var viktig for Sametinget og hele det samiske folket.

Hun trekker spesielt frem det hun beskriver som løgner som ikke kan aksepteres.

– At den samiske personen som ble nektet inngang er intet annet enn rasisme, sier Keskitalo.

Vedtaket ble enstemmig vedtatt av de 32 sametingsrepresentantene.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK