Hopp til innhold

NOAH vil avvikle tradisjonell reinmerking – reineier mener han må merke

Leder i NOAH kritiserer reindriftsnæringen for bruk av tradisjonelle merkemetoder. Reineier Nils-Anders Appfjell (22) mener det ikke fins andre metoder som fungerer.

Nils Anders Appfjell

UENIG: Reineier Nils-Anders Appfjell er uenig i at tradisjonell reinmerking bør avvikles.

Foto: HALLVAR BUGGE JOHNSEN / Privat

Leder i dyrevernsorganisasjonen NOAH, Siri Martinsen, gikk i forrige ukes «Dagsnytt 18» ut mot tradisjonell merking av reinkalver.

Det er forbudt å merke alle andre dyr ved å skjære i dem uten bedøvelse, og det bør også gjelde for rein, for de har akkurat samme smerte- og fryktfølelse som andre dyr.

Leiar i dyrerettsorganisasjonen Noah, Siri Martinsen.

DYREVELFERD: Leder av Noah Siri Martinsen mener at tradisjonell reinmerking bryter med dyrevelferden.

Foto: Ingeborg Undheim / NRK

Martinsen viser til Mattilsynet, som sier at øremerking gir unødig lidelse når det gjøres på sau, og sier at ingen ville finne på å merke katten eller hunden sin på den måten.

Hun mener at fordi det fins så mange andre merkemetoder som er smertefrie, så er eneste grunnen til å fortsette med denne type øremerking tradisjon.

Vi mennesker har tatt oss frihet til å gjøre ganske mye ille mot dyr, og påfører dem store lidelser med nettopp tradisjon som argument, sier Martinsen.

Men vi må alle se på de tradisjonene når vi får økt kunnskap om dyr, deres smertefølelse og deres fryktfølelse og ta hensyn til dette.

NRK forklarer

Hva er et reinmerke?

Hva brukes et reinmerke til?

Reinmerker brukes først og fremst til å vise hvem eieren av reinen er. Snittene i reinens ører viser hvem som eier reinen, og dette eierforholdet følger reinen gjennom hele livet.

Hvordan ser et reinmerke ut?

Reinmerker er snittkombinasjoner i begge ørene på reinen. Merkene har et hovedsnitt og et tilleggssnitt innenfor hovedsnittet. For hvert snitt finnes et eget ord som beskriver typen snitt og hvor på øret snittet er.

Må alle reineiere ha reinmerke?

Reindriftsloven sier at all rein innenfor det samiske reinbeiteområdet skal merkes med snitt i øret med eierens registrerte merke. Alle samer som eier en del av en siida, har rett til å ha reinmerke.

Hvordan får man et merke?

Før et reinmerke tas i bruk, skal det godkjennes av en merkenemnd. Ofte avleder merker fra familiemerkets hovedutforming eller hovedsnitt. Man kan derfor se hvilken familie eieren hører til ved å se på merket. Merker kan også arves etter at eieren går bort, da er det vanligvis barn eller barnebarn som arver det. Reinmerket skal ha en slik form at forveksling eller misbruk ikke kan finne sted.


Må alle rein merkes?

Reindriftsloven fastslår at all rein i det samiske reinbeiteområdet skal merkes med eierens merke innen 31. oktober samme år som den er født.

Klips, klave eller hårmerking kan også brukes som midlertidig merke i situasjoner der eiendomsretten endres, eller om det er behov for midlertidig merking inntil reinen merkes med snitt i ørene.

Kilde: NDLA og Statsforvalteren

– Betyr mer fysisk kontakt

Reineier i Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt og styremedlem i NRL Ungdom, Nils-Anders Appfjell, er uenig i at tradisjonell merking er gått ut på dato.

Først og fremst så tenker jeg jo at det er ikke fins et fullverdig alternativ for tradisjonell merking av rein, da det er for mange ulike merker med ulike eiere som man ikke klarer å skille på noen annen måte enn ved tradisjonelle reinmerker.

Han argumenterer for at andre merkealternativer som fargekoder, klave eller mikrochip heller ikke er optimalt for dyrevelferden.

Du må ha mye fysisk kontakt med reinen før du greier å finne ut av hvem eieren er, og det mener jeg at er en større påkjenning for reinen enn det å skjære i øret deres en gang og bruke kikkert resten av reinens liv for å finne ut hvem eieren er.

Nils Anders Appfjell merker

MERKING: Nils-Anders Appfjell merker en reinkalv under kalvemerkinga.

Foto: Privat

Appfjell er skeptisk til påstanden om at reinen lider når den blir merket på tradisjonelt vis.

Man ser jo ikke på reinen, etter at den e blitt skåret i ørene, at de er såret eller skadet på noen måte.

Han viser til at næringen fra før også har gjort tiltak for å hindre at dyret skal lide mer enn nødvendig under merkinga.

Mener du at tradisjonell reinmerking bør avvikles?

Det kommer for så vidt også fram i forskriften om reinmerker, at det er ikke lov å skjære mer enn én tredjedel av øret til reinen av hensyn til dyrevelferden.

Det betyr at noen gamle øremerker, som kuttet mye av øret, ikke lenger kan brukes.

I forskriften sies det også at merkenemnda skal påse at reinmerker ikke har så mange snitt at det ikke er dyrevelferdsmessig forsvarlig.

Merking skal og skje under forsvarlige vær- og temperaturforhold, slik at dyret ikke utsettes for unødige lidelser.

Les også: Tøff hverdag i reindrifta påvirker barn og unge

Kai Emil Anti, Sara Lea Gaup, Sara Elise Eira, Jovnna Mihkkal Utsi
Kai Emil Anti, Sara Lea Gaup, Sara Elise Eira, Jovnna Mihkkal Utsi

Mener det bør avvikles

Martinsen mener at det beste hadde vært å avvikle all bruk av tradisjonell merking til fordel for en smertefri metode.

– Hva slags metoder sammenlignet med det å skjære med kniv uten bedøvelse er bedre skal jeg ikke uttale meg om, men jeg vet hvert fall om merkemetoder som er langt mindre smertefulle enn det.

NOAH lover å svare på høringen til det nye forslaget til reindriftsloven for å ta opp dyrevelferd. Martinsen kritiserer at dyrevelferd ikke er prioritert mer i forslaget.

Merking av rein

VIL HA EN SLUTT: Denne type merking ønsker Siri Martinsen å få en slutt på.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Selv om dette handler om dyr så er ikke dyrevelferd nevnt i hovedområdene. Økonomi, kultur og økologi er nevnt, og så er dyrevelferd for rein bare nevnt helt nederst.

– Hvis man mener alvor med dyrevelferd, så må det komme sterkere fram i loven. Og denne type smertepåføring som man vet at dyr lider av, og som man har alternativer til, det må næringen selv også gå inn for å avvikle.

Les også: – Reineiere bør akseptere moderne krav til dyrevelferd

Merking av rein
Merking av rein

Fokus på feil ting

Nils-Anders Appfjell viser til at det per dags dato ikke finnes et mikrochip system som fungerer for reindriften.

Hvis man går over til å bare bruke mikrochip, så må du og ha teknologi som man kan drive samisk tradisjonell reindrift som det drives i dag, og det fins ikke.

Mye av reindriften i dag tar sted i øde områder med dårlig dekning, som gjør at det ikke vil være mulig å skanne mikrochipen og finne eieren like enkelt som man kan med tradisjonelle øremerker.

Nils Anders Appfjell med rein

FYSISK KONTAKT: Selv om reinen avbildet er glad i kos, mener Nils-Anders Appfjell at andre rein ikke er like begeistra.

Foto: HALLVAR BUGGE JOHNSEN / Privat

– Da må du jo holde reinen og skanne inn hver rein for at du skal få inn den dataen. Dette betyr merarbeid, samt mer fysisk kontakt med reinen så du får skanna inn all informasjonen.

Selv om Nils-Anders Appfjell ikke er enig i at den tradisjonelle merkemetoden skal avvikles, er han likevel glad for at reindriften har NOAH på sin side for å ta vare på dyrevelferdssaker.

Men jeg synes det blir feil å ta denne kampen mot tradisjonell merking av rein framfor å ta andre problemer vi har i reindriften som går ut over dyrevelferden.

Les også: Mats kan bli tvunget til å bryte med en flere hundre år gammel familiearv

Mats Jonas Pavall i reingjerdet
Mats Jonas Pavall i reingjerdet

Korte nyheter

  • Reindriftsmillionær konkurs

    Millionær Thor Aage Pedersen sitt selskap «Brunbjørn as» ble denne uken slått konkurs av eierne. Pedersen har bygget sin formue på slakt av rein i Finnmark.

    Pedersen har flere økonomiske utfordringer. Skatteetaten har tatt pant i en leilighet i Sandvika tilsvarende 7,6 millioner kroner.

    Pedersen har lagt ut leiligheten i Sandvika og en Bugatti sportsbil til 40 millioner kroner ut for salg.

    Brunbjørn hadde i 2021 40 ansatte, som nå mister jobben. Selskapet hadde i 2021 en omsetning på 204 millioner kroner, et resultat før skatt på nesten 16 millioner kroner og eiendeler for 75 millioner kroner, skriver Dagens Næringsliv.

    Pedersen har bygget sin formue gjennom sitt slakteri for rein i Tana.

    Thor-Aage Pedersen
    Foto: Eilif Aslaksen / NRK
  • - Vi må stoppe samehetsen, sier varaordfører

    – Jeg klarer ikke lenger sitte stille og se på hetsen, hatet og hverdagsrasismen som rettes mot samer, skriver varaordfører i Rossen tjïelte/Røros kommune, Christian Elgaaen i en kronikk i avisen Fjell-Ljom.

    «Hets og diskriminering av samer fører til en rekke problemer. Blant dem er psykisk og fysisk uhelse. Samiske ungdommer rapporterer om at de må stå til ansvar for saker og konflikter som har pågått over flere år, og som de åpenbart ikke har noe ansvar for. Andre skjuler sin samiske identitet og unngår å fortelle at de er samiske.»

    Elgaaen foreslår ingen konkrete tiltak, men oppforder allikevel alle til å slutte med hets og diskriminering.

    –Jeg håper vi alle i fellesskap kan bidra til det.

  • Neavroe-blussem Plassjesne vöötjih

    Jååktan iehkeden almetje nænnoesti dïhte edtji neavroe-blussem Plassjen jarngesne vuetjedh. Almetje pollisese bïeljelamme, dan åvteste dïhte lea ïskeres moeregåetide goh leah jarngesne, pollise Twitterisnie tjaala.

    Det er boplikt i hele Røros sentrum
    Foto: Frode Søreide / NRK