Hopp til innhold

Drømmer om en gratis tur rundt månen

Nils Per Henrik Sara (42) vil oppleve verdensrommet, men tanken på å ikke returnere til barna bekymrer han litt.

Nils Per Henrik Sara

DRØMMER: Nils Per Henrik Sara ble aldri jagerpilot. Det var det han drømte om å bli som ung skihopper. Å bli med et romfartøy, som kan oppnå en fart på 10 000 km/t, er da kanskje enda bedre.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Russeren Jurij Gagarin ble historisk den 12. april i 1961, som det første mennesket som dro ut til verdensrommet.

60 år etter drømmer fembarnsfaren, Nils Per Henrik Sara, om å bli den første samen og nordmannen i verdensrommet.

Nils liker fart og spenning, men mest av alt liker han å følge sine drømmer.

– Jeg har alltid drømt om å bli en jagerpilot, men slik gikk det ikke. Kanskje jeg får oppfylt denne drømmeturen, sier Sara.

Han er én av 500 000 søkere som har søkt på én av åtte gratisbilletter til verdensrommet.

Billionær tilbyr åtte gratisbilletter

Den japanske billionæren Yusako Maezawa søker etter åtte medpassasjerer til «Dearmoon-project».

Først ville han tilby billettene kun for artister, men ombestemte seg slik at flere kunne søke.

Til slutt endte han opp med kun to vilkår.

– For det første skal vedkommende være en person som utfordrer seg selv, hjelper andre mennesker og bidrar til å løfte samfunnet han lever i. For det andre skal personen hjelpe de andre under ferden, sier Maezawa i en reklamefilm om Dearmoon-prosjektet (ekstern lenke).

Før denne Dearmoon-turen skal Maezawa dra til verdensrommet allerede i desember med et russisk romfartøy, ifølge Roscosmos (ekstern lenke).

Dearmoon tweet

SKJERMDUMP: Dearmoon Twitter, skjermdump dato 020621, klokkeslett 13.11

Foto: Dearmoon / Twitter

Verdens kraftigste fartøy

Spacex-eier og direktør Elon Musk har som mål å kunne tilby kommersielle turer for privatpersoner i 2023. Han har sagt til CNN at det blir vanskelig å rekke den tidsfristen.

– Romfartøyet frakter menneskene rundt månen. Aldri før har et menneske vært så langt ute i verdensrommet i det 20. århundre, sier Musk i reklamefilmen.

Dear Moon project

DEAR MOON: Japanske billionæren leter etter åtte medpassasjerer til verdensrom-prosjekt.

Foto: Dearmoon

SpaceXs Starship-romskip, som Musk vil transportere turister til månen og tilbake til jorda, er en av verdens kraftigste fartøy som noensinne er utviklet. Med den kan man frakte mer enn 100 tonn til verdensrommet.

Ferden varer i seks dager.

– Bare å hylle dersom han blir første nordmann

NRKs korrespondent i Washington DC Lars Os er i fyr og flamme over at den første nordmannen kan være på tur til verdensrommet.

– Hvis Norge får den første samen og nordmannen i verdensrommet, så er det ikke noe annet enn å hylle vedkommende. Jeg skulle gjerne ha vært med på den sjøl, sier Os.

Men en tur til verdensrommet er ikke helt ufarlig.

Lars Os

DIGER BOMBE: NRK-journalist Lars Os vil hylle Sara dersom han er så heldig å bli plukket ut.

Foto: NRK

– Når en romrakett skal skytes opp fra jorda, så sitter du faktisk oppe i en diger bombe som blir antent for å komme deg opp, sier han.

Men journalisten er overbevist om at Spacex ikke vil sende privatpersoner til verdensrommet, dersom sikkerheten ikke er godt nok ivaretatt.

Barna er i tvil

42-åringen fra Kautokeino har snakket med to av sine fem barn om turen.

De har ulike meninger om far skal dra eller ikke.

– Den eldste sier at det ville vært kult dersom pappa drar, mens en av de yngre er litt i tvil. Han vil ikke at jeg skal dra, sier Sara.

Han har kommet videre til andre runde av søknadsprosessen, som er delt inn i fem runder.

– Det er mange tanker som jeg har gått og tenkt på. Dette er noe jeg virkelig vil, sier han.

Nils Per Henrik har skrevet en e-post etter påmelding, og fortalt hvorfor han søker.

– Samer er lenge blitt sett ned på, derfor håper jeg turen vil løfte det samiske folket i Norge, sier Sara.

Tredje steget er å utdype oppgaven enda mer. Deretter er det et videointervju. Siste steget er det avgjørende intervjuet, som også inneholder medisinsk test.

Offentliggjøring av de åtte utvalgte skulle etter planen skje i slutten av mai. Dearmoon-prosjektets ansvarlige melder at de har utsatt fordi enkelte søkere har støtt på vanskeligheter under søknadsprosessens andre steg.

DearMoon tweet

SKJERMDUMP: Dearmoon Twitter, skjermdump dato 020621, klokkeslett 13.10

Foto: Dearmoon / Twitter

NRK har forsøkt å få et intervju med dem som er ansvarlige for Dearmoon-prosjektet, men vi har så langt ikke lykkes med å få de i tale.

Korte nyheter

  • Lulli-Norga stuorru Sámedikkis: – Sáhttá leat hástalus

    Sámedikki jienastuslohku lea sturron váile 3000 olbmon guovtti jagis.

    Dat maid mielddisbuktá ahte Ávjovári válgabiire massá mandáhta Lulli-Norgii.

    – Dál lea nubbi áigodat go Ávjovárri massá mandáhta válgabirii gos leat stuorra gávpogat. Dál lea nu ahte Lulli-Norga válgabiire lea dat stuorámus válgabiire Sámedikkis, ja dat sáhttá leat hástalus go dat lea dat guovlu mii lea olggobealde daid Sámi guovlluid.

    Nu lohká Maren Benedicte Nystad Storslett (NSR). Son lea válljejuvvon diggái Ávjováris.

    – Mu mielas lea hástalus ahte mis lea váttis dáppe rekrutteret olbmuid dan jienastuslohkui. Mii diehtit dieđusge ahte dáppe lea veahá stuorát potensiála, muhto mis lea maid dušše vissis potensiála dan olmmošlogu ektui. Mii boahtit oalle jođánit juksat dan bajit robi, lohká Nystad NRK:ii.

    Sámedikki dievasčoahkkinjođiheaddji, Tom Sottinen (Bb) lohká ilolaš go jienastuslohku stuorru.

    – In heađástuva go jienastuslohkku stuorru, in eisige. Ahte olbmot háliidit searvat válggaide Sámediggái ja beassat jienastit, čájeha ahte háliidit searvat Sámi demokratiijai, muitala Sottinen.

    Loga ášši dárogillii dás:

  • Ávžžuhit geavahit 184 miljárdda buoridit Davvi-Norgga johtalusa

    Davvi Norgga ođđa johtolatplánas ávžžuha Stáhta geaidnodoaimmahat geavahit 184 miljárdda ruvnnu buoridit Davvi Norgga johtalusa.

    Muhto Davvi-Norggamáđii huksen Fauskes Romsii ii leat ekonomalaččat gánnáhahtti 281 miljárdda huksengoluiguin, oaivvilda Ruovdemáđiidirektoráhtta, ja nu ii ávžžutge hukset dan. Lassin das livčče heajos váikkuhusat lundui, birrasii, dálkkádahkii ja boazodollui. Dála ruovdemáđijat Nordlánddas ja Ofuohtas ávžžuhuvvojit buoriduvvot mealgat.

  • – Lip mij láddáduvvamijn barggam Divtasvuonan?

    Vuonarijka Sámemisjåvnå guovllojådediddje Gasska- og Lulle-Vuonan Øyvind Fonn guossidij Ájluovtav Hábmera suohkanin vásse vahko, ja lågådaláj Sámemisjåvnå barggohiståvrå birra Divtasvuonan jages 1935 gitta udnátjij.

    Dábálattjat gå Sámemisjåvnnå l Ájluovtan la siján evangelak tjåhkanibme biednadåben Elimin. Valla dán bále usjudallin Árrana siegen tjadádit tjåhkanimev masi luluj almulasj berustibme, dan diehti gå la muddo såbadimijn, ruopptot histåvråjda gehtjadit ja gæhttjat mij la dáhpáduvvam, subtsas Fonn.

    – Mij viessop ájgijn såbadusájn, árvvaladdamijn ja dåbdijdimijn, ja de mij gal vierttip álgget ållu várrogisát. Mij subtsastip iehtjama bargos mijá vuojnnemguovlos. Ja de gatjádijma rabás gatjálvisáv lågådallamin; lip mij láddáduvvamijn barggam Divtasvuonan?

    Fonn subtsas gå institusjåvnåjn barggin de lij dallusj ájádallam ahte da máná majt oattjojga sijá huvson galggin bajedit ja åhpadit Vuonarijka modella ja vuoge milta.

    – Juska lij huvso diehti, de lij duodaj vuona dábij milta. Nav vaj sáme perspektijvva jali identitiehtta máhtij buorebut várajda váldeduvvat. Duohtavuoda- ja semadimkommisjåvnå diedádusán tjuodtju sivilisering ja kultivering vuona mærráj milta lij oasse huvsos, ja dássta láddáduvvam tjuovoj. Dánna ij la nammadum makkirak konkrehta institusjåvnnå, valla vierttip ájádallat dasi mij aj oassálastijma dánna, javllá Fonn.

    Fonn buojkot skåvlå dile birra Fredly-institusjåvnån, gånnå åhpadijga dárogiellaj, jur gåk skåvllåpolitihkka lij dalloj, ja dat lij ham dárojduhttem.

    – Ja jus biedna l dárogiellaj, la dat aj vuohke gåktu dárojduhttá – gå ep guovtegielakvuodav duodastip, duoddi sån.

    – Lijma máhttám ietjáláhkáj tjoavddet majt dalloj dahkin, hæjttá Fonn.

    Åvddålijguovlluj sihtá Sámemisjåvnnå vásádusáj ja histåvråj birra gullat, ja sij båhti vas Hábmerij jage duogen.

    Gulldala ienebuv dánna.

    Odne mii oažžut guossái juoigi gii galgá searvat Norske Talenter gilvvuide, šoš! Ánne Márjá áigu hástalit Kolbjørna, máhttá go son muhtun sámegiel doahpagiid? Odne gullo maid julevmagasiidna, dii 12.04.