Forsker og professor i samisk språkvitenskap, Nils Jernsletten, døde i går etter en sykdomsperiode. Han ble født i 1934 i Tana, og ble 77 år.
Far for samisk ved Universitetet
Jernsletten var den første som ble ansatt i samisk språk ved Universitetet i Tromsø på midten av 70-tallet. Inntil 1983 var han den eneste ansatte i dette språket, med ansvar for undervisning og faglig virksomhet. Han har dermed lagt grunn for samisk som fag ved Universitetet i Tromsø.
Han var også første professor i samisk språk ved det samme Universitetet.
Harald Gaski
Foto: Eilif Aslaksen / NRKHarald Gaski minnes Jernsletten som en inkluderende foreleser.
– Jeg husker hvor flink han var til å dele tankene sine med de få studentene han hadde. Jeg var selv en ung student på den tiden. Vi fikk følelsen av at vi var viktige i oppbyggingen av det samiske samfunnet, sier Gaski i sitt minneord om Jernsletten.
GULDAL (på samisk):
Viktig for samisk samfunnsutvikling
Juho Niillas hadde også vært samepolitisk engasjert siden 1960-tallet. I 16 år satt han som medlem i Samerettsutvalget. Hans engasjement i utvalget la noe av grunnlaget for sameloven og Sametinget.
I Sametingets første periode, 1989–1997, ble Jernsletten valgt inn for Midt-Troms valgområde. I årene 1969–71 var han formann i Tromsø Sameforening.
I 1965–73 var Jernsletten formann i Nordisk Sameråds Norges seksjon.
Kommandør av St. Olav Orden
Fra 1986 var Jernsletten prosjektleder og språklig ansvarlig for prosjektet «Nordsamisk bibelomsetting». Han var også den første lederen for Samisk kirkeråd i 1992.
Jernsletten ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 2005. Ordensrådet la vekt på Jernslettens betydelige bidrag til Den norske kirke som tolk, informant og ressursperson.
I tillegg skrev han både fag–og skjønnlitteratur på samisk. I 2006 ble han utnevnt til æresmedlem i Samisk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening.
Juho Niillas, Nils Jernsletten, etterlater seg kone og fem barn.
