Over 200.000 barn, unge og voksne som var under omsorg til trosbaserte institusjoner eller staten ble mishandlet.
De ble blant annet utsatt for voldtekt, tvangssterilisering og bruk av elektrosjokk.
Nå lover New Zealand at det vil komme tiltak og en formell unnskyldning.
– Medfølelse og forståelse må til
– En unnskyldning er bare ord, sier Tu Chapman.
Hun tilhører maori urfolket i New Zealand, som maoriene selv kaller Aotearoa.
Chapman ønsker mer enn bare en unnskyldning.
– Vi ønsker å se hva som skjer videre med denne rapporten. Medfølelse og forståelse må til før en unnskyldning kan bli gitt til ofrene, sier Tu Chapman.
Nylig ble den omfattende rapporten, «Whanaketia», presentert for New Zealands parlament.
Den avdekket dystre funn om hvordan unge og sårbare i over 70 år har blitt misbrukt fysisk og psykisk.
Pågår enda
Kathleen Coster var også offer for statens mishandling i flere år.
Hun mener at overgrepene fortsatt pågår.
– Jeg sliter med å forstå hvordan vi kan se på dette historisk, når barn i dag blir fortsatt tatt fra sine familier og sendt på «boot-camps», sier Coster.
Boot-camps er en slags militærleir som har skapt mye debatt i landet den siste tiden. Ni av ti ungdommer der er nemlig Maori, ifølge Radio New Zealand.
– Hvordan kan du be om unnskyldning og legge noe på bordet, hvis du fortsatt lar det skje i dag, spør Coster.
Statsminister, Christopher Luxon, har varslet at han skal komme med en unnskyldning 12. november.
– Må dokumenteres
Det er ikke tilfeldig at stadig flere rapporter om statlige myndigheters undertrykkelse av urfolk, nå kommer frem.
Det mener rektor ved Samisk høgskole, Liv Inger Somby,
Hun var også medlem av Sannhets- og forsoningskommisjonen, som i fjor leverte sin rapport til Stortinget med en knallhard dom om hva samer og andre minoriteter har vært, og fortsatt blir utsatt for.
I den over 700 siders lange rapporten ble det fastslått at fornorskningspolitikken har hatt alvorlige konsekvenser for samer, kvener og skogfinner.
Somby tror at urfolk i hele verden selv har et sterkt ønske om at uretten, som har skjedd gjennom flere hundre år, må dokumenteres fra urfolksperspektiv.
– Jeg tror at urfolk i dag kjenner godt på hvor hardt diskrimineringen og rasismen har vært. Og hvordan majoritetssamfunnet systematisk har presset urfolk, sier hun.
– Vi har urfolksledere, urfolkspolitikere og urfolksungdommer som er opptatt av at historien skal dokumenteres, legger hun til.
Dystre tall
Hun understreker likevel at de dystre tallene og den harde sannheten som rundt behandlingen av urfolk ved internatskoler, ikke er noe nytt.
- Les også: I Canada ble det funnet levninger av 751 personer, de fleste barn, ved en tidligere internatskole.
– Det er ikke første gang vi hører slike tall, men vi trenger mer av disse forskningene og undersøkelsene. Vi trenger at historiene fortelles fra urfolksperspektiv, og videre til storsamfunnet, sier Somby.
Skal granskes i flere land
I Sverige og Finland har det nå også blitt satt i gang en sannhetskommisjon. Den skal granske forholdet mellom samene og de respektive statene. Rapporten skal leveres innen 1. desember 2025.
– Fremtiden er like mørk som den alltid har vært, hvis man ser på alle kampene urfolk kjemper i dag for sine rettigheter, sier Somby.
– Jeg er spent på hvordan de nordiske landene følger opp kommisjonens rapporter som nå er utgitt på norsk side, og som snart kommer fra Finland og Sverige, avslutter hun.
Hei!
Har du tanker om saken du har lest eller innspill til andre ting vi bør sjekke ut? Send meg gjerne en e-post!