Hopp til innhold

Minimalt med samepolitikk på Ap-landsmøtet

Verken partilederen, nestlederen eller partisekretæren i Arbeiderpartiet nevnet sametingsvalget med et eneste ord i sine landsmøtetaler. Partiets samepolitikk ble heller ikke tatt opp i talene.

Debatten ledes av Thor Thrane. Deltakere er Vibeke Larsen, Ronny Wilhelmsen og Runar Sjåstad.

Er samepolitikk usynlig på Ap-landsmøte?

Dette ble temaet i nett-tv debatten her på nrk.no/sapmi da presidentkandidat Vibeke Larsen, førstekandidat i Nordre valgkrets, Ronny Wilhelmsen og fylkesordfører Runar Sjåstad møttes.

– De store linjene

– På landsmøtet er det store linjene trukket. Det er den norske modellen, og hvordan vi fortsatt kan sikre de svake gruppene inn i den norske modellen. Dette må vi ha hovedfokus på fordi høyresiden ikke vil sikre alle gruppene i Norge, og deriblant er samene en av disse, sier Vibeke Larsen.

Presidentkandidaten mener også at samene er og har vært synlige på landsmøtet.

Ronny Wilhelmsen mener det er veldig bra at Ap i sitt stortingsvalgprogram har et kapitell om urfolk og minoriteter.

– Vi må også tenke på hva som er alternativer; jo, det er en regjering med Frp. Dem vil faktisk legge ned Sametinget, sier han.

– Ikke viktig å bruke selvbestemmelse

I nett-tv debatten ble også deltakerne konfrontert med at Aps nestleder Helga Pedersen ikke vil bruke begrepet selvbestemmelse.

Fylkesordfører Runar Sjåstad i Finnmark synes ikke det er viktig at den øverste ledelsen i Ap ikke bruker dette begrepet.

– Det som er viktig, er at vi selv går ut og forteller hva man legger i det, og hva man vil oppnå med det. For å gjennomføre samepolitikken også i Norge, så er Arbeiderpartiet den beste garantisten. Det har vist i praksis, og det tror jeg man klarer fremover også uavhengig av begrepsbruk, sier Sjåstad.

– Ikke partiledelsen oppgave å forklare

Han mener også at det ikke er partiledelsens oppgave å forklare selvbestemmelse.

– Det er sametingsgruppa som velger å bruke det ordet, og som har ansvaret med å forklare velgerne hva man vil oppnå med samepolitikken. Det tror jeg dem gjør på en utmerket måte, sier Sjåstad.

Han innrømmer selv at han har vansker med å bruke begrepet.

Fylkesordføreren sier at det ikke er snakk om en nedprioitering av samepolikken når partiledelsen ikke bruker begrepet.

Ronny Wilhelmsen skal gå til valg med løfte om å «arbeide for gjennomføringen av samisk selvbestemmelse».

– At partiledelsen ikke vil bruke det ordet, er et valg dem har gjort. Da er det vår oppgave å delta i debatten sånn at dem skjønner det at dem må bruke det ordet etter hvert, sier Wilhelmsen.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.