Hopp til innhold

Trakk kniv mot laksefisker

Elvebåter med finske laksefiskere kjørte ned en svensk fluefisker i Tanaelva. Episoden tilspisset seg og det oppsto nesten masseslagsmål. En av de finske roerne trakk også kniv.

- Det har vært små provokasjoner fra finske roere før. Første gang for tre år siden og noe i fjor. En av dem sa til meg «I am sami, we have the rights.» En som snakket svensk, sa at jeg kunne reise hjem til Sverige. Slikt er lite hyggelig, forteller Bertil Eliasson (62) til avisen Finnmarken  .

Slo seg til blods

Svensken fisket i Storfossen i Tanaelva forrige uke. Selv om han sto på land, ble han påkjørt av en elvebåt fra finsk side. Han slo hendene til blods da han forsøkte å ta seg for.

Fluefiskerne på norsk side forteller til avisen at de blir forsøkt presset bort.

- Nå håper vi at norske og finske myndigheter sammen kan ordne opp, sier Eliasson.

Trakk kniv mot fluefisker

Aftenpostens reiselivsjournalist, ivrig laksefisker og karasjoking, Jan Gunnar Furuly (42) var selv innblandet i konflikten på Tanaelva.

- Det var rett og slett ikke mulig å fiske. Opptil tre båter sto bakkende midt i stryket rett ved land i lang tid. Så gikk de opp snudde og sakte rodde nedover helt ved land. Til slutt ble jeg så irritert at jeg kastet flua over snørene deres, i håp om at de skulle skjønne at nok var nok. Da trakk en av roerne kniven og kjørte den demonstrativt fast i ripa. Men de trakk seg ikke bort, fortelle Furuly.

Båt-angrep

Både Furulys og båtfiskernes redskap forsvant i strykene nedover Tanaelva.

- Da ble de rasende og kjørte båten opp på land kloss inntil meg. Bertil ble truffet og ramlet. Bare sekunder etter kom det tre nye båter fra finske side. I alt var det 7-8 truende finlendere rundt meg. Fra norsk side strømmet det på med fiskere av flere nasjonaliteter. Jeg forsøkte å snakke finlenderne til fornuft på engelsk, men det skjønte de lite av. Men da jeg snakket samisk til dem, ble de tydelig overrasket og roet seg ned etter hvert, forteller Furuly til Finnmarken. 

Korte nyheter

  • «Stjålet»-skuespiller: – Alt er fra ekte hendelser

    Loga sámegillii.

    – Alt er laget fra ekte hendelser. Det er det livet samer må tåle på svensk side av Sápmi.

    Det forteller skuespiller, artist og reindriftsutøver Simon Issat Marainen. Han spiller Olle i filmen Stjålet, som nå er på topp ti i 71 land.

    Filmen tar for seg reindriftsmiljøet i Nord-Sverige, og splittelsen mellom sáme og andre innbyggere som mener samene har skylden for alt vondt.

    – Mye inngrep, rasisme, du blir ikke tatt på alvor, du føler deg oversett, og det har konsekvenser for din psykiske helse.

    Slik beskriver Marainen situasjonen, både på svensk side og ellers.

    – Samiske næringer er undertrykket på svensk side, spesielt reindrifta, mener han.

    – Det var spesielt å se filmen. Jeg er meget fornøyd med resultatet. Sterke følelser, og i filmen ser man mye som kjennes sterkt, når en ser alt en reindriftsutøver må tåle.

    Gula olles jearahallama dás.

  • «Suoládeapmi»-neavttár: – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon

    Les på norsk.

    – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon. Dat lea dat duohta eallin maid sápmelaš šaddá gierdat dáppe ruoŧabeale Sámi.

    Dan muitala neavttár, artista ja badjeolmmoš Simon Issát Marainen. Son neaktá «Olle» «Suoládeapmi»-filmmas, mii dál lea logi buoremusaid gaskkas 71 riikkas.

    Filbma govvida Davvi-Ruoŧa boazodoallobirrasa ja mo badjeolbmot ja eará ássit leat juohkásan, go eará ássit oaivvildit ahte buot mii lea heittot, lea sápmelačča sivva.

    – Ollu sisabahkkemat, ollu cielaheapmi, olbmot eai váldde du duođas, don dovddat iežat badjelgehččojuvvon, ja dat čuohcá psyhkalaš dearvvašvuhtii.

    Nu govvida Marainen dili, sihke ruoŧabeale ja maid eará guovlluin.

    – Sámi ealáhusat leat hui badjelgehččojuvvon ruoŧabeale, goit boazodoallu, oaivvilda son.

    – Lei hui erenomáš oaidnit filmma. Mun lean hui duhtavaš bohtosiin. Garra dovddut, ja doppe leat hui ollu áššit mat čuhcet garrasit olbmuide, go oaidná visot daid áššiide maid boazovázzi šaddá gierdat.

    Gula olles jearahallama dás.

    Simon Issát Marainen er en av deltakerne i SGP
    Foto: NRK / Danil Roekke
  • Measta 3 miljovnna olbmo ožžo ruđa NAVas 2023:s.

    Les på norsk

    2,8 miljovnna olbmo, mii lea bealli Norgga álbmogis, ožžo doarjaga Navas unnimusat oktii 2023:s. Dasa lassin ledje 105 000 olgoriikkalačča geat ožžo ruđa Navas.

    - Eatnašat mis vuostáiváldet ruđa Navas oktii dahje máŋgii eallimis, ja diimmá jagi oaččui bealli álbmogis ruđa Navas unnimusat oktii. Dat muitala maid Nav mearkkaša servodahkii ja olbmuide, dadjá bargo- ja čálgodirektevra Hans Christian Holte.

    Nav máksámušat olbmuide geat orrot Norggas lassánedje 8,9 proseanttain ovddit jagi ektui, lassáneapmi lea 46,6 miljárdda ruvnnuin

    - Eanet buozalmasjávkan ja eanet penšunisttat lasihedje buohcanruđaid ja boarrásiidpenšuvnna mávssuid. Bargočielggadanruđat ja bargonávccahisvuođadoarjja lassánedje, ja go šattai čavga bargomárkan 2023:s, de mávssii Nav unnit beaiveruđaid 2022 ektui, dadjá Holte.

    Oktiibuot 583 miljárdda ruvnno ovddas maid NAV mávssii olbmuide 2023, manai 10,6 miljárdda olbmuide geat orrot olgoriikkas. Dát lea 1,8 proseantta ollislaš supmis.

    Nu čállá Nav.