Hopp til innhold

– Det har vært mange sterke historier

Første juni får Stortinget overrakt Sannhets – og forsoningskommisjonens rapport om fornorskning og dens virkninger. Men ikke alle tror at rapporten vil skape forsoning.

Liv Inger Somby

Liv Inger Somby, her sammen med Dagfinn Høybråten. Kommisjonen er ledet av tidligere statsråd Dagfinn Høybråten.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Det er noen veldig sterke historier, sier Liv Inger Somby med bristende stemme, før hun tørker noen tårer.

Somby er en av de tolv kommisjonsmedlemmene som siden 2018 har kartlagt hvordan fornorskningen har preget folk.

Håper ting bedrer seg

Somby håper at politikere følger opp og jobber med de tiltakene som kommisjonen kommer til å foreslå.

– Vi håper at nasjonale myndigheter og institusjoner tar ansvar og jobber for å bedre hverdagen til disse minoritetene. Uansett om det er det er snakk om språk eller rettigheter generelt, det viktigste er at de blir hørt.

Somby mener fornorskning fortsatt skjer i samfunnet.

– Vi ser ofte mediesaker hvor minoritetsfolk opplever ubehageligheter på grunn av bakgrunnen sin.

NRK forklarer

Hva er Sannhets- og forsoningskommisjonen?

Gransker fornorskingspolitikk

Sannhets- og forsoningskommisjonene er en statlig kommisjon som gransker konsekvensene av fornorskingspolitikken og urett overfor samer, kvener, norskfinner og skogfinner.

Det har de blant annet gjort ved å invitere berørte grupper til åpne møter og ved å samle inn personlige historier.

Kommisjonen ble opprettet av Stortinget i juni 2018, og er ledet av tidligere statsråd Dagfinn Høybråten.

Den 1. juni skal kommisjonen levere sin rapport til Stortinget. Rapporten skal blant annet ta opp virkningene av fornorskingspolitikken i dag.

I tillegg vil kommisjonen foreslå tiltak som bidra videre forsoning mellom minoritetene og staten.

Store forventinger møtte Sannhets- og forsoningskommisjonen

Færre tror på kommisjonens arbeid

Chr. Michelsens Institutt (CMI), har i samarbeid med Universitet i Bergen gjennomført tre landsomfattende spørreundersøkelser om folk sine forventninger til kommisjonen.

Ifølge undersøkelsene er det imidlertid en merkbar nedgang blant de som tror at kommisjonens arbeid har betydning for forsoning mellom minoritetene og staten.

I mai 2021 svarte tre prosent av de ca. 2000 menneskene som deltok, at de trodde at kommisjonen i «svært stor grad» har betydning for forsoning mellom partene. 16 prosent svarte «i stor grad».

Halvannet år senere, i oktober 2022, var det kun én prosent som svarte «i svært stor grad» og 11 prosent som svarte «i stor grad».

Les også: Færre tror at kommisjonens arbeid vil bidra til forsoning

Sannhets og forsoningskommisjonen møtes
Sannhets og forsoningskommisjonen møtes

Ser ikke viktigheten

Undersøkelsen viste også en dramatisk nedgang i de som synes kommisjonens kjerneoppgave – nemlig kartlegging av fornorskningspolitikkens konsekvenser for samisk og kvensk språk og kultur – er svært viktig, særlig blant minoritetene.

Elin Skaar, Seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt (CMI), er overrasket over resultatet.

– Dette er overraskende trender. Det har skjedd et eller annet viktig skifte der, sier forskeren til NRK.

Elin Skaar, senior forskingsprofessor ved Chr. Michelsens Institutt(CMI)

Elin Skaar, Seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt (CMI).

Foto: Chr. Michelsens Institutt

Høye forventninger

Politisk rådgiver for urfolk hos Amnesty Norge, Aili Keskitalo, uttrykker høye forventninger til Norges sannhets- og forsoningsprosess og sier:

– Jeg venter konkrete forslag til hvordan vi kan forbedre forholdet mellom den samiske befolkningen og majoritetssamfunnet.

Hun mener at Norge må løse pågående menneskerettighetsbrudd, som Fosen-saken, for å oppnå forsoning.

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo, Politisk rådgiver for urfolk hos Amnesty Norge.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Keskitalo forventer at kommisjonen i rapporten vil komme med forslag om å gjenopprette det som er gått tapt, inkludert språk, kultur og andre rettigheter.

– Og så forventer jeg at Stortinget, som har bestilt rapporten, er klare til å ta imot og følge opp rådene fra kommisjonen.

Dette er bare starten

Selv om kommisjonen er ferdig med arbeidet sitt straks de har levert rapporten til Stortinget, så synes Liv Inger Somby at rapporten bør være en springbrett til å starte nye prosjekter innen temaet.

– Samisk forskningsmiljøet bør forsker mer på dette. Mediene burde også lage saker hvor vi blir fortalt hvordan samene har opplevd fornorskningen.

Korte nyheter

  • Søndag blir det billig strøm over hele landet

    I flere timer søndag får nordmenn betalt for å bruke strøm.

    Det vil også bli såkalt negative strømpriser i 16 timer i Midt- og Nord-Norge, og i sju timer i Sør-Norge. Årsaken er at det er altfor mye strøm i markedet, skriver Europower.

    I Sørøst- og Vest-Norge blir prisen 81,5 øre per kWh på sitt høyeste, og i Midt- og Nord-Norge blir den 2,3 øre, viser tall fra strømbørsen Nord Pool.

    Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 11 og 12 på formiddagen i størsteparten av landet på -11,9 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Vest-Norge -4,9 øre.

    (NTB)

    Strømmast med Oslo i bakgrunnen. Det er dag, lett skydekke og blålig dis over hovedstaden. Masten i fokus, står til venstre i forgrunnen av bildet. Mot høyre strekker det seg flere ledninger og kabler.
    Foto: Lise Åserud / NTB
  • Várdobáikkis ođđa stivrrajođiheaddji

    Várdobáiki sámi guovddážii lea válljejuvvon ođđa stivra.

    Ánne Márjá G. Graven váldá badjelasas jođiheaddjidoaimma go Else Grethe Broderstad luohpá.

    – Mus lea leamaš nu lihkku ahte lean beassan leat stivrras dan rájes go Else Grete válljejuvvui stivrrajođiheaddjin 2015:s. Son lea stargadit jođihan ja háliidan joatkit su bargovugiin, dadjá Ánne Márjá G. Graven preassadieđáhusastis.

    Ođđa nubbijođiheaddji lea Odd Are Hansen, ja stivrralahtut leat Helene Berg Nilsen, Susanne Amalie Langstrand-Andersen.

    Sadjásaččat stivrii leat válljejuvvon Odd Martin Dalbakk ja Trude Hagland. Arild Inga ii lean válggas ja joatká stivrralahttun.

    Várdobáikki ođđa stivra - nytt styre for Várdobáiki.
    Foto: Pressebilde / preassagovva
  • Rykket ut etter melding om barn som falt i vannet

    Nødetatene i Alta rykket ut etter at de fikk melding om at to barn trengte bistand i havet ved Lathari.

    Barna hadde falt i vannet etter å ha vært ute med SUP padlebrett i havet utenfor Lathari.

    Operasjonsleder i Finnmark politidistrikt, Jan Arne Pettersen, opplyser at barna er kommet på land.

    De var nedkjølt da de kom seg i land, og barna er nå overlevert til helse.

    Ungene skal ha vært nedkjølt.

    – Ungene er nedkjølt, men overlevert helse for omsorg nå, sier Pettersen til altaposten.no.

    Politiet fikk melding fra noen som hadde observert ungene ute i vannet.

    Nødetatene rykket ut etter en drukningsulykke utenfor Alta på lørdag. Ingen personer kom til skade.
    Foto: Kristian Sønvisen Bye / NRK