Hopp til innhold

– Det har vært mange sterke historier

Første juni får Stortinget overrakt Sannhets – og forsoningskommisjonens rapport om fornorskning og dens virkninger. Men ikke alle tror at rapporten vil skape forsoning.

Liv Inger Somby

Liv Inger Somby, her sammen med Dagfinn Høybråten. Kommisjonen er ledet av tidligere statsråd Dagfinn Høybråten.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Det er noen veldig sterke historier, sier Liv Inger Somby med bristende stemme, før hun tørker noen tårer.

Somby er en av de tolv kommisjonsmedlemmene som siden 2018 har kartlagt hvordan fornorskningen har preget folk.

Håper ting bedrer seg

Somby håper at politikere følger opp og jobber med de tiltakene som kommisjonen kommer til å foreslå.

– Vi håper at nasjonale myndigheter og institusjoner tar ansvar og jobber for å bedre hverdagen til disse minoritetene. Uansett om det er det er snakk om språk eller rettigheter generelt, det viktigste er at de blir hørt.

Somby mener fornorskning fortsatt skjer i samfunnet.

– Vi ser ofte mediesaker hvor minoritetsfolk opplever ubehageligheter på grunn av bakgrunnen sin.

NRK forklarer

Sannhets- og forsoningskommisjonen? Hva er det?

Sannhets- og forsoningskommisjonen? Hva er det?

Gransker fornorskingspolitikk

Sannhets- og forsoningskommisjonene er en statlig kommisjon som gransker konsekvensene av fornorskingspolitikken og urett overfor samer, kvener, norskfinner og skogfinner.

Sannhets- og forsoningskommisjonen? Hva er det?

Det har de blant annet gjort ved å invitere berørte grupper til åpne møter og ved å samle inn personlige historier.

Sannhets- og forsoningskommisjonen? Hva er det?

Kommisjonen ble opprettet av Stortinget i juni 2018, og er ledet av tidligere statsråd Dagfinn Høybråten.

Sannhets- og forsoningskommisjonen? Hva er det?

Den 1. juni skal kommisjonen levere sin rapport til Stortinget. Rapporten skal blant annet ta opp virkningene av fornorskingspolitikken i dag.

Sannhets- og forsoningskommisjonen? Hva er det?

I tillegg vil kommisjonen foreslå tiltak som skal bidra til videre forsoning mellom minoritetene og staten.

Store forventinger møtte Sannhets- og forsoningskommisjonen

Færre tror på kommisjonens arbeid

Chr. Michelsens Institutt (CMI), har i samarbeid med Universitet i Bergen gjennomført tre landsomfattende spørreundersøkelser om folk sine forventninger til kommisjonen.

Ifølge undersøkelsene er det imidlertid en merkbar nedgang blant de som tror at kommisjonens arbeid har betydning for forsoning mellom minoritetene og staten.

I mai 2021 svarte tre prosent av de ca. 2000 menneskene som deltok, at de trodde at kommisjonen i «svært stor grad» har betydning for forsoning mellom partene. 16 prosent svarte «i stor grad».

Halvannet år senere, i oktober 2022, var det kun én prosent som svarte «i svært stor grad» og 11 prosent som svarte «i stor grad».

Les også Færre tror at kommisjonens arbeid vil bidra til forsoning

Sannhets og forsoningskommisjonen møtes

Ser ikke viktigheten

Undersøkelsen viste også en dramatisk nedgang i de som synes kommisjonens kjerneoppgave – nemlig kartlegging av fornorskningspolitikkens konsekvenser for samisk og kvensk språk og kultur – er svært viktig, særlig blant minoritetene.

Elin Skaar, Seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt (CMI), er overrasket over resultatet.

– Dette er overraskende trender. Det har skjedd et eller annet viktig skifte der, sier forskeren til NRK.

Elin Skaar, senior forskingsprofessor ved Chr. Michelsens Institutt(CMI)

Elin Skaar, Seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt (CMI).

Foto: Chr. Michelsens Institutt

Høye forventninger

Politisk rådgiver for urfolk hos Amnesty Norge, Aili Keskitalo, uttrykker høye forventninger til Norges sannhets- og forsoningsprosess og sier:

– Jeg venter konkrete forslag til hvordan vi kan forbedre forholdet mellom den samiske befolkningen og majoritetssamfunnet.

Hun mener at Norge må løse pågående menneskerettighetsbrudd, som Fosen-saken, for å oppnå forsoning.

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo, Politisk rådgiver for urfolk hos Amnesty Norge.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Keskitalo forventer at kommisjonen i rapporten vil komme med forslag om å gjenopprette det som er gått tapt, inkludert språk, kultur og andre rettigheter.

– Og så forventer jeg at Stortinget, som har bestilt rapporten, er klare til å ta imot og følge opp rådene fra kommisjonen.

Dette er bare starten

Selv om kommisjonen er ferdig med arbeidet sitt straks de har levert rapporten til Stortinget, så synes Liv Inger Somby at rapporten bør være en springbrett til å starte nye prosjekter innen temaet.

– Samisk forskningsmiljøet bør forsker mer på dette. Mediene burde også lage saker hvor vi blir fortalt hvordan samene har opplevd fornorskningen.

Korte nyheter