Hopp til innhold

Nessebys eneste melkebonde gir seg

Neste år er det ikke lenger tradisjonell fjøsdrift i Nesseby, da går han av med pensjon.

Nessebys eneste melkebonde gir seg

Nessebys eneste melkebonde har melket kuer i 43 år. Neste år blir han pensjonist, og dermed forsvinner de siste melkekyrne.

– Det er ikke lønnsomt. Det er mye arbeid, og lite inntekt. I hvert fall i min drift, sier Øystein Nilsen.

Han begynte med tre kuer i 1969. Nå har han 30 kyr. Men ved årsskiftet melker han den siste kua.

– Jeg avvikler med en god følelse. Jeg har gjort min jobb, og har for lenge siden forberedt meg til å avvikle når jeg fyller 67 år. Drifta slutter, og jeg skal ikke behøve å arbeide så hardt.

Nilsen mener man må ha et stort fjøs, og han tror ikke samene ønsker det. De ønsker å fiske på havet og utnytte naturen i tillegg, og de vil ikke knytte seg til store fjøsdrift.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Øystein Nilsen i fjøset
Foto: Harry Johansen / NRK

Ingen tro på fortsettelse av melkekyr

15 år tidligere var det 23 000 melkefjøs i Norge, nå er det kun ca. 9000. Samtidig har driftene blitt større og større.

Ordfører i Nesseby Knut STore

Ordfører i Nesseby Knut Store har ingen tro på at melkekyr har noen fremtid i kommunen

Foto: Harry Johansen / NRK

– Det er behov for å drive stort for at det skal være lønnsomt. Mange må gå sammen om det, sier ordføreren i Nesseby Knut Store.

Fremtiden for melkekyr i Nesseby er ikke lys innrømmer ordfører. Han forteller at de ikke har mottatt noen henvendelser om å satse på fjøsdrift der.

Korte nyheter

  • Avslutter vindkraftplaner: – Vi var veldig tydelige

    Loga sámegillii.

    I går kom beskjeden om at Trøndelag-baserte Aneo AS avslutter vindkraftplanene i Måsøy i Finnmark.

    Prosjektet var planlagt på Nipfjellet, hvor reinbeitedistrikt 16 Marbolon har beiteområde.

    – Det var en god nyhet. Det var godt å høre at de stopper planen, iallfall for nå.

    Det sier reindriftsutøver John Mathis Utsi. Han sier at hvis turbinene hadde blitt satt opp på Nipfjellet, hadde de mistet beiteområder.

    – Det er et utstrakt fjell, og vi hadde mistet beiteområdet. Fjellet er såpass høyt, at hvis det hadde kommet industri dit, så hadde de unngått hele området. Det var vi tydelige på.

    Et enstemmig planutvalg stemte imot vindkraftplanene, forteller Utsi, og de har opplevd god dialog med vindkraftselskapet.

    – Det må jeg si, dialogen har vært god. Vi har hatt dialog per telefon og e-post, og et dialogmøte. Så kom den beskjeden i etterkant, at de avslutter planene.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Loahpahit bieggafápmoplánaid: – Leimmet hui čielgasat

    Les på norsk.

    Ikte bođii diehtu ahte Trøndelaga fitnodat Aneo AS ii áiggo šat bargat viidáseappot bieggafápmorusttetplánaiguin Muosáin Finnmárkkus.

    Plána lei cegget bieggaturbiinnaid Niipavárrái, gos Marbolon siiddas leat guohtuneatnamat.

    – Lei hui buorre ođaš. Gal mii liikuimet go bođii diet diehtu ahte bissehit, goit dán vuoru, dien plána.

    Dan muitala boazodoalli John Máhtte Utsi. Utsi dadjá ahte jus ledje ceggen turbiinnaid Niipavárrái, de ledje sii massit boazoguohtuneatnama.

    – Dat lea viiddis várri, ja dat livčče buot manahuvvot dat boazoguohtuneana, go dat lea dan mađe alla eana ahte jos dohko lei boahtit diekkár industriija, de ledje garvit jo olles dan guovllu. Dainna mii leimmet hui čielgasat.

    Ovttajienalaš plánalávdegoddi jienastii bieggafápmoplánaid vuostá, muitala Utsi, ja bieggafápmofitnodagain lea maid leamaš buorre gulahallan.

    – Dan gal ferten dadjat ahte gulahallan gal lea leamaš buorre. Mis lea leamaš gulahallan sihke telefovnna ja e-poasttaid bokte, ja okta gulahallančoahkkin. Ja de bođii dan maŋŋá diet diehtu, ahte sii loahpahit plánaid.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Britisk museum kjøper inn samisk kunst

    Loga sámegillii.

    Det nasjonale museet for moderne kunst i Storbritannia, Tate Modern London kunngjør at de oppretter et eget fond for innkjøp av samisk og inuittisk kunst.

    Det skriver Artnews.

    Fondet skal bidra til innkjøp av kunst fra urfolkskunstnere og nordområdene.

    – Etter Veneziabiennalen 2022 har interessen for samisk kunst stadig økt, uttaler direktør Karin Hindbo ved Nasjonalmuseet i Oslo til nettstedet.

    Tate Modern har allerede kjøpt inn sitt første samiske verk, «Guržot ja guovssat / Spell on You!» (2020) av kunstner Outi Pieski.

    Med dette blir hun den aller første samiske kunstneren som museet har kjøpt inn i løpet av sin 24 årige virksomhet.

    Pieski stiller for tiden ut sine verk på Tate St. Ives i Cornwall. Utstillingen varer til 6. mai.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli