Hopp til innhold

Nesbø med manglende kreditering i boka fra finnmarksvidda

I sin siste bok «Mere blod» har Jo Nesbø hentet flere beskrivelser av det læstadianske miljøet fra en hovedfagsoppgave. Mannen bak oppgaven fikk aldri krediteringen han var blitt lovet.

Jo Nesbø

Forfatter Jo Nesbø har gjort stor suksess med sine krim-bøker.

Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Øyvind Eggen skrev om læstadianerne i sin hovedoppgave i sosialantropologi for 17 år siden, skriver Dagens Næringsliv.

– Jo Nesbø ringte meg mens han skrev bok i fjor og spurte om han kunne bruke min avhandling. Jeg sa det var greit med forutsetning om kreditering, sier Eggen. Da boken kom ut, oppdaget han at krediteringen manglet, og han tok derfor kontakt med suksessforfatteren.

– Da beklaget han, og jeg ble møtt med velvillighet, sier Eggen, som presiserer at han ikke er blitt skadelidende på noen måte.

Generell kreditering

Mere blod av Jo Nesbø

Boka «Mere blod» fikk en fin anmeldelse av NRK tidligere i høst.

Nesbø sier til avisen at han har vært åpen om hvor han har hentet de aktuelle beskrivelsene og har nevnt Eggen i intervjuer.

– Men vi snakket nok litt forbi hverandre når det gjaldt formen. Det er ikke kutyme å kreditere kilder direkte i skjønnlitterære bøker, så jeg mente en mer generell kreditering slik jeg gjør når jeg for eksempel omtaler mine kilder i politiet, sier Nesbø til VG.

Her kan du lese NRKs bokanmeldelse av «Mere blod».

Senere ble Eggen forespeilet kreditering i fremtidige utgaver av boken og via forlagets nettside. Først da Dagens Næringsliv kontaktet Aschehoug kom det siste på plass, en måned etter at Nesbø hadde sendt forlaget en epost med den aktuelle teksten.

Har fått kritikk

«Mere blod» handler om en ung bygutt som ender på finnmarksvidda. Der møter han samen Mattis, som Nesbø forøvrig har fått kritikk for å skape unødvendig stereotypisk.

Mattis blir beskrevet som liten, tett og svarthåret med smale øyne. Det har fått folk til å reagere.

- Det er fjellets gutter, samiske menn, han pisser på. Denne gruppen har alltid blitt mobbet, og trenger ikke å bli ytterligere tråkket på. Nesbø når ut til mange og da følger det et stort, etisk ansvar. Jeg hadde håpet at han hadde drevet såpass research at han viste at samiske menn har blitt så mye pisset på at han ikke trenger å legge til enda en stein til den byrden de bærer, har forfatter, musiker og førsteamanuensis ved UiT, Ánde Somby tidligere uttalt til Nordlys.

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.