Hopp til innhold

– Reinen har bedre vern enn folket på Nervei

Folket på Nervei må stanse byggingen av veien til bygda. – Det er helt rimelig, sier reindriftas advokat som mener Nervei-folket er utålmodige.

Gunn Johansen (t.v.), Egil Olli og Olaf Nilsen

Gunn Johansen (t.v.) og Olaf Nilsen (t.h.) her i samtale med sametingspresident Egil Olli.

Foto: Anne Kristine Rikardsen / NRK

Hålogaland lagmannsrett gir dermed reinbeitedistrikt 13 støtte i ankesaken om veibyggingen. I tillegg må veilaget betale 40.000 kr i saksomkostninger.

– Vi begynner nå å bli veldig slitne etter flere års kamp alene for denne veien, sier Olaf Nilsen i Nervei veilag til NRK Sámi Radio.

Det er reinbeitedistrikt 13 som krevde full stans i veibyggingen til den lille bygda i Tanafjorden (se kart nederst i saken).

Vei til Nervei

Nervei-folket sier de ikke har penger til å inngå avtale om erstatning.

Foto: NRK

Lagmannsretten krever at Nervei veilag må komme fram til en avtale om erstatning med reinbeitedistriktet.

– Folket har ingen rettigheter

Olav Nilsen mener lagmannsretten har vurdert det slik at det sjøsamiske bygdefolket ikke har noen rettigheter, verken i forhold til finnmarksloven eller annen norsk eller internasjonal lovgiving.

– Vi må derfor bare konstatere at retten mener reinsdyrene i Nervei-området har betydelig bedre rettsvern enn den sjøsamiske befolkningen som bor i det samme området, sier leder Olav Nilsen i Nervei veilag.

Nilsen hevder at det sjøsamiske kulturen er fritt vilt i Finnmark. Bygda har kjempet for vei i snart 50 år. Han mener dommen fra lagmannsretten er et juridisk og politisk overgrep mot den sjøsamiske befolkningen.

LES OGSÅ: - Må ha like rettigheter

Advokaten: – Veilaget er utrolig utålmodig

Trond Biti er reinbeitedistrikt 13 sin advokat:

– Vi er fornøyd med at retten har fulgt vår argumentasjon, sier han til NRK Sámi Radio.

Biti frykter ikke at det vil oppstå konflikter mellom distriktet og befolkningen på grunn av kjennelsen.

– Man må ta det litt med ro, og se at reindrifta har sine rettigheter. Samtidig er ikke rettighetene sterke. Det største problemet for norsk reindrift er at man har et dårlig vern i forhold til utbygginger i hele reinbeiteområdet, sier han.

Trond Biti

Advokat Trond Biti.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Biti mener det er viktig at prosedyrene blir fulgt når det skal bygges vei.

– Dette må Nervei veilag også følge. Veilaget er utrolig utålmodig. Det ser likevel dessverre ut som dem får veien etter hvert. Dette skaper mange negative konsekvenser for reindrifta, sier advokaten.

Han frykter det vil bli vanskelig å stoppe den videre prosessen med veibyggingen.

– Uansett er det reindrifta som har retten til grunnen under veien. Derfor må man igjennom en ekspropriasjonsprosess. Det betyr at det offentlige med tvang må frata reindriftas rettigheter i området der veien skal bygges, sier Biti.

Vant i tingretten

I Øst-Finnmark tingrett fikk veilaget medhold.

– Retten mener reinbeitedistriktet kan ha krav på erstatning, men mener likevel at distriktet ikke har noe grunnlag for å kreve stans i veibyggingen nå, sa tingretten i oktober i fjor.

Reinbeitedistrikt 13 har sine sommerbeiter innerst i Tanafjorden. Utøverne er bosatt i Karasjok.

Både nabodistiktet og lederen i Norske Reindriftssamers Landsforbund mente i fjor at reineierne fra Karasjok har valgt feil framgangsmåte.

– Stans i veibyggingen og krav om erstatning er med på å skaffe reindriftsutøverne et ufortjent dårlig rykte, sa Magne Ballovara som er leder i reinbeitedistrikt 9 i fjor.

– Asfaltert vei rett hjem

Olav Nilsen er svært skuffet over kjennelsen i lagmannsretten.

– Reindriftsutøverne fra Karasjok som her har fått rettens medhold til å stanse veien til Nervei, har selv asfaltert vei hjem til indre Finnmark. Mens vi, den sjøsamiske befolkningen, må altså betale penger og be om reindriftens tillatelse for vår livsførsel og vår vei. Som fastboende og sjøsamer anser vi veiforbindelse som en selvsagt rettighet i et moderne samisk samfunn, sier Nilsen.

Advokat Trond Biti tror ikke Nervei-samfunnet vil bukke under selv om det blir stans i byggingen.

– De har klart seg uten vei mer enn 40 år. Nå må de være litt mer tålmodige og følge vanlige prosedyrer, sier han til NRK.

Olav Nilsen sier de ikke har penger til å betale saksomkostningene på 40.000 kr.

– Vi har heller ikke penger til å inngå avtale om erstatning, sier han.

Advokat Biti sier det er helt vanlig at den tapende part må betale saksomkostninger.

– Jeg kan ikke se at det er noe upåregnelig i dette.

Kart over Nervei
Foto: NRK

Korte nyheter

  • Stor interesse for veiutbygging

    Statens vegvesen skal bygge 2,2 kilometer ny vei på E6 mellom Olderfjord og Lakselv i Finnmark.

    Dagens bru over Vuolmmašjohka er ifølge Statens vegvesen smal og i dårlig forfatning. Brua ligger i bunnen av en bakke, med en skarp sving mot sør.

    – Ved å bygge ny bru og oppgradere og bygge ny tilstøtende vei, blir det både bedre trafikksikkerhet og framkommelighet på E6 langs Porsangerfjorden, skriver Statens vegvesen i en pressemelding.

    Oppgradering og nybygging av veg – 2,25 kilometer

    En ny bru over Vuolmmašjohka skal være 86 meter lang over tre spenn. I tillegg skal to avkjørsler utbedres, mens tre avkjørsler stenges. Krysset til kommunal vei skal også flyttes ogtilI tillegg til bygging av ny vei, skal det også ryddes opp i terrenget etter den gamle veilinja.

    Den gamle brua og deler av gammel vei skal fjernes.

    Totalt er det ti entreprenører som har lagt inn anbud. Billigst er Alta-firmaet HAK Entreprenør AS med et anbud på 83.351.850 kroner.

    – Nå skal vi foreta en tilbudsevaluering og kontrollregne på tilbudene. Vi tar sikte på å undertegne kontrakt i løpet av januar. I beste fall kan arbeidet på veien starte opp i februar neste år, sier byggeleder Juho Sirjola i Statens vegvesen i en pressemelding.

    Det er forventet at byggingen vil ta om lag 20 måneder.

  • Eurohpá Uniovdna ođđa láhka eastada vuvddii duššadeami

    Eurohpá Uniovdna lea odne soahpan lágas mii gieldá fitnodagaid vuovdimis buktagiid, mat ovddidit vuvddiid duššadeami. Bálbmaolju, gáffe ja šibitbiergu leat buktagat maidda masa dát sáhttá váikkuhit. Láhka gáibida fitnodagaid duođaštit, ovddiditgo sin buktagat vuvddiid duššadeami. Go láhka váldo atnui, de fitnodagain lea guokte jagi áigi vuogáiduvvat dasa.

  • Russland vil innføre rubler i Kherson

    De russiske okkupasjonsmyndighetene i ukrainske Kherson vil innføre rubler som valuta i regionen.

    Fra 1. januar vil ikke lenger den ukrainske valutaen hryvnja bli godkjent, kunngjorde den Moskva-innsatte guvernøren Vladimir Saldo i en video på Telegram tirsdag.

    Han viste til hryvnjaens nedgang på grunn av Ukrainas økonomiske problemer som grunn for avgjørelsen, og sa at valutaen er i ferd med å «bli til papir».

    I Kherson er regionhovedstaden med samme navn og flere andre landsbyer igjen under ukrainsk kontroll. Mesteparten av regionen blir imidlertid stadig kontrollert av russiske styrker.

    Valutaavgjørelsen, som første ble kunngjort i oktober, er et ledd i Russlands forsøkte annektering av regionen.

    Ukrainske hryvnja har mistet rundt 50 prosent av verdien mot dollaren siden krigen brøt ut. Rubelen har vært offisiell valuta i regionene Luhansk og Donetsk, som også er blitt erklært annektert, i en stund allerede. (NTB)