– Reinen har bedre vern enn folket på Nervei

Hålogaland lagmannsrett gir dermed reinbeitedistrikt 13 støtte i ankesaken om veibyggingen. I tillegg må veilaget betale 40.000 kr i saksomkostninger.

– Vi begynner nå å bli veldig slitne etter flere års kamp alene for denne veien, sier Olaf Nilsen i Nervei veilag til NRK Sámi Radio.

Det er reinbeitedistrikt 13 som krevde full stans i veibyggingen til den lille bygda i Tanafjorden (se kart nederst i saken).

Lagmannsretten krever at Nervei veilag må komme fram til en avtale om erstatning med reinbeitedistriktet.

– Folket har ingen rettigheter

Olav Nilsen mener lagmannsretten har vurdert det slik at det sjøsamiske bygdefolket ikke har noen rettigheter, verken i forhold til finnmarksloven eller annen norsk eller internasjonal lovgiving.

– Vi må derfor bare konstatere at retten mener reinsdyrene i Nervei-området har betydelig bedre rettsvern enn den sjøsamiske befolkningen som bor i det samme området, sier leder Olav Nilsen i Nervei veilag.

Nilsen hevder at det sjøsamiske kulturen er fritt vilt i Finnmark. Bygda har kjempet for vei i snart 50 år. Han mener dommen fra lagmannsretten er et juridisk og politisk overgrep mot den sjøsamiske befolkningen.

LES OGSÅ: - Må ha like rettigheter

Advokaten: – Veilaget er utrolig utålmodig

Trond Biti er reinbeitedistrikt 13 sin advokat:

– Vi er fornøyd med at retten har fulgt vår argumentasjon, sier han til NRK Sámi Radio.

Biti frykter ikke at det vil oppstå konflikter mellom distriktet og befolkningen på grunn av kjennelsen.

– Man må ta det litt med ro, og se at reindrifta har sine rettigheter. Samtidig er ikke rettighetene sterke. Det største problemet for norsk reindrift er at man har et dårlig vern i forhold til utbygginger i hele reinbeiteområdet, sier han.

Biti mener det er viktig at prosedyrene blir fulgt når det skal bygges vei.

– Dette må Nervei veilag også følge. Veilaget er utrolig utålmodig. Det ser likevel dessverre ut som dem får veien etter hvert. Dette skaper mange negative konsekvenser for reindrifta, sier advokaten.

Han frykter det vil bli vanskelig å stoppe den videre prosessen med veibyggingen.

– Uansett er det reindrifta som har retten til grunnen under veien. Derfor må man igjennom en ekspropriasjonsprosess. Det betyr at det offentlige med tvang må frata reindriftas rettigheter i området der veien skal bygges, sier Biti.

Vant i tingretten

I Øst-Finnmark tingrett fikk veilaget medhold.

– Retten mener reinbeitedistriktet kan ha krav på erstatning, men mener likevel at distriktet ikke har noe grunnlag for å kreve stans i veibyggingen nå, sa tingretten i oktober i fjor.

Reinbeitedistrikt 13 har sine sommerbeiter innerst i Tanafjorden. Utøverne er bosatt i Karasjok.

Både nabodistiktet og lederen i Norske Reindriftssamers Landsforbund mente i fjor at reineierne fra Karasjok har valgt feil framgangsmåte.

– Stans i veibyggingen og krav om erstatning er med på å skaffe reindriftsutøverne et ufortjent dårlig rykte, sa Magne Ballovara som er leder i reinbeitedistrikt 9 i fjor.

– Asfaltert vei rett hjem

Olav Nilsen er svært skuffet over kjennelsen i lagmannsretten.

– Reindriftsutøverne fra Karasjok som her har fått rettens medhold til å stanse veien til Nervei, har selv asfaltert vei hjem til indre Finnmark. Mens vi, den sjøsamiske befolkningen, må altså betale penger og be om reindriftens tillatelse for vår livsførsel og vår vei. Som fastboende og sjøsamer anser vi veiforbindelse som en selvsagt rettighet i et moderne samisk samfunn, sier Nilsen.

Advokat Trond Biti tror ikke Nervei-samfunnet vil bukke under selv om det blir stans i byggingen.

– De har klart seg uten vei mer enn 40 år. Nå må de være litt mer tålmodige og følge vanlige prosedyrer, sier han til NRK.

Olav Nilsen sier de ikke har penger til å betale saksomkostningene på 40.000 kr.

– Vi har heller ikke penger til å inngå avtale om erstatning, sier han.

Advokat Biti sier det er helt vanlig at den tapende part må betale saksomkostninger.

– Jeg kan ikke se at det er noe upåregnelig i dette.