Hopp til innhold

Vil ikke ha offentlig debatt

Gjerder blir hemmeligstemplet av reindriftsmyndighetene. Ingen får vite noe før avgjørelsen er fattet.

Reingjerder i Finnmark

De røde strekene markerer de ulovlige reingjerdene.

Foto: Grafikk: NRK Sámi Radio

– Områdestyret ønsker ikke at styrets behandling skal fokuseres gjennom en offentlig debatt før saken er behandlet, skriver lederen for områdestyret for Øst-Finnmark, Bjørn Kaliainen.

Torsdag 15. januar skal styret behandle en rekke saker om reingjerder. Områdestyret er fagorgan for reindrifta. Medlemmene er oppnevnt av Finnmark fylkesting og Sametinget.

600 km ulovlige gjerder

NRK Sámi Radio avdekket i fjor høst at det i indre Finnmark er bygget omlag 600 km ulovlige reingjerder . Bare i Karasjok er det 400 km slike gjerder.

LES OGSÅ: – Reingjerdene bryter den naturlige balansen

LES OGSÅ: Bonde vurderer å skyte reinsdyr

På sakslista til områdestyret torsdag er flere av disse gjerdene oppført. Disse er definert som "midlertidig sperregjerde".

Også i 2006 behandlet områdestyret gjerdene, men da hadde forvaltningen definert sakene "fjerning av midlertidig gjerde".

Reindriftsagronom i Øst-Finnmark, Ingolf Balto var uvillig til å gi NRK tilgang til sakslista, men etter hvert sendte han denne.

Ingolf Balto

Reindriftsagronom i Øst-Finnmark, Ingolf Balto.

Foto: Hans-Olav Landsverk / NRK

Reindriftsforvaltningen nekter imidlertid å gi innsyn i saksfremleggene og innstillingen til reindriftsagronomen. Forvaltningen hevder dette er intern saksforberedelse, og kan derfor holdes hemmelig til saken er avgjort.

NRK Sámi Radio sendte en skriftlig klage på avgjørelsen.

Ønsker ikke offentlig debatt

I svaret skriver Reindriftsforvaltningen at lederen for områdestyret er positiv til meroffentlighet. Likevel ønsker han ikke å gi innsyn i saksfremleggene til gjerdesakene:

"Dette for å få sikre at gjerdesakene får en faglig og forsvarlig behandling i områdestyret. Områdestyret ønsker ikke at styrets behandling skal fokuseres gjennom en offentlig debatt, før områdestyre selv har behandlet saken", heter det i svaret på klagen.

Da områdestyret for Øst-Finnmark behandlet gjerdesakene i 2006, hadde reindriftsagronomen foreslått at de midlertidige gjerdene skulle fjernes. Årsaken var at det ikke var søkt eller gitt tillatelse til oppføring av permanente gjerder.

Reingjerder ødelagt

I indre Finnmark er det mange midlertidige reingjerder som er ulovlige.

Foto: Ann Marita Eriksen / NRK

Områdestyret mente imidlertid at det må utvises "stor forsiktighet med å bestemme fjerning av gjerder".

Hva Reindriftsforvaltningen mener skal gjøres med de midlertidige reingjerdene som er definert som ulovlige, får ikke offentligheten mulighet til å debattere før vedtak er fattet.

Korte nyheter

  • Eanetlohku háliidivččii máttasámegiel nama Innlandet fylkkagildii

    Eanetlohku Innlandet fylkkagieldda fylkkalávdegotti politihkkáriin leat miehtemielas máttasámegiel nammii Sisdajve fylkkagieldda bálddalas namman.

    Dan čuvge Innlandet fylkkagieldda neahttasiiddustis.

    Ášši gieđahallo loahpalaččat fylkkadikki čoahkkimis dán mánu gaskkamuttos.

    Nammaárvalus lea sáddejuvvon gulaskuddamiidda geassemánus. Njeallje gulaskuddanevttohusa bohte:

    Innlandet – Sisdajve

    Innlandet fylke – Sisdajven fylhke

    Innlandet fylkeskommune – Sisdajven fylhketjïelte

    Innlandet fylkkagielddas ja Sámedikkis leat guokte ovttasbargosoahpamuša: váldosoahpamuš ja sierra soahpamuš kulturmuitogáhttemis.

    – Innlandet lea sámi fylka. Sámit leat min eamiálbmot. Sámedikki soahpamuša bokte lea fylkkagielda geatnegahtton ovddidit sámegiela, dadjá Mona Cicilie Stormoen (Bb).

    Les på norsk

    Produksjon av nye vegskilt for Innlandet fylke
  • Flertall for sørsamisk navn på Innlandet

    Flertallet av politikerne i fylkesutvalget i Innlandet fylkeskommune er positive til det sørsamiske navnet Sisdajve på Innlandet.

    Det opplyser Innlandet fylkeskommune på sin nettside.

    Saken skal endelig behandles i fylkestingsmøtet i midten av desember.

    Forslaget til navn ble sendt ut på høring i juni. Det kom inn fire høringsforslag, og alle støtter de framlagte forslagene, som er:

    Innlandet – Sisdajve

    Innlandet fylke – Sisdajven fylhke

    Innlandet fylkeskommune – Sisdajven fylhketjïelte

    Innlandet fylkeskommune og Sametinget har to samarbeidsavtaler: en overordnet avtale og en egen avtale om kulturminnevern.

    – Innlandet er et samisk fylke. Samene er urfolket vårt. Gjennom avtalen med Sametinget har fylkeskommunen forpliktet seg til å fremme samisk språk, sa Mona Cicilie Stormoen (Ap).

    Loga sámegillii

    Innlandet fylkeskommune
    Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK
  • Cuiggodit doaibmaplána veahkaváldima vuostá

    – Ii leat doarvái konkrehta, dadjá sihke opposišuvnna Vibeke Larsen (Nordkalottfolket) ja Ronny Wilhelmsen (Bargiid Bellodat).

    Bealli sámi nissoniin leat vásihan veahkaválddálašvuođa. Dat boahtá ovdan Saminor 2 dutkamis.

    Dál Sámediggi Norggas lea mearridan mo áigot eastadit veahkaválddálašvuođa boahtte guokte jagi.

    Otne mearriduvvoi makkár doaimmaid Sámediggi áigu dahkat ovddosguvlui ahte buoridit dili dáidda geat leat vásihan ja vásihit veahkaválddálašvuođa.

    Ráđđeláhttu Juhána Biera Biret Márjá čilge ná:

    – Das leat olles logi čuoggá, dan min doaibmaplánas. Dat sisttisdoallá visot diekkár movt galgá dustet iešguđet hástalusaid dan veahkaváldimis, dadjá son.

    Vaikko buot áirasat Sámedikkis leat ovtta oaivilis ahte veahkaválddálašvuođa ferte hehttet, de šattai gárra digáštallan go Sámediggi mearridii maid doaimmaid bidjala johtui.

    Opposišuvdnaáirasat Vibeke Larsen ja Ronny Wilhelmsen eaba lean duđavačča mearrádusain:

    – Mu mielas plánas ledje dievva ieščilgejeaddji áššit, ja unnán konkrehta doaimmat, dadjá Larsen (Nkf).

    – Min mielas ii lean doarvái konkrehta. Mat čužžot das eai sáhte mihttiduvvot, eai leat áigemearit goas diŋggat galget leat dáhkkon. Jus geahčat mo doaibmaplána galgá leat, de ii leat nie, dadjá Wilhelmsen NRK:ii.

    Eanetlogu bealis NSR áirras Maren Benedicte Nystad muitala ahte sii leat lasihan čuoggáid doaibmaplánii.

    – Mii leat earet eará bidjan olu fuomášumi dan easttadanbargui. Ahte ferte álgit árrat mánáid ja nuoraiguin. Mii leat maid bidjan fuomášumi ahte mii darbbašit eanet rabasvuođa, oainnat go dat sáhttá dan stigma, dan ášši birra, dahje daid tabuaid leat mielde eastadeamin vai soitát eambosat ožžot veahki, dadjá Nystad (NSR).

    Muhto Wilhelmsen oaivvilda ahte eanetlohku eai váldde vuhtii árvalusaid eará bellodagain.

    – In sáhte eará go šállošit go eai guldal opposišuvnna vai eanetlogu fitnet máŋga dehálaš áššiin sámi servodahkii. Nu go mun oainnán, de sii leat kompromissakeahtes eanetlogus eambo ja eambo áššiin maid dušše háliida vuojihit, dadjá Bargiidbellodaga joavkojođiheaddji.

    – Dat lea dieđusge nu ahte mii leat Sámediggeráđis ovttasráđi hálddahusain bargan dáinna plánain hui guhkká ja hui duođalaččat. Ja dat lea dieđus munnje hui ártet gullat de dan ahte dát plána ii leat buorre. Dieđusge olbmuin iešguđet oaivilat, vástida sámediggeráđđi Juhána Biera Biret Márjá.

    Ronny Wilhelmsen
    Foto: Jørn Østby / NRK