Hopp til innhold

Nei til hyttelandsby – det gleder Reiulf

Kommunestyret i Tromsø vedtok onsdag at det kan bygges alpinanlegg, men ikke hyttelandsby på Kvaløya. Reindriftsutøver tror likevel ikke dette er slutten.

Reiulf Aleksandersen

TUNGT Å IKKE BLI HØRT: I om lag 5 år har Reiulf Aleksandersen drevet med reindrift på Kvaløya. Utbygging av turistsenter ved Finnheia i Håkøybotn vedtas mot reindriftas og Sametingets anbefaling.

Foto: Emmi Alette Danielsen / NRK

– Selvfølgelig er jeg fornøyd med resultatet. Men som jeg har sagt tidligere, så har jeg ikke troen på at de gir seg, sier Reiulf Aleksandersen.

– Men det er en glede. Man må ta alle gledene som de er, fortsetter han.

39-åringen som er vokst opp i Kautokeino, er reindriftsutøver på Kvaløya i Troms.

Hyttelandsbyen og skiheisen som er planlagt utenfor Tromsø, har ført til mange konflikter, og blant annet splittet Arbeiderpartiet i byen i to.

Også Sametinget og reindrifta har frarådet bygging av turistsenteret av hensyn til reindriftas behov for å beholde arealer, samt for å verne kulturminner. (ekstern lenke)

Reiulf Aleksandersen

NÆR TÅLEGRENSEN: I 5 år har Reiulf Aleksandersen drevet med reindrift på Kvaløya. Det nærmer seg tålegrensen for om det er mulig å drive reindrift eller ikke.

Foto: Privat

Onsdag vedtok kommunestyret i Tromsø med 25 mot 18 stemmer, at alpinanlegget kan realiseres. Det er 40 år etter at planene først ble lansert.

Planen om et hytteanlegg ble derimot nedstemt med 23 mot 20 stemmer.

Skrinlegger prosjektet for godt

Investor Knut Wilhelmsen sier nå at han skrinlegger hele turistprosjektet.

Knut Wilhelmsen

SKUFFET: Knut Wilhelmsen er skuffet, men respekterer resultatet.

Foto: NRK

– Det blir ingenting med meg i førersetet. Med så uforutsigbare politikere går jeg ikke i gang med en ny reguleringsplan til fem millioner kroner, når man ikke vet hva de sier om to-tre år. Nei, jeg er for gammel til det, konstaterer investoren.

Å bygge ut et alpinanlegg uten hyttelandsbyen er helt uaktuelt, understreker han.

Kan foreløpig beholde beiteområdene

I reinbeitedistriktet på Kvaløya er det lov å holde inntil 600 dyr.

Deler av beiteområdet på øya består av veldig høye fjell, med fare for ras.

I Håkøybotn ligger Finnheia, som reindrifta må passere for å komme til vinterbeiter sør på Kvaløya.

Akkurat der skulle også deler av den planlagte nye turistsatsingen, Arctic Center, ligge.

– Finnheia er en ekstremt viktig ferdselsåre for reinen, særlig på vinterstid. Det at den hadde blitt stengt, ville ha ødelagt mye for drifta, sier han.

ARCTIC SENTER: Her skulle det planlagte turistanlegget bygges.

Vindmøller og brøyteskavler

Selv om Aleksandersen og familien startet med stort pågangsmot, har utfordringene stått i kø.

I flere år kjempet de for å stanse vindkraftanlegg på det som er reinbeitedistriktets kalvingsområde, uten å lykkes.

Reiulf Aleksandersen

STOR PÅKJENNING: Denne saken er en stor utfordring for oss, vi er jo her på øya året rundt. Og skal kunne klare oss.

Foto: Emmi Alette Danielsen / NRK

Med vindparken fulgte også flere mil med veier, som er bygget for drift av vindturbinene.

Grensen for hvor mye inngrep næringen tåler på Kvaløya er nådd, mener reineieren.

– Det sier seg selv når det er fem meter høye brøyteskavler og fem mil med veg, så er det ekstremt vanskelig både for oss og reinen å kunne bruke området, sier han.

Korte nyheter

  • Dronning Sonja om kommisjonsrapporten: – Det er mitt håp at vi vil lytte med ønske om å forstå

    Torsdag la Sannhets- og forsoningskommisjonen fram sin rapport om statens fornorsking av samer, kvener og skogfinner.

    Mens det så langt har vært få kommentarer til rapporten fra øverste myndigheter, benyttet Dronning Sonja anledningen til å dele sine tanker om rapporten under kongeparets reise i Nord-Norge.

    – Det er mitt håp at den nylig fremlagte rapporten om fornorskningen overfor samer, kvener og skogfinner vil gjøre noe positivt med oss. At vi vil lytte, med et ønske om å forstå, og lære av historiene som fortelles i den.

    Slik at vi sammen kan gå videre – litt klokere og ydmyke i møte med den fryktelige uretten som ble begått over så lang tid. Det er et felles ansvar for oss alle.

    Det sa dronning Sonja fra talerstolen i Hattfjelldal eller Aarborte, som kommunen heter på sørsamisk.

    Kongeparet er på fylkestur i Nordland og skal besøke seks kommuner: Hemnes, Hattfjelldal, Leirfjord, Vevelstad, Sømna og Bindal.

    Under talen sin løftet Dronningen også frem den samiske pioneerkvinnen Elsa Laula Renberg, som har røtter i Hattfjelldal.

    På kongehusets offisielle nettside deles også bilder fra kongeparets reise i Nord-Norge (kongehuset.no). Fylkesturen avsluttes i Bindal på torsdag.

    KONGEPARET - Hattfjelldal
    Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK
  • Guovdageainnu gieldda oažžu 5,5 miljovnna ruvnnu fylkkagielddas

    – Mii illudat go nuppástuhttinbarggu leat olahan buriid bohtosiid oanehis áiggis, čállá Romssa ja Finnmárkku fylkkaráđđi, ealáhus, plána, kultuvra ja biras, Marlene Bråthen (Gb), preassadieđáhusas.

    Guovdageainnu gieldda oaččui formálalaš nuppástuhttinstáhtusa guovvamánus 2019:s go gielddas lei duođalaš dilli, sihke ealáhusaid ja servodaga dáfus.

    Gielda oažžu dál 5,5 miljovnna ruvnno 2023:s joatkit nuppástuhttinbarggu maid leat čađaheamen. Gieldda sáhttá fas ohcat doarjaga 2024, ja nuppástuhttinprográmma bistá 2035 lohppii.

    Fylkkaráđđi juolluda maid gildii doarjaga ásahit ja ovddidit gielddalaš dearvvašvuođa-, oahppan- ja hálddašanfálaldagaid dán jagi.

    Doarjja lea 427.813 ruvnnu.

    Les på norsk.

    Fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Berntsen Bråthen (Sp)
    Foto: Sunniva Tønsberg Gaski / TFFK
  • Kautokeino får 5,5 millioner fra fylkeskommunen

    – Det er med glede vi opplever at omstillingsarbeidet i Kautokeino har oppnådd meget gode resultater på kort tid, sier fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Bråthen (Sp), i en pressemelding fra Troms og Finnmark fylkeskommune.

    Kautokeino kommune fikk formelt omstillingsstatus februar 2019 på grunn av at kommunen var i en svært alvorlig situasjon, både nærings- og samfunnsmessig.

    Kommunen får nå 5,5 millioner kroner i 2023 for å fortsette omstillingsarbeidet som de er i gang med.

    Kautokeino kommune kan søke på tilskuddet igjen i 2024.

    Omstillingsprogrammet varer ut 2025.

    Fylkesrådet bevilger også kommunen et tilskudd til etablering og utvikling av kommunale frisklivs, lærings og mestringstilbud for 2023.

    Dette tilskuddet er på 427.813 kroner.

    Fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Berntsen Bråthen (Sp)
    Foto: Sunniva Tønsberg Gaski / TFFK