Hopp til innhold

– Barentsjubileum med bismak

Urfolk i Barentsregionen fortviler over lite driftsstøtte fra statene til samarbeid over landegrensene. De har nå like godt stanset dette arbeidet.

MEdvedev statsledere

Leder av Working Group of Indigenous Peoples (WGIP) , Lars Anders Baer er med i det gode selskapet når Barenstssamarbeidet feires.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

– Russland gir ingen støtte til drift av urfolksgruppa og Finland og Sverige gir kun sporadisk støtte, det sier seg selv at det er minimalt vi kan få til med disse midlene, sier Lars Anders Baer.

Samene og andre urfolk som bor i Barentsregionen har i flere år hatt en felles arbeidsgruppe, Working Group of Indigenous Peoples (WGIP), som har vært ledet av Baer. I går kunngjorde de at gruppens arbeid legges ned inntil de får nok penger til å drive arbeidet.

– Raus med pene ord

Lars-Anders Baer

Lars-Anders Baer

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Baer deltok nylig under feiringen av 20 år med samarbeid i Barentsregionen. Flere av statslederne omtalte samarbeidet i rosende ordelag, men Baer mener barentsregionens urfolk opplever sjelden at ordene blir omgjort til handlinger.

– Det er langt mellom de fagre ord fra stats- og utenriksministrene under 20 års jubileet for Barentssamarbeidet, til den virkelige verden for oss urfolk, sier Lars-Anders Baer.

Han forklarer dette med at formelt har urfolk oppnådd høyere status i Barentssamarbeidet. Dette innebærer økte forpliktelser og økt deltakelse i samarbeidet, men uten skikkelig økonomisk støtte er det vanskeligfor urfolk å bidra slik de ønsker.

– Problemet er at man etter 20 år ikke har klart å etablere en fast finansiering av drifta for urfolksgruppa, nå er kassa tom og all virksomhet stanses inntil finansieringen er løst, sier Baer.

Kun penger fra Norge

Av de nordiske landene er det spesielt Finland og Sverige som har bidratt med pene ord i konferanser og festlig lag, mener Baer. Det er sjelden disse to landene har bevilget penger til urfolkenes samarbeid over landegrensene.

– Det er kun Norge som gir fast støtte til WGIP og dermed mangler samer og andre urfolk den økonomiske sikkerhet de andre deltakerne i barentssamarbeidet har, påpeker Baer.

– Mest av alt er det Russland som ved sin manglende finansiereing, hindrer sine egne urfolk deltakelse i dette, legger han til.

Det er nå uklart hva som skjer videre med urfolks samarbeid i Barentsområdet, men det at gruppen nå har stanset arbeidet får konsekvenser for planlagte konferanser.

– Nå har vi stoppet alle forberedelser for urfolkskongressen som skulle holdes neste år på grunn av økonomien, jeg forventer nå at de ansvarlige organer i Barentssamarbeidet omgående finner en løsning på denne uverdige situasjonen, sier Baer.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK