Hopp til innhold

Nedjusterer trusselsituasjonen

PST nedjusterer trusselsituasjonen til samme nivå som før beredskapen ble skjerpet for en uke siden.

PST
Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Ifølge en pressemelding Salten politidistrikt har sendt ut har Politidirektoratet beordret Salten politidistrikt til å avvikle den styrkede beredskapen i distriktet.

Det innebærer at politiet ikke lenger skal bære våpen, og at grensekontrollen skal normaliseres.

Følg NRKs nyhetsstrøm her

– Et terroranslag kan ha blitt forhindret, men dette får vi kanskje aldri svar på, uttaler PST-sjef Benedicte Bjørnland.

Trussel mot Norge

I forrige uke gikk PST ut med at personer med tilknytning til Syria var på vei mot Norge for å utføre terroraksjon i løpet av få dager. Det var og er uklart hvem som står bak disse truslene.

Politiet over hele landet økte beredskapen med mer synlig bevæpnet politi, samt strengere grensekontroll

Redusert beredskap

I løpet av en uke har PST har fått inn tips som gjør til at de nå i samarbeid med justisdepartementet har valgt å nedjustere trusselsituasjonen.

Det er det samlede informasjonsbildet som nå tilsier at dette ikke kommer til å finne sted, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland.

På pressekonferanse torsdag kveld ble det sagt av PST-sjefen at selv om trusselen er redusert skal man ikke se bort i fra at det kan komme lignende trussel i fremtiden og vi må være forberedt.

Korte nyheter

  • Sámi nuorat giktalit eará nuoraid álgit "nuvttá" oahpaheaddjeoahppui  

    Golbma sámi nuora geat ieža leat oahpaheaddjeoahpus, leat ožžon barggu Sámedikkis hástit eará nuoraid váldit oahpaheaddjeoahpu. Dan-Jonas Sparrok, Amalie Urheim ja Anne Ragnhild Porsanger galget guđetge sámi váldoguovllu gokčat.

    Oahpaheaddjeváilivuohta servodagas dahká ahte leat erenoamáš buorit stipeandaortnegat nuoraide geat háliidivčče oahpahussuorgái. Nuorat galget juohkit dieđuid stipeandaortnegiid birra mat fállojuvvojit sihke Sámedikkis ja Statens Lånekasses.

    Ovdamearkka dihte Sámediggi juolluda 50.000 jahkái sámi mánáidgárdde- ja oahpaheaddjeoahpuide, ja Statens Lånekasse ges sihkku 50.000 studieloanas

    Dan-Jonas Sparrok gokčá máttasámi guovllu, Amalie Urheim julevsámi guovllu ja Anne Ragnhild Porsanger ges davvisámiguovllu.

    Sámediggeráđđi Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) dadjá ahte vaikko leat leamaš veahá bohtosat das go leat stipeanddat, de oaidná Sámediggi dárbbu vel eanet návccaid bidjat čalmmustahttit dáid ortnegiid.

    Amalie Urheim, Dan-Jonas Sparrok ja Anne Ragnhild Porsanger leat prošeaktabargit Sámedikki rekrutterenprošeavttas. 
Amalie Urheim, Dan-Jonas Sparrok og Anne Ragnhild Porsanger er prosjektmedarbeidere i Sametingets rekrutteringsprosjekt.
    Foto: Privat
  • Fritt Ord gutnebálkkašupmi geigejuvvo odne

    Odne diibmu logis oažžu Elle Marie Hætta Isaksen Fritt Ord gudnebálkkašumi iežas barggu ovddas unnitálbmotsuodjalemiin ja sámiid eamiálbmotrivttiin.

    Dáppe sáhtát geahččat go bálkkašupmi geigejuvvo sutnje.

    Fritt Ords Honnør bálkkašupmi lea 100.000 ruvnnu. Bálkkašupmi juhkkojuvvo Fritt Ord vuođđudusa stivrras mávssolaš doaimmaid ovddas mat leat ávkin sátnefriddjavuhtii.

    Ella Marie utenfor slottet
    Foto: Inga Maret Solberg / NRK
  • Bargiidbellodaga searvvit eai leat mielas elektrifiseremii 

    Elrávdnjehattit lassánivččet jus bidjet vaikko man olu elfámu oljo- ja gássaindustriijii, nu ballet máŋga báikkálašsearvvit Bargiidbellodagas, dieđiha NTB ođasdoaimmahat.

    Sii dáhttot ahte bellodaga riikkačoahkkin beahttala elektrifiseret elrávnnjiin mii buvttaduvvo nannámis.

    Equinora gássarusttet Muolkkuin galgá elektrifiserejuvvot nannáma elfámuin ovdal 2030.

    Báikkálašsearvvit fuomášuhttet ahte oljo- ja gássaindustriijas lea ruđat ja teknologiija hukset baicce mearrabieggafámo rusttegiid.

    Melkøya
    Foto: Aibel