Hopp til innhold

Nedgang i innbyggertallet i fire Nord-Troms kommuner

Det er færre innbyggere i Lyngen, Skjervøy, Storfjord og Kåfjord i Nord-Troms.

Skredfare i Nord- og Indre-Troms.
Foto: Klemet Anders Sara / NRK-Sapmi

Kåfjord har 25 mindre innbyggere enn for et år siden, og rådmann mener at inn- og utflytting av asylanter er noe av årsaken.

Nordreisa og Kvænangen er de to Nord-Troms kommuner som har økning av innbyggertall i første kvartal i år, med henholdsvis 14 og to innbyggere.

De fire andre kommunene har nedgang.

Vet ikke årsaken til nedgangen

Rådmann i Kåfjord, Einar Pedersen

Rådmann i Kåfjord, Einar Pedersen er opptatt av den negative innbyggertallet i kommunen.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK-Sapmi

Konstituert rådmann i Storfjord, Trond Roger Larsen sier at han ikke vet hvorfor Storfjord har så mye nedgang på ett år.

Siden 1. kvartal 2014 og til 1. kvartal i år har innbyggertallet i Storfjord gått ned med 55 innbyggere, mens det fra siste kvartalet i fjor og til nå har innbyggertallet gått ned med 14.

Samme tendens er for Lyngen, hvor innbyggertallet har hatt nedgang med 89 det siste året, og med 14 fra forrige kvartal til i dag.

Asylmottaket forklarer noe av nedgangen

Rådmann i Kåfjord, Einar Pedersen sier at forandringer i Statistisk Sentralbyrås innbyggerbarometer skyldes asylanter som kommunen får inn, nå 10 i året.

– Når de får norsk statsborgerskap, så flytter de fra kommunen da vi ikke kan tilby hus. Men vi jobber med å få flere boliger i kommunen, slik at flere kan bosette seg her, opplyser Pedersen.

Pedersen sier at noe av nedgangen også skyldes næringsutvikling i kommunen. Det er ikke arbeid til alle som vil være i kommunen.

– Og selvsagt som i andre utkantstrøk, så flytter man til mer urbane strøk, sier Pedersen.

Hør rådmann i Kåfjord, Einar Pedersen:

Rådmann i Kåfjord, Einar Pedersen om nedgang i innbyggere i kommunen.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK