Hopp til innhold

Naturvernforbundet: – Laksefjordene må bevares

Naturvernforbundets landsmøte krever at regjeringen vedtar tydelige retningslinjer for nasjonale laksefjorder og elver.

Repparfjord

Repparfjorden i Kvalsund i Finnmark er en av de 29 nasjonale laksefjordene i Norge.

Foto: Bente Bjerke / NRK

– Når et gruveselskap kan dumpe avfall rett i en nasjonal laksefjord, er det ikke lett å forstå hvordan de har fått «særlig beskyttelse», slik det ble lovet. Nå må regjeringen forklare hva særlig beskyttelse betyr, sier Annie Henriksen i Naturvernforbundet i Vest-Oarje.

Naturvernforbundets landsmøte, samlet i Sarpsborg denne helgen, har vedtatt en klar beskjed til regjeringen:

Nasjonale laksefjorder og -elver trenger tydeligere beskyttelse fra regjeringen. Norge har en tredjedel av verdens gjenværende bestander av nordatlantisk villaks, og har ansvar for arten under den Nordatlantiske laksevernkonvensjonen (NASCO). Men villaksen trues både fra oppdrett, inngrep og forurensing.

– De nasjonale laksevassdragene og laksefjordene er opprettet for å sikre minst mulig negativ påvirkning på laksen, og er et viktig del av arbeidet for å bevare villaksen vår. Nå trenger den tydeligere beskyttelse, sier Henriksen.

– Må få klare verneforskrifter

Stortinget har opprettet nasjonale laksevassdrag og laksefjordar for å gi et utvalg av de viktigaste laksebestandane «særlig beskyttelse».

Naturvernforbundet påpeker at dette vernet dessverre har blitt satt uttrykkelig til side ved fleie tilfeller, og ber organisasjonen om at det blir vedtatt helt klare retningsliner/ forskrifter som sikrer formålet ved vernet.

Norge har en tredel av verdens gjenværeende bestand av nordatlantisk villaks, og gjennom den nordatlantiske laksevernkonvensjonen (NASCO) har Norge villaks som nasjonal ansvarsart.

Organisasjonen påpeker at villaksen er truet gjennom mange typer påvirkning, ikke minst fra oppdrett, arealinngrep og forurensning. De nasjonale laksevassdragene og laksefjordene skal sikre minst mulig negativ påvirkning på laksen, som et vesentlig bidrag til Norges ansvarsarbeid for villaks.

– Da er det viktig at nasjonale laksefjorder og laksevassdrag blir forvaltet i overenstemmelse med Stortingets intensjoner om å bevare villaksen og gi et særlig vern til de 52 nasjonale laksevassdragene og 29 nasjonale laksefjordene. Lakseturismen er også en næring som representerer en årlig omsetning på 1,3 milliarder, og er avhengig av god økologisk forvalting, uttaler Naturvernforbundet.

Korte nyheter

  • Avslutter vindkraftplaner: – Vi var veldig tydelige

    Loga sámegillii.

    I går kom beskjeden om at Trøndelag-baserte Aneo AS avslutter vindkraftplanene i Måsøy i Finnmark.

    Prosjektet var planlagt på Nipfjellet, hvor reinbeitedistrikt 16 Marbolon har beiteområde.

    – Det var en god nyhet. Det var godt å høre at de stopper planen, iallfall for nå.

    Det sier reindriftsutøver John Mathis Utsi. Han sier at hvis turbinene hadde blitt satt opp på Nipfjellet, hadde de mistet beiteområder.

    – Det er et utstrakt fjell, og vi hadde mistet beiteområdet. Fjellet er såpass høyt, at hvis det hadde kommet industri dit, så hadde de unngått hele området. Det var vi tydelige på.

    Et enstemmig planutvalg stemte imot vindkraftplanene, forteller Utsi, og de har opplevd god dialog med vindkraftselskapet.

    – Det må jeg si, dialogen har vært god. Vi har hatt dialog per telefon og e-post, og et dialogmøte. Så kom den beskjeden i etterkant, at de avslutter planene.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Loahpahit bieggafápmoplánaid: – Leimmet hui čielgasat

    Les på norsk.

    Ikte bođii diehtu ahte Trøndelaga fitnodat Aneo AS ii áiggo šat bargat viidáseappot bieggafápmorusttetplánaiguin Muosáin Finnmárkkus.

    Plána lei cegget bieggaturbiinnaid Niipavárrái, gos Marbolon siiddas leat guohtuneatnamat.

    – Lei hui buorre ođaš. Gal mii liikuimet go bođii diet diehtu ahte bissehit, goit dán vuoru, dien plána.

    Dan muitala boazodoalli John Máhtte Utsi. Utsi dadjá ahte jus ledje ceggen turbiinnaid Niipavárrái, de ledje sii massit boazoguohtuneatnama.

    – Dat lea viiddis várri, ja dat livčče buot manahuvvot dat boazoguohtuneana, go dat lea dan mađe alla eana ahte jos dohko lei boahtit diekkár industriija, de ledje garvit jo olles dan guovllu. Dainna mii leimmet hui čielgasat.

    Ovttajienalaš plánalávdegoddi jienastii bieggafápmoplánaid vuostá, muitala Utsi, ja bieggafápmofitnodagain lea maid leamaš buorre gulahallan.

    – Dan gal ferten dadjat ahte gulahallan gal lea leamaš buorre. Mis lea leamaš gulahallan sihke telefovnna ja e-poasttaid bokte, ja okta gulahallančoahkkin. Ja de bođii dan maŋŋá diet diehtu, ahte sii loahpahit plánaid.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Britisk museum kjøper inn samisk kunst

    Loga sámegillii.

    Det nasjonale museet for moderne kunst i Storbritannia, Tate Modern London kunngjør at de oppretter et eget fond for innkjøp av samisk og inuittisk kunst.

    Det skriver Artnews.

    Fondet skal bidra til innkjøp av kunst fra urfolkskunstnere og nordområdene.

    – Etter Veneziabiennalen 2022 har interessen for samisk kunst stadig økt, uttaler direktør Karin Hindbo ved Nasjonalmuseet i Oslo til nettstedet.

    Tate Modern har allerede kjøpt inn sitt første samiske verk, «Guržot ja guovssat / Spell on You!» (2020) av kunstner Outi Pieski.

    Med dette blir hun den aller første samiske kunstneren som museet har kjøpt inn i løpet av sin 24 årige virksomhet.

    Pieski stiller for tiden ut sine verk på Tate St. Ives i Cornwall. Utstillingen varer til 6. mai.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli