Hopp til innhold

Nathaniel (20) mener at politikken til mammas parti ikke gagner samene

Mor og sønn kniver om å bli valgt inn på Sametinget for hvert sitt parti.

Nathaniel Holan Larsen og Vibeke Larsen

POLITISK UENIGE: Nathaniel Holan Larsen og Vibeke Larsen er uenige om samepolitikken, men har et godt sønn-mor forhold.

Foto: Anne Berit Anti / Ávvir

Nathaniel er på tredje plass på Arbeiderpartiets (Ap) liste i Vesthavet valgkrets. Vibeke på sin side er toppkandidaten til Nordkalottfolket (Nkf).

Ap er tradisjonelt det nest største partiet på Sametinget. Nkf har i fersk meningsmåling overtatt posisjonen som største opposisjonsparti på Sametinget.

Nathaniel Holan Larsen

UENIG MED MAMMA: Nathaniel Holan Larsen, Ap.

Foto: Johan Ante Utsi

– Nordkalottfolket driver med en slags norsk retorikk, som jeg ikke helt kjøper. De høres ut som Frp eller «Frp Light». Det er synd at noen går til valg på en sånn politikk som egentlig ikke gagner samer, mener Nathaniel.

Han sikter til utspill fra Nordkalottfolkets leder Toril Bakken Kåven om at flertallet i Sametinget er mer opptatt av å beskytte reindrifta, og gi rettigheter til samer, og ikke til alle andre.

Noen sammenligner Nkf sin politikk med den anti-samiske organisasjonen Etnisk og demokratisk likeverd (EDL).

– Der er jeg absolutt uenig. Vi har ingen formelt eller uformelt samarbeid med EDL. Vi jobber ikke for å legge ned Sametinget. Vi jobber for å styrke Sametinget, men vi har andre praktiske løsninger, understreker Vibeke Larsen.

Toril B. Kåven og Vibeke Larsen

UENIG MED SØNNEN: Toril Bakken Kåven har fått med seg Vibeke Larsen på laget.

Foto: Nordkallotfolket

Partiløs sametingspresident

Vibeke Larsen ser ingen problemer i det at hun og sønnen stiller til valg for to konkurrerende partier.

– Jeg er stolt av at min sønn kan ta egne valg. Han er en oppegående ungdom, som tar sine egne valg og står ved dem. Han er ikke avhengig av mora, sier Vibeke Larsen.

– Jeg syns det er artig. Vi har mange heftige diskusjoner hjemme, men vi har alltid en god stemning. Vi klarer å skille politikk og person, forklarer Nathaniel Holan Larsen.

Familien Larsen bor i Vassdalen i Narvik kommune.

Vibeke har representert Ap på Sametinget i tre perioder siden 2005. Hun ble i desember 2016 valgt til sametingspresident.

Sametingsrådet

SAMETINGSRÅDET 2016-17: Mariann Wollmann Magga (Ap), Lars Filip Paulsen (H), Vibeke Larsen (Ap), Ronny Wilhelmsen (Ap) og Inger Eline Eriksen (Árja).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Under sin presidentperiode på åtte måneder gikk hun ut av Ap og ble en uavhengig kandidat.

Etablerte egen liste

Til valget i 2017 etablerte hun sin egen liste, Šiella. Dette ble ikke en ubetinget suksess. Hun ble ikke valgt inn på Sametinget.

– Jeg har ikke skiftet politisk standpunkt. I 2005 var Ap realpolitisk opptatt, men de har fjernet seg mer og mer fra hverdagspolitikken. De er blitt mer overordna prinsipielle og symboltunge, hevder Vibeke Larsen.

Det er ikke sønnen enig i.

– Vi jobber for å styrke samisk språk og kultur. Vi bruker mindre tid på å kritisere andre partiers politikk og jobber for å endre samers hverdag.

Far og datter

I Vesthavet valgkrets er det også en far og datter som stiller til valg på hver sin liste.

Pappa Hans Petersen (53) er på femte plass på Høyres liste. Dattera Márjá Viktoria Langmo Petersen (19) er på åttende plass på Norske Samers Riksforbund (NSR) sin liste.

Márjá Viktoria Langmo Petersen og Hans Petersen

SAMEHETS-BEKJEMPERE: Márjá Viktoria Langmo Petersen og Hans Petersen.

Foto: OLE-FREDRIK LAMBERTSEN

Familien Petersen ble landskjent i 2019 da en mann i 50-årene fra Meløy i Nordland ble dømt for hatefulle ytringer mot samer. Straffen er 18 dagers betinget fengsel og 15.000 kroner i bot.

Det var Hans Petersen som anmeldte ytringene.

– Dommen er en seier for alle samer i Norge, uttalte han etter domsavsigelsen.

Både far og datter tror at deres parti er viktige i kampen mot rasisme.

– Jeg syns det er viktig å vise at vi samer faktisk er her, og at vi har følelser akkurat som alle andre. Jeg tror NSR må sette opp arrangementer der folk som ikke vet eller ikke er interessert i samisk kultur og språk kan få lære noe. Vi må også få mye mer inn i skolen slik at man lær i ung alder, sier Márjá Viktoria.

– Hets skal bekjempes i fellesskap. Høyre har jobbet for dette i åtte år nå. Jeg kommer til å følge med og jeg stiller opp der det måtte være nødvendig. Og jeg tenker at dette gjør jeg ikke som politiker, men som et medmenneske, sier Hans Petersen.

Korte nyheter

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid álbmotmeahccis

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.


    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahcis njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    - Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.

  • Trekker drikkevanns-protest

    De planlagte vindturbinene som kunne true drikkevannet i Berlevåg, skal flyttes.

    Det har Varanger Kraft Hydrogen besluttet.

    I fjor sa Mattilsynet nei til å utvide vindkraftanlegget på Raggovidda. Grunnen var at et eventuelt utslipp av kjemikalier ville havne i drikkevannet.

    Men en flytting av fire turbiner var alt som skulle til. Nå har Mattilsynet trukket tilbake sin innsigelse.