Hopp til innhold

Ett skritt nærmere å få flytte fra dette muggbefengte «fjøset»

– Nå forutsetter jeg et nybygg – dette er liv eller død for oss, sier teatersjefen.

Muggsopp og vannlekkasje i kulturhuset i Kautokeino

UVERDIGE TEATERFORHOLD: Kulturhuset i Kautokeino, hvor det samiske nasjonalteateret Beaivváš har sitt hovedsete i dag, har i lengre tid vært i ugunstig stand.

Foto: Jan Öqvist

Rolf Degerlund

HÅPEFULL: Teatersjef Rolf Degerlund.

Foto: Rune Nordgård Andreassen

Det er Statsbygg som på oppdrag fra Sametinget har utarbeidet en såkalt mulighetsstudie for nye lokaler i Kautokeino til det samiske nasjonalteatret Beaivváš.

Et av alternativene i studien, som sametingsrådet støtter og Statsbygg anbefaler, er at Beaivváš får et nytt bygg som teatret kan dele med Samisk reindrifts- og videregående skole.

– Nå forutsetter jeg at et nybygg til oss faktisk blir virkelighet. Det er helt avgjørende for det samiske nasjonalteatrets fremtid – dette er liv eller død for oss, sier Rolf Degerlund, teatersjef for Beaivváš.

Nytt byggbehov er «godt begrunnet»

Studien gjennomgår syv mulige konsepter for hvor og hvordan Beaivváš-teatret kan lokaliseres.

To av disse er grundigere analysert:

  1. Nybygg med redusert størrelse, og;
  2. Nybygg i sammenheng med Samisk videregående skole og reindriftsskole.

Studiens konklusjon er uavhengig av alternativene, at «(...) behovene for nye lokaler for det samiske nasjonalteatret Beaivváš er godt begrunnet».

Beaivváš, teaterstykket Hevn

KRITIKKVERDIG INNEKLIMA: For en tid tilbake illustrerte de teateransatte ved Beaivváš forholdene de arbeider under slik. Nå får de full støtte fra både Statsbygg og sametingsrådet om at de trenger nye teaterlokaler.

Foto: Aslak Mikal Mienna / Beaivváš

Forventer bedre rekruttering

I studierapporten heter det videre:

«Samlokaliseringsalternativet gir flest positive synergieffekter for lokalsamfunnet og det samiske miljøet».

Teatersjef Rolf Degerlund mener, i likhet med studien, at samlokaliseringsalternativet er det beste.

– For vår del ville det vært positivt med nærhet mellom den videregående skolen og teatret, med tanke på rekruttering til teateret, sier Degerlund.

Demper forventningene

Sametingsrepresentant Mariann Wollmann Magga

NØKTERN: Sametingsrådsmedlem Mariann Wollmann-Magga (Ap) mener det ikke er det viktigste at den videregående skolen og teatret samlokaliseres. – Men hvis det er det som må til for at man får et bygg til Beaivváš, så syns vi det er en god ide, sier hun til NRK.

Foto: Máren Iŋgá Baer

Sametingsråd Mariann Wollmann Magga vil bemerke at det enn så lenge kun er snakk om en mulighetsstudie.

– Det er enda store usikkerheter i prosjektet. Kalkylene tar derfor en rekke forbehold, og er utarbeidet med stor spenn, skriver Wollmann-Magga i pressemeldingen.

Og overfor NRK tilføyer hun:

Det er jo ikke kommet noen finansiering ennå, så det er jo ikke sånn at byggestart er klarlagt verken for den ene eller andre løsningen, sier Wollmann-Magga.

Forventer statsbudsjettoppføring for å slippe «fjøset»

Sametinget vil be Statsbygg og regjeringen om å utrede samlokaliseringsalternativet ytterligere, ved at Statsbygg får dette som et nytt oppdrag.

– Vi har sett hvor lang tid det har tatt allerede. Dette må gjøres fort og jeg håper vi får satt en tidsfrist sånn at vi får en avklaring om det er vits å jobbe videre med alternativet, skriver sametingsråd Wollmann-Magga.

Det er i underkant av ett år siden at Arbeiderpartiets Helga Pedersen døpte Beaivváš' nåværende lokaler for et fjøs, grunnet lokalenes tilstand.

Ifølge teatersjef Rolf Degerlund har Kautokeino kommune, som eier lokalene, gått i gang med utbedringer.

Men teatersjefen er imidlertid fullt klar over at det ikke er lenge til statsbudsjettet legges frem av regjeringen.

– Nå forventer jeg at nybygg til oss er oppført der. Vi kan ikke vente syv eller ti år på dette. Dette er et akuttbehov for oss, sier Degerlund.

Korte nyheter

  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad
  • Ávvudit máilmme girjebeaivvi Lukkari divttaiguin

    Dán jagi ávvuda «Mun Dajan - Foreninga Samiske forfattere» Máilmme lohkanbeaivvi Rauni Magga Lukkari girjás poesiijain.

    Dat dáhpáhuvvá odne eahkedis Romssa sámi viesus Romssas.

    Lukkari válddii gieskat vuostá gonagasa ánsumedáljja ja Romssa ja Finnmárkku fylkka kulturbálkkašumi. Son lea doaibman girječállin ja girjegoastideaddjin 35 jagi. Son lea maid čállán máŋga prologa festiválaide ja ávvudemiide, ja dasa lassin divttaid ja teáhterčájalmasaid.

    Máilmme girje- ja vuoigŋaduodjebeaivi (maiddái gohčoduvvon máilmme girjebeaivin) lea ON-beaivi mii ávvuduvvo cuoŋománu 23. beaivvi.

    Dát ávvubeaivi mearriduvvui ON oahpahusa, dieđálašvuođa, kultuvrra ja gulahallama (UNESCO) váldočoahkkimis jagis 1995.

    Les på norsk

    Forfatter Rauni Magga Lukkari
    Foto: Anne Olli / NRK