Hopp til innhold

Nasjonal urfolksdag, Kanada

Et first nation pow wow er et fargerikt stevne hvor stammer møtes til kapplek innenfor dans, sang og/eller tromming. I forbindelse med nasjonal urfolksdag (National Aboriginal Day), 21. juni, ble det avholdt et pow wow i Winnipeg, Manitoba, Kanada. NRK Sápmi var til stede.

Hovedattraksjonen denne dagen er dansekonkurransene som er inndelt i årsklasser, kjønn og stilarter og det er fra dem bildegalleriet er satt sammen.

I samme anledning ble det i Winnipeg avholdt en rekke andre arrangementer, kunstutstillinger, folkekulturdager, konserter, konferanser og protester.

Winnipeg er en by med en befolkning på størrelse med Oslo kommune, men byen strekker seg utover prærien. Den er strengt geometrisk oppbygd, kun avbrutt av naturlige formasjoner som Red river. Fra luften kan man se veier som strekker seg snorrett til horisonten, og gårder som et rutenett.

Prærien i Manitoba fra luften

Prærien i Manitoba sett fra luften.

Foto: Paul K Egell-Johnsen / NRK

Bybildet er preget av en håndfull skyskrapere i sentrum som ligger spredt med mye plass i mellom, og store flate strukturer. Arkitektonisk er byen lite spennende. Til gjengjeld er innbyggerne varme og imøtekommende. Du blir møtt med et "How are you today?", "Please" og "Thank you" i butikken, i heisen og overalt hvor du omgås fremmede.

Winnipeg folkebibliotek

Winnipeg folkebibliotek

Foto: Paul K Egell-Johnsenr / NRK

Andre ting å se i Winnipeg er Winnipeg kunstgalleri (The WAG), Winnipeg folkebibliotek (The Millenium library) og i september åpner også Winnipeg internasjonale museum for menneskerettigheter.

Winnipegs internasjonale museum for menneskerettigheter

Winnipeg internasjonale museum for menneskerettigheter

Foto: Paul K Egell-Johnsen / NRK

For barnefamilier er det The Ex, en fornøyelsespark, Barnas museum, og noen parker hvor man kan sette seg ned i skyggen og nyte dagen.

Det finnes en rekke restauranter, barer, utesteder og casinoer i Winnipeg. Til foreldrenes store skrekk kan man noen steder til under 10 kanadiske dollar kjøpe barnemåltid med ubegrenset drikke og dessert. Prisen på et måltid for voksne koster fort 30 kanadiske dollar inklusive drikke.

Urfolkene i Kanada er oppdelt i flere hovedgrupper: first nations, méstitter og inuitter. First nations er så inndelt i tilsammen 630 forskjellige stammer, slik som Cree og Mohawk.

Urfolk i Kanada opplever ressurskonflikter med nasjonalstaten og store konsern som ønsker å utnytte mineral- og oljeressursene på samme måte som andre urfolk rundt om i verden. Dessverre er det et unikt problem som urfolkene i Kanada opplever, og det er drap av kvinner. Deres kvinner figurer skyhøyt på drapsstatistikkene med 14% av alle drepte, mens de utgjør kun 4,3% av befolkningen i Kanada. Siden 1980 har 1181 urfolkskvinner forsvunnet eller blitt drept i Kandada.

I forbindelse med pow wowet red en samling urfolksledere gjennom Winnipegs gater i protest mot disse forsvinningene og det ble utdelt sløyfer som man kan bære for å vise at man bryr seg om det som skjer.

Pow wow i Winnipeg

Stammeledere red igjennom Winnipeg for å protestere mot at urfolkskvinner forsvinner og at lite blir gjort for å finne dem.

Foto: Paul K Egell-Johnsen / NRK

Tidligere statsminister i Kanada, Paul Martin, kaller forsvinningene en nasjonal tragedie. Han uttrykte sin store medfølelse til familiene til de forsvunnede og forståelse for behovene til Kanadas urbefolkning i et hovedinnlegg han holdt for en konferanse med urfolksjournalister torsdag 19. juni.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK