Hopp til innhold

Når kommunen svikter er det Lindas datter det går utover

Samiske foreldre opplever at kommunene ikke klarer å gi det tilbudet de har rett på. – Det er veldig frustrerende, man blir sint, sier mamma.

Linda Mari Jåma

SVIKT: Moren Linda Mari Jåma er prøver så hardt hun kan for å sørge for at datteren for det hun har rett til. Men på grunn av kommunens svikt så kommer ikke hun få høre morsmålet sitt på skolen.

Foto: Biret Ravdna Eira / NRK

– Det er synd vi ikke kan ha saemien her hjemme tjidtjie, sier Leah til moren sin.

Som alle seksåringer gleder Leah seg til å begynne på skolen. Men det er ikke så enkelt.

Ung jente ser rett inn i kamera og smiler

RAMMET: Leah (6) er den eneste sørsamiske eleven i Røyrvik skole, det kommer til å ha mye å si for språkets utvikling mener språkforsker Øystein A. Vangsnes.

Foto: Privat

Leah er et av få barn som har sørsamisk som sitt morsmål. Hun bor i Røyrvik kommune i Trøndelag fylke. Røyrvik er et samisk språkforvaltningsområde. Det betyr at de er forpliktet til å tilby samiskundervisning til samiske elever.

Men kommunen har ingen samisklærer, dermed kommer ikke Leah til å ha mulighet å snakke morsmålet sitt på skolen.

Røyrvik skole

SAMISK: I 2013 ble Røyrvik kommune innlemmet som samisk kommune.

Foto: Skjermdump fra Facebook

Stor misnøye

Det at samiske barn ikke får samiskundervisning er et stort problem i Norge.

Dette ble også diskutert en valgdebatt i Arendal. Der det kom frem at barn som bor utenfor samiske kjerneområder ofte ikke får samiskundervisning.

En frustrert Linda Mari Jåma kjemper for å få et samisk tilbud til datteren.

– Vi har blir lovet gang på gang at det skal bli bedre, men ingenting blir gjort, sier Linda.

Sende datteren på internatskole

Dermed har Jåma to valg. Sende datteren til internatskole 168 kilometer unna, der Leah får gå på en samisk skole. Eller å ha henne hjemme, der hun får samisk opplæring via Skype.

Det er slike valg mange samiske foreldre står overfor.

Lavvo Røyrvik

LAVVO: Lavvoen som står i sentrum i Røyrvik. Men kommunen sliter med tilbudet til de samiske i kommunen. I tillegg til at det mangler samisk lærer er det heller ingen samisktalende ansatte på barnehagen.

Foto: Karl Jørgen Marthinsen / NRK

Også i en fersk meningsmåling som Sentio har gjort for NRK og Ávvir, svarer 68 prosent i sørsamiske områder at mangel på kvalifiserte samiskelærere på skole og barnehage er et stort problem.

Undersøkelsen ble gjennomført blant kommuner i forvaltningsområdet for samiske språk, og i byer som har avtale med Sametinget.

Mer enn halvparten i disse kommunene svarer at mangel på kvalifiserte samisklærere er et stort problem.

Familien har sitt reindriftsområde i Røyrvikområdet, så er det ikke aktuelt å flytte.

– Vi kommer aldri til å flytte, dette er hjemmet vårt og jeg blir her for å kjempe for å få et bedre tilbud, sier Jåma.

Vanskelig situasjon

Ordføreren i Røyrvik, Hans Oskar Devik, synes situasjonen er beklagelig, men anser ikke situasjonen som dramatisk i hans kommune.

– Det handler bare om at vår tidligere samisklærer sluttet, og at vi ikke har klart å ansette en ny, selv etter flere utlysninger.

Hans Oskar Devik

ORDFØRER: Hans Oskar Devik er ordfører i Røyrvik kommune. Han synes det er en situasjonen er beklagelig som de ønsker å løse.

Foto: Espen Sandmo/NRK

Han forklarer at det er en vanskelig situasjon å løse da de sliter med å få rekruttert noen med pedagogisk utdannelse som har sørsamisk språkkompetanse.

– Vi tenker jo at vi kanskje må gå i gang med ordninger som kan motivere unge samiske til å ta lærerutdanning eller eventuelle samarbeid med høyskoler.

– Ikke godt nok

Språkprofessor ved Universitetet i Tromsø, Øystein Vangsnes, er ikke imponert over tilbudet kommunen gir til Leah.

– Det er ikke godt nok. Det vil nok variere en god del fra barn til barn hvor godt Skype-undervisning fungerer. Men jeg tror at det er mye bedre, særlig for et så ungt barn, å møte læreren fysisk.

Øystein A. Vangsnes

INDIVIDUELT: Språkprofessor Øystein A. Vangsnes ved Universitetet i Tromsø, forklarer at det er veldig individuelt fra barn til barn om hvordan de tar til seg språk.

Foto: Stig Brøndbo / UiT

Han mener også at mengden sørsamisk burde vært større.

– Sørsamisk er et spesielt truet språk og det trengs en særlig innsats overfor de barna som har det som morsmål.

Vangsnes mener at i slike tilfeller som Leah er i, kommer det norske språket å bli dominerende.

– Det er ikke optimalt for barnets språkutvikling. Da norsk kommer til å bli viktigste språket på skolen, og alt kommer til å foregå på norsk. Når det er sagt er det avgjørende om barnet møter sørsamisk hjemme for hvorvidt hun fortsetter å bruke og utvikle språket.

Påstand: Mangel på kvalifiserte samisklærere er et stort problem i skole og barnehage

Helt eller noe uenig

Både og

Noe enig

Helt enig

Vet ikke

Karasjok (118 svar)

13%

14%

23%

43%

6%

Karasjok (118 svar)

13%

14%

23%

43%

6%

Kautokeino (125 svar)

20%

16%

13%

42%

9%

Porsanger (57 svar)

12%

14%

12%

57%

4%

Nesseby (38 svar)

0.0%

18%

16%

61%

5%

Tana (100 svar)

7%

8%

22%

52%

11%

Kåfjord (43 svar)

7%

9%

7%

77%

0%

Tysfjord (32 svar)

3%

9%

19%

69%

0%

Alta (133 svar)

15%

14%

16%

51%

5%

Tromsø (174 svar)

7%

9%

16.0%

61%

7%

Bodø (33 svar)

3%

6%

12%

76%

3%

Oslo (106 svar)

6%

9%

27%

48%

9%

Lavangen, Hattfjelldal, Røyrvik, Snåsa og Røros (41 svar)

5%

7%

15%

68%

5%

Totalt (1000 svar)

10%

12%

17%

55%

6%

Ekspander/minimer faktaboks

Undersøkelsen er gjennomført av Sentio Research juli 2019. 1000 personer med samisk bakgrunn har svart.

Korte nyheter

  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK
  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.