Når kirken, en dønn ærlig fisker og black metal møtes

I mandagens Árdna får du høre om litt av hvert. Fra samisk kirkeliv til symfonisk black metal som synger om verdens ende.

Árdna-trailer.

Fra venstre: Sandra Andersen Eira, Ronald Pulk, Sárá Márja Guttorm og Sara Ellen Anne Eira.

Journalist

Programlederen for Árdna, som da er undertegnede, sitter og ser på gjestene sine. Det er siste lydsjekk før opptakene starter. I stolene sitter tre damer, én musiker, én fisker og en nyvalgt kirkerådsleder.

Den vanskelige samtalen

Undertegnede får beskjed på øret. Det er fra regirommet.

Snakk litt med Sara Ellen Anne, så vi får sjekka lyden, sier produsenten.

Sara Ellen Anne Eira er nyvalgt leder for Samisk kirkeråd. Hun har på seg svart genser, men halve genseren er dekket med et veldig fint sjal. Et samisk sjal. I tillegg har hun sølje på seg.

Sara Ellen Anne Eira

Lederen for Samisk kirkeråd, Sara Ellen Anne Eira.

Foto: Tanja Linnea Eriksen Norbye / NRK

Jeg ser på Sara Ellen Anne. Og i det jeg skal spørre henne om noe, så kommer hun meg i forkjøpet.

Hva har du tenkt å spørre om når vi begynner med opptakene?

– Litt om hvorfor du tok på deg vervet....og litt om homofili, sier jeg.

Ansiktet til Sara Ellen Anne forteller meg det jeg allerede visste: Homofili og kirke er alltid vanskelig å snakke om. Et slik tema fremmer så mye følelser og meninger fra mennesker.

Men samtidig tenker jeg at temaet er så aktuell at det ville være grov uforstand i tjenesten hvis jeg lot temaet ligge. Eller – er det så viktig? Er det bare jeg som overdriver?

Fiskeren

Tankene mine om homofili og kirke blir avbrutt.

Jeg er fornøyd med lyden til Sara Ellen Anne. Nå skal du snakke med Sandra, lyder ordren fra produsenten.

Undertegnede ser på Sandra Andersen Eira. Jenta som hater fisk, men livnærer seg som fisker. Hun er nettopp ferdig med skreifiske-sesongen i Vesterålen, og kommet hjem igjen til Olderfjord i Porsanger kommune.

Sandra har på seg burgunderrød genser og svarte bukser. Og på føttene har hun kommager. Hadde du møtt henne på kaia, så ville du neppe tenkt at hun er fisker.

Det er akkurat de fordommene hun møter på daglig. Mennesker som tar henne for å være noe helt annet enn fisker.

Jeg ber ikke til Gud

Jeg ser på Sandra. For å kunne sjekke lyden, så må jeg spørre henne om noe.

– Ser man ofte deg i kirka?

Nei

Sandra Andersen Eira

Fiskeren Sandra Andersen Eira.

Foto: Tanja Linnea Eriksen Norbye / NRK

Hennes svar kommer momentant. Og den er krystallklar. Er det en ting jeg har lært i researchen min, så er det at Sandra er dønn ærlig. Hun er ikke redd for å si det hun mener.

Det å være ærlig hele tiden kan være dårlig noen ganger, har Sandra sagt til meg tidligere.

I visse situasjoner er en hvit løgn bedre enn sannheten. Sånn er det vel med oss alle?

Undertegnede får en ny ordre på øret. Produsenten vil at jeg skal få Sandra til å snakke mer.

– Ber du til Gud før du drar ut på havet, prøver jeg forsiktig.

Nei, jeg ber ikke til noen. Det eneste jeg har å forholde meg til er instinktet og elementer, kommer det kontant fra Sandra.

Sanger om apokalypse

Lyden til Sandra er godkjent, og da er vi kommet til siste gjesten.

Jenta som er kledd i mørke klær, fra topp til tå. Hun er tross alt vokalist i black metal bandet "Cretura".

Sárá Márja Guttorm heter hun.

Snakk med Sárá Márja, kommer det fra produsenten.

Researchen min forteller at "Cretura" nettopp har kommet ut med nytt album. Bandets tredje. Sangene i det nye albumet handler mye om verdens ende, eller apokalypse som Sárá Márja sjøl sier.

– Er du ofte i kirka, kommer det nesten helt automatisk fra meg.

Nei, det er jeg ikke.....bare de gangene jeg MÅ til kirka, konfirmasjoner og barnedåp, sier Sárá Márja.

Svaret overrasker ikke. Folk som spiller i metall band er vel ikke kjent for å løpe ned kirkens dører. Eller er det bare fordommer som jeg har om metall-rockere?

Igjen blir tankene mine avbrutt.

Vi er fornøyde. Vi tar en liten pause før vi starter med opptakene, sier en tilfredsstilt produsent.

Hvordan gikk det?

Damene reiser seg. Strekker litt på beina. Sárá Márja går bort til bandet sitt som sitter på scenen.

Bandmedlemmene har sminket eller malt ansiktene. De minner meg litt om det legendariske bandet Kiss.

Undertegnede ser på blokka. Der står det med store bokstaver MOTSETNINGER!! Men motsetninger er vel bra, eller?

Vi begynner med opptakene. Alle sammen på plass, sier en bestemt innspillingsleder.

Hvordan skal dette gå er vel det siste jeg tenker på før det røde lyset i kameraet lyser rett mot meg.

Og hvordan det gikk kan du se på NRK2 mandag klokken 2055.