Årsaken til dette innbyggerinitiativet er skuffelsen og oppgittheten over at kommunestyret i Tysfjord
– Det er med bakgrunn i at kommunestyret tredje mai sa nei til en rådgivende folkeavstemming. Det betyr at innbyggerne i Tysfjord er avskåret fra å ha en mening om en sånn viktig sak som kommunereformen, sier en av initiativtakerne, kommunestyrerepresentant Filip Mikkelsen (Felleslista).
Ikke framtid med dagens grenser
Mikkelsen forklarer at initiativet er tatt med bakgrunn i kommunestyrets vedtak, men at dette også er et initiativ med bakgrunn i inndelingsloven der innbyggerne søker departementet om å dele Tysfjord.
– Vi mener at framtida for Tysfjord er best ved at vi foretar en strukturendring med å flytte kommunegrensen. Det er en realitet at kommunen er i økonomisk krise.
, og som ble offentliggjort dagen etter kommunestyremøtet, viser at det på alle samfunnsområder og tjenesteområder er tommel ned. Tysfjord er ikke framtid slik grensene er i dag.Hvorfor deling?
– Det har med funksjonalitet å gjøre. Tysfjord kommune er veldig tungdrevet. Vi har fjorden som skaper skillelinjer slik at man ikke får noen effektiv og rasjonell drift av kommunen. Dessuten er jo viktige samfunnsstrukturer allerede etablert med fjorden som skillelinje slik som sykehustilknytning, AMK og politi. Og flere vil nok komme etter hvert.
Les også:
Lite å hente fra andre
Bernt Olav Ness fra Storjord, som dermed bor på samme side av kommunen som Filip Mikkelsen, er ikke glad for et slikt initiativ. Ness støtter kommunestyrets vedtak til fulle.
– Det har noe med identiteten til de som bor her. Skulle vi få tilslutning til Fauske eller Bodø, så føler jeg meg ikke som det. Kommunen vil nok komme til å hete noe annet. Akkurat det er jo ikke noen stor sak, men mye av identiteten ligger i det navnet man føler sitt opphav i forhold til. Jeg er jo en gammel-tysfjerding, så jeg håper at det blir som det er. Det er jo ikke sikkert det er det beste alternativet, men jeg tror ikke vi har så mye mer på hente fra andre alternativer.
Justering eller deling
Kommunal- og beredskapsdirektør hos Fylkesmannen i Nordland, Silja Ildgruben sier innbyggerne har initiativrett dersom det gjelder grensejustering. Da skal initiativet sendes til Fylkesmannen. Det skal være begrunnet, og det skal ligge et forslag til løsning hvor grensa skal gå. I forbindelse med kommunereformarbeidet oppfordrer både regjering og Fylkesmannen kommunestyret til å behandle denne typen initiativ i sammenheng med kommunereformen.
– Vi kommer til å sende et slikt initiativ tilbake til kommunen for at de må gjøre de nødvendige utredninger som må til for å fatte et vedtak om en eventuell grensejustering. Dersom det er snakk om å dele kommunen er det kommunestyret selv som har
initiativrett, eller departementet.
Hva avgjør om dette kan kalles for en grensejustering eller deling?
– Det vil alltid være en glidende overgang. Er det snakk om deling av kommunen er det omtrent en todeling av kommunen. Er det snakk om en grensejustering er det en liten flik av kommunen det er snakk om, eller en krets.
Hva skjer videre med et slikt initiativ?
– Dersom dette innbyggerinitiativet kommer til Fylkesmannen, vil vi be kommunestyret gjøre en utredning av det. Sendes det direkte til kommunen, unngår man jo tidstap, men de bør sende en kopi til Fylkesmannen. Så må konsekvensene for en grensejustering eller deling utredes. Og så må kommunen fatte et vedtak. Og endelig er det Kongen i statsråd som avgjør søknader om deling av kommunen. Mens en grensejustering er det departementet som avgjør.
Mer om kommunereformen finner du her.