Hopp til innhold

Innbyggerne tar initiativ for å dele kommunen

Innbyggerne i Tysfjord henvender seg nå direkte til Kommunal- og Moderniseringsdepartementet om å dele fjordkommunen. Det gjør de ved hjelp av en underskriftsaksjon.

I 2014 presenterte daværende statsekretær Jardar Jensen Ofoten som et alternativ for Tysfjord, men d

I 2014 presenterte daværende statsekretær Jardar Jensen Ofoten som et alternativ for hele Tysfjord, men det faller ikke i god jord hos alle tysfjerdingene.

Foto: Sander Andersen / NRK

Årsaken til dette innbyggerinitiativet er skuffelsen og oppgittheten over at kommunestyret i Tysfjord vedtok å si nei til kommunesammenslåing, og ei heller lar innbyggerne si sin mening om fremtidig kommunestruktur gjennom en folkeavstemming,

– Det er med bakgrunn i at kommunestyret tredje mai sa nei til en rådgivende folkeavstemming. Det betyr at innbyggerne i Tysfjord er avskåret fra å ha en mening om en sånn viktig sak som kommunereformen, sier en av initiativtakerne, kommunestyrerepresentant Filip Mikkelsen (Felleslista).

Ikke framtid med dagens grenser

Mikkelsen forklarer at initiativet er tatt med bakgrunn i kommunestyrets vedtak, men at dette også er et initiativ med bakgrunn i inndelingsloven der innbyggerne søker departementet om å dele Tysfjord.

– Vi mener at framtida for Tysfjord er best ved at vi foretar en strukturendring med å flytte kommunegrensen. Det er en realitet at kommunen er i økonomisk krise. Og den utredningen som Telemarksforskning har gjort , og som ble offentliggjort dagen etter kommunestyremøtet, viser at det på alle samfunnsområder og tjenesteområder er tommel ned. Tysfjord er ikke framtid slik grensene er i dag.

Filip Mikkelsen (Felleslista) er én av initiativtakerne for å samle underskrifter for krav om å dele

Filip Mikkelsen (Felleslista) er én av initiativtakerne for å samle underskrifter for deling av Tysfjord.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Hvorfor deling?

– Det har med funksjonalitet å gjøre. Tysfjord kommune er veldig tungdrevet. Vi har fjorden som skaper skillelinjer slik at man ikke får noen effektiv og rasjonell drift av kommunen. Dessuten er jo viktige samfunnsstrukturer allerede etablert med fjorden som skillelinje slik som sykehustilknytning, AMK og politi. Og flere vil nok komme etter hvert.

Les også: Siste ord er ikke sagt om Tysfjord kommune skal bestå

Lite å hente fra andre

Bernt Olav Ness fra Storjord, som dermed bor på samme side av kommunen som Filip Mikkelsen, er ikke glad for et slikt initiativ. Ness støtter kommunestyrets vedtak til fulle.

Bernt Olav Ness ser ikke noen fordeler med å dele kommunen sin

Bernt Olav Ness ser ikke noen fordeler med å dele kommunen sin

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Det har noe med identiteten til de som bor her. Skulle vi få tilslutning til Fauske eller Bodø, så føler jeg meg ikke som det. Kommunen vil nok komme til å hete noe annet. Akkurat det er jo ikke noen stor sak, men mye av identiteten ligger i det navnet man føler sitt opphav i forhold til. Jeg er jo en gammel-tysfjerding, så jeg håper at det blir som det er. Det er jo ikke sikkert det er det beste alternativet, men jeg tror ikke vi har så mye mer på hente fra andre alternativer.

Justering eller deling

Kommunal- og beredskapsdirektør hos Fylkesmannen i Nordland, Silja Ildgruben sier innbyggerne har initiativrett dersom det gjelder grensejustering. Da skal initiativet sendes til Fylkesmannen. Det skal være begrunnet, og det skal ligge et forslag til løsning hvor grensa skal gå. I forbindelse med kommunereformarbeidet oppfordrer både regjering og Fylkesmannen kommunestyret til å behandle denne typen initiativ i sammenheng med kommunereformen.

– Vi kommer til å sende et slikt initiativ tilbake til kommunen for at de må gjøre de nødvendige utredninger som må til for å fatte et vedtak om en eventuell grensejustering. Dersom det er snakk om å dele kommunen er det kommunestyret selv som har

Silja ildgruben hos Fylkesmannen i Nordland

Silja ildgruben hos Fylkesmannen i Nordland

Foto: Kari Vassbotn/FMNO

initiativrett, eller departementet.

Hva avgjør om dette kan kalles for en grensejustering eller deling?

– Det vil alltid være en glidende overgang. Er det snakk om deling av kommunen er det omtrent en todeling av kommunen. Er det snakk om en grensejustering er det en liten flik av kommunen det er snakk om, eller en krets.

Hva skjer videre med et slikt initiativ?

– Dersom dette innbyggerinitiativet kommer til Fylkesmannen, vil vi be kommunestyret gjøre en utredning av det. Sendes det direkte til kommunen, unngår man jo tidstap, men de bør sende en kopi til Fylkesmannen. Så må konsekvensene for en grensejustering eller deling utredes. Og så må kommunen fatte et vedtak. Og endelig er det Kongen i statsråd som avgjør søknader om deling av kommunen. Mens en grensejustering er det departementet som avgjør.

Mer om kommunereformen finner du her.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK