Hopp til innhold

Nå kommer kanskje den første stormen med samisk navn

Ekstremvær har til nå bare hatt norske navn. – Jeg vil ha samiske, sier Ánna-Emilie Vadnem. Nå kan det være at ønsket hennes går i oppfyllelse.

Anna-Emilie Vadnem storm

Ánna-Emilie Vadnem ønsker at fremtidige ekstremvær kan ha samiske navn.

Foto: Lars Erik Skjærseth/Sander Andersen / NRK

Narve, Oda, Ask, Berit. Ekstremvær har til nå bare hatt norske navn. Det er på tide at ekstremvær får samiske navn, mener Ánna-Emilie Vadnem.

Anna-Emilie Vadnem

– Jeg er same, og jeg vil vise det, sier Ánna-Emilie Vadnem.

Foto: Rudi Andre Vadnem / Privat

– Stormer får jo bare norske navn. Det er jo litt dårlig gjort. Norge er jo et land med både samer og nordmenn, så jeg syns stormene også kan ha samiske navn.

Meteorologisk Institutt har nylig startet en ny navnekampanje. Tidligere har meteorologene laget navn selv - nå åpner de for innspill fra publikum.

Nå kan du gi navn til fremtidens ekstremvær

Bård Fjukstad

– Det finnes mange samiske navn å velge mellom, sier Bård Fjukstad.

Foto: Kamilla Pedersen

– I forbindelse med at Meteorologisk Institutt fyller 150 år, så går vi ut å prøver å skape litt forståelse rundt disse ekstremværvarslene. Vi har sett at det er spørsmål rundt navngivningen rundt omkring. Vi prøver det slik, at folk kan få foreslå navn til ekstremværene som kommer, sier varslingsdirektør ved Meterologisk institutt Bård Fjukstad.

Å bruke samiske navn er fullt mulig, fortsetter Fjukstad.

– Samiske navn er absolutt noe vi vil ha med.

Problematisk med samiske tegn

Ánna-Emilie Vadnem, som i ettertid har endret fornavnet med den samiske lang-Á'en, ser helst at navn med samiske tegn også kan være med.

– Jeg hadde lyst å bruke den samiske Á'en, slik at det uttales rett på samisk. For meg er det viktig å bruke samiske tegn, fordi samisk er et språk som kanskje er på tur å dø ut. Det er veldig trist. Jeg føler det er viktig å fremheve det samiske i det norske.

Men det ser ut til at Vadnem ikke får ønsket sitt oppfylt. Navn med spesialtegn kommer ikke med.

– Det vil være problematisk for oss. Det så vi med de norske spesialtegnene æ, ø og å. Derfor må vi bruke samiske navn som ikke har spesialtegn. Alle meldingene deler vi med andre nasjoner, så vi prøver å bruke et standard tegnsett, så det ikke blir misforstått. Så de særsamiske tegnene er noe vi prøver å unngå, sier Bård Fjukstad.

Alle kan sende inn navneforslag. Ánna-Emilie Vadnem ser fram til det første ekstremværet med samisk navn. Hun har allerede et forslag til hva ekstremværet skal hete.

– Det blir så kult. Den kunne jo hete stormen Nijlas, for eksempel.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK