Hopp til innhold

Nå kan flere bli hedret slik Karen (81) ble

– Krigsmedaljer til de samiske grenselosene er en naturlig del av gjenopprettingen av uretten de samiske grenselosene er blitt utsatt for. Dette skriver ildsjel, som foreslår å hedre over 60 personer for sin innsats under krigen.

Karen Andersen og Tysfjord-ordfører

BLE HEDRET: Som takk for innsatsen under andre verdenskrig, ble Karen Andersen (81) nylig hedret med innsatsmedalje. Tysfjord-ordfører Tor Asgeir Johansen stod for medaljeoverrekkelsen. Nå kan flere fra hennes region bli hedret.

Foto: Sander Andersen / NRK

Anne Kalstad Mikkelsen

ILDSJEL FOR Å HEDRE: Anne Kalstad Mikkelsen fra Tysfjord har foreslått å hedre over 60 personer fra Tysfjord- og Hamarøy-området, for deres motstands- og hjelpeinnsats under krigen.

Foto: Privat

– De samiske grenselosene i Hamarøy og Tysfjord gjorde en heroisk innsats under andre verdenskrig. De bidro til at omtrent 3000 personer ble loset over grensen til trygghet i Sverige.

Dette skriver tysfjordkvinnen Anne Kalstad Mikkelsen, i sin henvendelse til Forsvarsdepartementet.

Tidligere har NRK fortalt om motstandskvinnen Karen Andersen (81) fra Tysfjord i Nordland, som ble hedret med innsatsmedalje.

Anne Kalstad Mikkelen, som for øvrig er rådgiver ved det Lulesamiske senteret, Árran, i Tysfjord, var den som foreslo å hedre Karen Andersen.

I Mikkelsens siste henvendelse til Forsvarsdepartementet, foreslår hun ytterligere flere personer fra Tysfjord- og Hamarøy-området, som bør hedres på lignende måte.

– Ble sjikanert til tross for innsats

– Noen førte flyktningene fra Hamarøy over til Tysfjord, eller sørget for båtskyss innover fjordene i Tysfjord, skriver Anne Kalstad Mikkelsen.

Hun skriver videre at flere familier åpnet sine hjem for flyktninger, og sørget for skjulested, mat og utstyr til å klare seg under flukten. Både barn og kvinner var engasjert i virksomheten.

– Mens mange høstet ære og berømmelse for sin innsats under 2. verdenskrig, ble de samiske grenselosene sjikanert, mistenkeliggjort og anklaget for landssvik.

– Kongerikets helter

– 70 år etter krigen er utdelingen av krigsmedaljer til de samiske grenselosene og andre aktive i grenselosvirksomheten, samtidig som regjeringen ærer andre glemte helter, en naturlig del av gjenopprettingen i forhold til uretten de samiske grenselosene er blitt utsatt for – de samiske grenselosene er våre og kongerikets helter.

Anne Kalstad Mikkelen viser til at det siste året har det kommet to bøker som belyser grenselostrafikken, hvorav en av bøkene er «Grenselos i grenseland».

– Disse bøkene er viktige bidrag, men gir på ingen måte en full oversikt over alle grenseloser og personer som var engasjert i virksomheten.

– Alle har hatt sentrale roller

– Listen med personene jeg foreslår er heller ikke ment å være en fullstendig oversikt over alle samiske krigshelter. Men alle som er foreslått har alle hatt en sentral rolle i grenselosvirksomheten, og fortjener å hedres.

Fristen for å sende Forsvarsdepartementet forslag på personer som bør bli hedret, var 1. juni i år.

– Forslagsstiller vil få et svar når resultatet av behandlingen foreligger, skriver Forsvarsdepartementet i sitt svarbrev til Mikkelsen.

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.