Hopp til innhold

Melkebil-Mikkel gir gass for å holde melka frisk

Han jobber ti timer om dagen og henter melk i hele Finnmark og Nord-Troms. Men å kjøre brøytebil kan TV-debutanten aldri tenke seg.

Melkebilsjåførene i nord er tøffe gutter. De bor, spiser 
og sover i melkebilen. De jobber ti timer om dagen og henter melk i hele Finnmark og Nord-Troms, verdens nordligste melkerute. I denne serien blir vi godt kjent med noen av dem.

VIDEO: Mikkel David Sara er en av dem du møter i den nye TV-serien «Melkeveien» på NRK1.

– Melka må fram! sier Mikkel David Sara - singel, alenepappa og melkebilsjåfør på fjerde året.

I NRKs nye serie «Melkeveien» blir vi godt kjent med noen av landets tøffeste melkebilsjåfører.

I dokumentarserien får vi et innblikk i hverdagen til ansatte og miljøet rundt familiebedriften Fredeng AS i Karasjok som kjører melk for Tine meierier, og bønder i området.

For ti år siden var det 200 melkebønder i Finnmark. Siden har halvparten gitt opp, men det er likevel nok å gjøre for transportselskapet.

Ekstremvær

– Det beste med jobben min er å kjøre rundt i hele Finnmark - for så å ha en uke fri, sier Mikkel David.

Jeg kunne aldri tenke meg å kjøre brøytebil

Mikkel David Sara

– Det er litt artig med ekstremvær. Når til og med melkebilen må stoppe er det ikke uten grunn. Jeg vet ikke om jeg hadde trivdes like godt med å kjøre melkebil i sør.

Mil etter mil

Melkebilsjåførene i nord jobber til alle døgnets tider, i den mørkeste tida, i ekstrem kulde, helt til solen stiger opp igjen og ligger over viddene.

Meierisamvirket Tine har 398 melkeruter i Norge. Dette er den nordligste. Vær, vind, snø, ras og kolonnekjøringer er rutine når melka skal hentes i snitt hver tredje dag.

Tidligere har NRK fortalt om nordlige brøytebilsjåførers hverdag i serien «Brøyt i vei».

Hans brøyt

BRØYTEBIL: Hans Josefsen var en av brøytebilsjåførene seerne ble kjent med i «Brøyt i vei».

Foto: Tor Even Mathisen / NRK

Men melkebil er noe ganske annet enn brøytebil, mener Mikkel David Sara.

– Nei, jeg kunne aldri tenke meg å kjøre brøytebil, sier 37-åringen fra Šuoššjávri i Kautokeino kommune og ler.

Rører mer på seg

– Jeg har inntrykk av at brøytebilsjåførerene sitter inne i bilen hele tiden og sjelden går ut.

– Vi melkebilsjåfører rører nok mer på oss, sier Mikkel David - som likevel spiser de fleste måltider bak rattet og sover bak førersetet over 120 netter i året.

Tine har i dag 280 melkebiler for innhenting av ku- og geitemelk i Norge

Sjåførene i «Melkeveien» er unntatt vanlige kjøre- og hviletidsbestemmelser og må kjøre før melka surner.

Tøffe vintre

Området sjåførene dekker i Nord-Troms og Finnmark er på størrelse med Danmark og Nord-Tyskland.

Sammen med de andre sjåførene i serien kjører Mikkel David 1 million kilometer i året - 100.000 mil eller 25 ganger rundt jorda.

Melkeveien

MELKEBIL: Dette er sjåførene du møter i NRKs nye serie «Melkeveien», her avbildet på premierefesten. Fra venstre Geir Ole Fredeng, Mikkel David Sara, Charles Pettersen Aasvang og Geir Thomas Fredeng.

Foto: Kenneth Hætta

Nå står den tøffeste delen av året for tur.

– Vinteren er den verste årstiden, med lange dager uten mat eller søvn, og dårlig vær, sier Mikkel David.

Han må uansett forhold frakte melkeproduksjonen, som i hele landet ligger på i underkant av 1,5 milliarder liter årlig.

Melk i fare

Skulle lastebilen ryke midt i stormen på fjellet, må melka tankes om i røffe forhold til en reservebil som ofte befinner seg langt unna, og bøndene nede ved fjorden står i sjeldne tilfeller i fare for å måtte helle ut melk.

– Jeg har verdens fineste jobb, sier melkebilsjåføren som snart kan ses på TV.

Første episode av «Melkeveien» sendes på NRK1 torsdag 23. oktober kl. 22.30.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK