Hopp til innhold

Nå blir denne fjordkommunen delt med tvang

Regjeringen vil tvangsdele Tysfjord kommune for å ta vare på det lulesamiske. Ordføreren er skuffet.

Ferga i Tysfjorden

Rundt 1000 innbyggere bor på hver side av Tysfjorden, og må ta ferge eller lokalbåt for å besøke den andre siden.

Foto: Sander Andersen / NRK

Kommunal- og moderniseringsminister, Jan Tore Sanner (H)

Kommunal- og moderniseringsminister, Jan Tore Sanner, mener å ha funnet en god løsning for Tysfjord.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Regjeringen går inn for at nordøstsiden av Tysfjord i Nordland slås sammen med Narvik og Ballangen, mens sørvestsiden av kommunen slås sammen med Hamarøy for å ivareta de lulesamiske miljøene.

– Jeg mener vi har funnet en løsning som både ivaretar hensynet til lulesamisk språk og kultur, og som ivaretar Tysfjords behov for å bli en del av en større kommune, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

– Jeg har konsultert samarbeidspartiene i Stortinget, og denne løsningen vil det være flertall for, sier Sanner til NRK.

Dette går i mot kommunestyrets vedtak i januar om at hele kommunen skal slås sammen med Narvik og Ballangen.

Tysfjord med naboene

Tysfjord (rød) deles mellom Hamarøy (grå) og Narvik-Ballangen (blå). Det er ikke avgjort hvor grensa skal gå. Dette kartet viser også Evenes (blå), som ikke ble slått sammen med Narvik.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK, MapBox, OpenStreetMap contributors

– Skuffet

Ordføreren er skuffet over at regjeringen overkjører lokaldemokratiet.

– Jeg er skuffet over at man ikke hørte på kommunestyrets vedtak. Kommunestyret ville at hele Tysfjord skulle inn i en ny kommune samlet. Så der er vi overstyrt, sier ordfører Tor Asgeir Johansen (Ap).

– Men dette kommer ikke som julekvelden på kjerringa. Det har jo vært diskutert og man hadde en anelse om at noe var på gang i og med at dette er blitt nevnt tidligere av de nasjonale politikerne.

Ordfører i Tysfjord

Tor Asgeir Johansen, ordfører i Tysfjord (Ap), liker ikke at regjeringen griper inn.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK

– Veldig glad

Lars Filip Paulsen

Sametingsråd Lars Filip Paulsen (H) støtter regjeringens avgjørelse.

Foto: Siv Eli Vuolab / Sámediggi

Sametinget, som regjeringen har konsultert i denne saken, støtter avgjørelsen.

– Jeg er veldig glad og takknemlig for at regjeringen hører på de samiske miljøene i Tysfjord. Det er først og frest de som har klaget og kommet med bemerkninger om å dele kommunen, sier sametingsråd Lars Filip Paulsen (H).

– Narvik måtte hatt ansvaret for to samiske språk, og lulesamisk er minoriteten. Det vil være en styrke at Hamarøy, som vil være en forvaltningskommune for samisk språk, får det ansvaret for lulesamisk språk fremfor Narvik kommune.

– Styrker tjenestetilbudet

Tysfjord kommune er den eneste lulesamiske kommunen i forvaltningsområdet for samisk språk. Den lulesamiske befolkningen i Norge bor i hovedsak på sørvestsiden av Tysfjord, Hamarøy og Sørfold.

Lulesamisk er et svært sårbart språk og undervises på få skoler.

– Tysfjord er i dag delt av Tysfjorden, med de lulesamiske miljøene i hovedsak på sørvestsiden av fjorden. Delingen av kommunen vil styrke tjenestetilbudet til hele befolkningen og gi et godt tilbud til den lulesamiske befolkningen, mener kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

For å ivareta språkrettighetene til lulesamer på nordøstsiden av Tysfjorden, vil departementet sammen med Sametinget ta initiativ til dialog med kommunene om mulige løsninger.

Før påske

Hamarøy og Tysfjord laget tidligere en intensjonsavtale om sammenslåing. Der gikk de inn for at den nye kommunen skal være en del av samisk forvaltningsområde.

Regjeringen vil fremme forslaget i en samlet proposisjon om endringer i kommunestrukturen som legges fram for Stortinget før påske.

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus «Colors of Colonialism» Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán «Brigand» alit-fiskes teavsttain. «Brigand»-sátni mearkkaša sullii bandihttajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

    Emma Göransson og vandalisert utstillingsplakat i Stockholm
    Foto: SVT / Ođđasat