Hopp til innhold

– Jeg skulker aldri

Edel Hætta Eriksen er snart 90 år, men gleder seg til sin festival nummer 40 i Kautokeino.

Edel Hætta Eriksen

Edel Hætta Eriksen er en sprek festivalgjenger.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Musikkfestivalen i Kautokeino, arrangeres for 40. gang denne påsken, og jubilanten stiller med en helstøpt samisk profil under årets festival.

Snart 90, men like sprek

Edel Hætta Eriksen har vært med på festivalen siden starten i 1972. I år fyller hun respektable 90 år, og festivalblodet bruser stadig like heftig:

– Selvfølgelig skal jeg på påskefestivalen i år også. Jeg har vært på alle siden oppstarten i 1972, og kommer til å fortsette med det så lenge beina bærer meg.

Nils Aslak Valkeapää - Áillohaš

Nils Aslak Valkeapää (1946-2001), åpnet det hele i gymsalen i 1972.

Foto: NRK Sámi Radio / Kent Valio

– Gymsalen var smekkfull

I 1972 holdt Nils-Aslak Valkepää (Áillohaš), den aller første konserten i festivalens historie. Scenen den gangen var skolens gymsal. Konserten trakk fullt hus:

– Vi i sameforeningen hadde god kontakt med Áillohaš, og sammen fant vi ut at vi skulle holde en konsert. Vi hadde ingen konsertlokaler den gangen, så vi fikk låne gymsalen på skolen som konsertlokale.

– Jeg husker gymsalen var smekkfull med folk, og alle jublet og klappet i hendene.

– Ikke lov å joike på skolen

Edel forteller videre at konserten ikke gikk upåaktet hen, i en tid hvor joiken stort sett var bannlyst i de fleste fora:

– Dagen etter kom det noen innom og spurte: Hva, har dere brukt gymsalen til å joike i!? Det er da overhodet ikke lov!! Året etter fikk vi ikke lenger bruke skolen, og flyttet da festivalen til hotellet.

I 1974 sto den sagnomsuste plasthallen ferdig, og ble festivalens nye storscene.- Siden har det også vært avholdt festivaler oppe ved Buletjávri, før festivalen flyttet hovedscenen til Bakteharji idrettshall i 2008.

– Har betydd mye for joiken

Edel Hætta Eriksen mener festivalen har vært en sterk tradisjonsbærer av den samiske musikken og kulturen, og at den har bidratt til å gjøre joiken mer stueren:

– Festivalen har vært utrolig viktig for joiken, den holder liv i de gamle og kjære joikene, samtidig som unge folk hvert år oppfordres til å lage nye.

To sterke jubileumskonserter

Runar Green er tilbake i produsentstolen, og han gleder seg stort til det hele braker løs. Startskuddet for årets festival, fyres av med teaterstykket "Arktisk Hysteri" på kulturhuset onsdag kl 18.00.

Festivalprodusent Runar Green.

Festivalprodusent Runar Green, lover et forrykende påskeshow i Kautokeino.

Foto: Johan Mathis Gaup

Produsenten er fornøyd med årets program, og ønsker spesielt å nevne to store jubileumskonserter under festivalen:

– Det er klart at de her to store jubileumskonsertenen, skiller seg litt ut. Mari Boine leverer et bestillingsverk til festivalen, hvor hun har lagt musikk til Áillohaš sine dikt. Det er første gang i festivalens historie at vi har et bestillingsverk.

– Og konserten "Joik gjennom 40 år", hvor vi skal presentere joikere fra hele Sápmi som har vært sentrale helt siden Aillohas startet dette i 1972, sier produsent Runar Green til NRK Sápmi.

Hør saken på samisk her:

Korte nyheter

  • Kárášjoga eatnamiid diggeášši loahpahuvvon

    Meahcceduopmostuolu diggeášši Kárášjoga eatnamiid hárrái lea loahpahuvvon. Golbma vahkku leat lágastallan.

    15000 siiddu áššebáhpárat leat ovddiduvvon Meahcceduopmostullui ja olu vihtanat leat leamaš čilgemin dan golmma beali ovddas, geat leat ođđajagimánu ovccát beaivve rájes lágastallan.

    Justa goas Meahcceduopmostuollu buktá iežas cealkámuša dán diggeáššis ii leat vel sihkar, muhto dat ii šatta gal ovdal beassážiid, dadje dikkis go loahpahedje diggeášši.

    Finnmárkokommišuvnna eanetlohku almmuhii 2019;is ahte Kárášjohka gullá báikkálaš olbmuide ja dasa eai lean Finnmárkkuopmodat (FeFo) ovtta oaivilis. Nu manai ge ášši Meahcceduopmostullui gos dál leat golbma vahkku lágastallan.

    FeFo-direktør Jan Olli under rettssak om Karasjok
    Foto: Stian Strøm / NRK
  • Stáhta fállá 188 miljovnna boazodollui 

    Stáhta fállá 188 miljovnna boazodollui, ovdalgo 2023/2024 boazodoallošiehtadallamat leat álgán, čállá IFinnmark. Das lea 8 miljovnna lassáneapmi otnáš šiehtadusa ektui.

    Norgga boazosápmelaččaid riikkasearvvi (NBR) gáibádus boazodoallošiehtadussii bođii árabut dán mánu. Šiehtadusa sturrodat lea 260 miljovnna kruvnna, 80 miljovnna kruvnna eanet go dálá šiehtadus.

    Stáhta ja NBR šiehtadallaba juohke jagi ođđa boazodoallošiehtadusa.

    Šiehtadallamat gaskal stáhta ja NBR:a álget guovvamánu 7.beaivve ja loahpahuvvojit maŋimuštá njukčamánu 1.beaivve

    Inge Even Danielsen
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Bággosáhkohit Finnmárkoopmodaga

    Luonddudirektoráhta árvvoštallá bággosáhkohit Finnmárkkoopmodaga go eai leat čorgen boares fanasdivohaga Buođggáidnjárggas, Finnmárkkus.
    Nu čállá Mátta-Várjjat áviisa
    Luonddudirektoráhta oaivvilda ahte finnmárkkuopmodat guhte eaiggáduššá báikki dál, sis dat lea geatnegasvuohta čorget guovllu.
    FeFo ges čujuha ahte stáhtas dat lei eaiggátvuohta báikái, dalle go nuoskkiduvvui.

    FEFO vinter
    Foto: Mariam Eltervåg Cissé / NRK