Hopp til innhold

– Jeg skulker aldri

Edel Hætta Eriksen er snart 90 år, men gleder seg til sin festival nummer 40 i Kautokeino.

Edel Hætta Eriksen

Edel Hætta Eriksen er en sprek festivalgjenger.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Musikkfestivalen i Kautokeino, arrangeres for 40. gang denne påsken, og jubilanten stiller med en helstøpt samisk profil under årets festival.

Snart 90, men like sprek

Edel Hætta Eriksen har vært med på festivalen siden starten i 1972. I år fyller hun respektable 90 år, og festivalblodet bruser stadig like heftig:

– Selvfølgelig skal jeg på påskefestivalen i år også. Jeg har vært på alle siden oppstarten i 1972, og kommer til å fortsette med det så lenge beina bærer meg.

Nils Aslak Valkeapää - Áillohaš

Nils Aslak Valkeapää (1946-2001), åpnet det hele i gymsalen i 1972.

Foto: NRK Sámi Radio / Kent Valio

– Gymsalen var smekkfull

I 1972 holdt Nils-Aslak Valkepää (Áillohaš), den aller første konserten i festivalens historie. Scenen den gangen var skolens gymsal. Konserten trakk fullt hus:

– Vi i sameforeningen hadde god kontakt med Áillohaš, og sammen fant vi ut at vi skulle holde en konsert. Vi hadde ingen konsertlokaler den gangen, så vi fikk låne gymsalen på skolen som konsertlokale.

– Jeg husker gymsalen var smekkfull med folk, og alle jublet og klappet i hendene.

– Ikke lov å joike på skolen

Edel forteller videre at konserten ikke gikk upåaktet hen, i en tid hvor joiken stort sett var bannlyst i de fleste fora:

– Dagen etter kom det noen innom og spurte: Hva, har dere brukt gymsalen til å joike i!? Det er da overhodet ikke lov!! Året etter fikk vi ikke lenger bruke skolen, og flyttet da festivalen til hotellet.

I 1974 sto den sagnomsuste plasthallen ferdig, og ble festivalens nye storscene.- Siden har det også vært avholdt festivaler oppe ved Buletjávri, før festivalen flyttet hovedscenen til Bakteharji idrettshall i 2008.

– Har betydd mye for joiken

Edel Hætta Eriksen mener festivalen har vært en sterk tradisjonsbærer av den samiske musikken og kulturen, og at den har bidratt til å gjøre joiken mer stueren:

– Festivalen har vært utrolig viktig for joiken, den holder liv i de gamle og kjære joikene, samtidig som unge folk hvert år oppfordres til å lage nye.

To sterke jubileumskonserter

Runar Green er tilbake i produsentstolen, og han gleder seg stort til det hele braker løs. Startskuddet for årets festival, fyres av med teaterstykket "Arktisk Hysteri" på kulturhuset onsdag kl 18.00.

Festivalprodusent Runar Green.

Festivalprodusent Runar Green, lover et forrykende påskeshow i Kautokeino.

Foto: Johan Mathis Gaup

Produsenten er fornøyd med årets program, og ønsker spesielt å nevne to store jubileumskonserter under festivalen:

– Det er klart at de her to store jubileumskonsertenen, skiller seg litt ut. Mari Boine leverer et bestillingsverk til festivalen, hvor hun har lagt musikk til Áillohaš sine dikt. Det er første gang i festivalens historie at vi har et bestillingsverk.

– Og konserten "Joik gjennom 40 år", hvor vi skal presentere joikere fra hele Sápmi som har vært sentrale helt siden Aillohas startet dette i 1972, sier produsent Runar Green til NRK Sápmi.

Hør saken på samisk her:

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK