Hopp til innhold

Muotka: – Nå snakker vi samme språk

Sametingsråd Silje Karine Muotka føler at Norsk Bergindustri nå snakker samme språk som Sametinget, når de ber Regjeringen om å gjøre endringer på dagens minerallov.

Silje Karina Muotka

Sametingsråd Silje Karine Muotka ønsker som Norsk Bergindustri, endringer i mineralloven.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Det er positivt at Norsk Bergindustri oppfordrer til endringer av mineralloven. Dette er noe vi tok opp med næringsministeren på et møte vi hadde tidlig i desember, men der fikk jeg ikke noen signaler om hva regjeringen vil gjøre, sier Muotka.

Sametingsråden sier de har hatt kontakt med bransjeorganisasjonen over år, blant annet om mineralloven og dens utfordringer.

Folkerettslige rammer

Sametinget ønsker at mineralloven må endres slik at den vil være innenfor udiskutable folkerettslige rammer.

Sametingsråden føler at det bare er regjeringen som ikke skjønner at man med dette lovverket må ivareta samiske interesser.

– Om man virkelig ønsker å tilrettelegge for en slik type næringsutvikling i nordområdene, må dette rammeverket på plass, men slike signaler er ikke kommet fra myndighetene, sier Muotka.

Hun håper regjeringen ser at saken nå blir tatt opp av både industrien, næringsorganisasjonen og Sametinget, derfor bør også de komme på banen nå.

– Mange synspunkter

Sametinget har flere elementer i mineralloven som må endres, før de kan støtte den, som om hvordan de kan samhandle hvilke mineraldrift som startes opp på ulike steder.

– Det må sikres at Sametinget får medbestemmelsesrett i viktige spørsmål, for i mange områder kan det bli et spørsmål om et være eller ikke være, for samiske interesser, forklarer Muotka.

NRK har sendt en henvendelse til Nærings- og fiskeridepartementets presseavdeling, men de har ikke noen som kan svare til saken fredag.

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.