Hopp til innhold

Mugglukt stoppet gymnastikken

Svettlukt hører med i gymtimen på skolen - men mugglukt får både elever og lærer til å reagere.

Samisk videregående og reindriftsskole

Samisk videregående og reindriftsskole ved Kautokeino har måttet stenge gymsalen på grunn av svartmugg.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Elevene ved den samiske videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino har måttet stenge gymsalen på grunn av mugg. Både elever og lærere har i lengre tid luktet mugg, og fikk fagfolk til å undersøke saken.

Etter at fagfolkene kontrollerte gymsalen så ble det oppdaget at mugglukta ikke var innbilt. Skolens hovedverneombud, Isak Ole Hætta, bekrefter at det dreier seg om svartmugg.

– I rapporten kom det frem at det har kommet svartmugg, og det er gått så langt nå at muggen gir dårlig inneluft. Det har vi merket og luktet i lang tid. Jeg har også spurt om det ikke har blitt gjort noe med dette. Jeg tror det ble gjort noe midlertidig for noen år siden, sier han.

Forsøkte å dekke til med maling

Isak Ole Hætta forteller at skolen malte maling over muggen, men at dette ikke hjalp.

Isak Ole Hætta

Hovedverneombud ved den samisk videregående skole og reindriftsskole, Isak Ole Hætta.

Foto: John Einar Jonsen Eira / NRK

– Jeg fikk klager fra elever, og jeg ba da de som jobber på kontorene om å skrive en rapport til Helsefremmende arbeidsmiljø (HEMIS). Vi spurte også om de ikke kunne komme å sjekke hva det var på gymsalen.

Like før påska fikk de beskjed om at muggekspertene skulle komme for å sjekke.

– De kom inn og så taket hvor det var så mye mugg at de skulle skrive rapport der de anbefaler meg å stenge avdelingen på gymsalen hvor det er utøves idrett, i tillegg til garderoben hvor det er dusjer. Vi besluttet da å stenge gymsalen, og gi beskjed til statsbygg som eier bygget, sier Hætta.

Verneombudet sier han ikke vet hvor store mengder svartmugg som må til før det utgjør en fare for mennesker.

Muggsopp på taket

Slik muggsopp er det på taket ved den samiske videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino.

Foto: HEMIS

– Det er vanskelig å si hvor farlig svartmuggen er, HEMIS fortalte oss at det ikke finnes noen dokumentasjon som sier noe om hvor mye mugg som er farlig for mennesker. Men de som har astma og allergi vil reagere på mugglukten med engang. Og når de reagerer, så må vi gjøre noe, sier han.

Elever: – Hvor skal gymtimene være?

Nestleder ved elevrådet, Elen Karen O. Kaino forteller at elevene har reagert på hvor de nå skal ha gymtimene.

Elen Karen O. Kaino

Nestleder ved elevrådet, Elen Karen O. Kaino.

Foto: John Einar Jonsen Eira / NRK

– Elevene har også pratet om hvor de skal møtes om kveldene, for de har jo kveldsaktiviteter i gymsalen, som feks. fotballspilling. Det er jo sosialt for elevene å møtes for å drive med aktiviteter, men nå vet jeg ikke hvor de skal møtes, sier hun.

Elen Karen O. Kaino forteller at hun har merket mugglukten når hun har hatt gymtimer.

– Selvfølgelig har jeg merket mugglukten, det er tungt å puste i salen. Når man har harde treningsøkter der, så er det tungt å puste og det blir også varmt. Gymsalen har vinduer, men de kan vi ikke åpne, sier hun.

Kontakter kommunen

Isak Ole Hætta sier at de vil ta kontakt med kommunen for å høre om elevene kan ha gymtime på kommunens idrettshall, Báktehárji.

– Vi vil ta kontakt med kommunen for å høre om vi kan bruke hallen til undervisning. Styrkerommet der er ikke det beste, men hvis det er mulig å flytte skolens vekter og annet til hallen, så kan vi bruke hallens styrkerom også, sier Hætta til slutt.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK