Hopp til innhold

Morsom sommerskole øker interessen for realfag

Barn og unge har denne sommeren fått prøve seg som forskere og har utført mange spennende eksperimenter.

Sommerskole elever lager vulkan

Her får sommerskole elevene prøve praktiske eksperimenter.

Foto: Tom Stian Tretnes Hansen / NRK

Forskerfabrikken merker at interessen for naturfag hos barn og unge synker. For å løfte interessen arrangerer de sommerskoler innen naturfag rundt hele landet.

Den nyutdannede lektoren og kursleder for sommerskolen i Karasjok Helene Inderberg.

– Dette var det tredje kurset vi holdt i sommer. Tidligere har vi hatt kurs i Trondheim området, sier Inderberg.

Helene Inderberg

Lektor i realfag Helene Inderberg.

Foto: Tom Stian Tretnes Hansen / NRK

Det er blant annet Inderberg og lektorstudenten Ida Gabrielsen som har holdt kursene for å lære barn mer om realfag.

– Alt er vinklet rundt det praktiske, men vi starter med å forklare det teoretiske, forteller Inderberg.

Jeg tror det er tanken til forskerfabrikken (ekstern lenke), vi lærer mer hvis vi faktisk får prøvd det i praksis, sier kursleder Inderberg.

Innebærer dette kurset lekser?

– Nei det er ingen lekser, sier Helene Inderberg.

Vulkano

Sommerskole i Karasjok

Barna lærte å lage vulkano med gjær og hydroperoksid

Foto: Tom Stian Tretnes Hansen / NRK
Ivrige unge forskere

Elevene samles i ring for demonstrering av vulkanen.

Foto: Tom Stian Tretnes Hansen / NRK

Ungene lærte også om forskjellige kjemiske reaksjoner, sier Inderberg.

Blant annet har vi laget forskjellige vulkaner, den ene er av gjær og hydroperoksid som danner oksygen gass. Den andre er laget av natron og eddik som danner CO₂ gas, forteller Helene Inderberg.

Lektorstudent Ida Gabrielsen viser hvordan man slukker flammer med forskjellige gasser.

Lektorstudent Ida Gabrielsen viser hvordan man slukker flammer med forskjellige gasser.

Initiativtaker

Mikkel J. Sara

Initiativtaker for sommerskolen i Karasjok og bedriftsrådgiver i Sápmi Næringshage Mikkel J. Sara

Foto: Pressebilde / Marie Louise Somby

Mikkel J. Sara hadde allerede i mai vært i kontakt med forskerfabrikken angående sommerskole i Karasjok.

Forskerfabrikken mente at det var i seneste laget, sier Sara.

Den egentlige påmeldingsfristen utløpte i januar/februar, forteller Mikkel J. Sara.

Til tross, mente Skattum fra forskerfabrikken at hvis vi klarte å få nok sponsorer, så var det fortsatt en mulighet å få prosjektet i gang.

– Da var det bare å ta en ringerunde for å høre med sponsorer og kommunen.

Til slutt fikk vi det til, sier Mikkel J. Sara.

Fabrikk-katalysator

Ian Skattum forskerfabrikkens fabrikk-katalysator

Ian Skattum jobber som fabrikk-katalysator. Han vil vise hvor kult realfag kan være.

Foto: Pressebilde

Forskerfabrikken opplever at for mange velger bort naturfag for tidlig.

Derfor jobber vi i forskerfabrikken for å engasjere barn og unger å velge naturfag, sier fabrikk-katalysatoren på forskerfabrikken Ian Skattum.

Det er veldig artig at vi klarte å lande det prosjektet, vi hadde ikke klart det uten Mikkel Sara og Sápmi Næringshage, forteller Skattum.

Han håper dette danner et godt grunnlag til nye kurs neste år.

Ordfører i Karasjok på avslutningen av sommerskolen

Svein Alte Somby, ordfører i Karasjok sier noen velvalgte ord i forbindelse med avslutningen av Forskerfabrikkens sommerskole.

Foto: Mikkel J. Sara / Sápmi Næringshage

Korte nyheter

  • Stuorradiggi jienastii boanddaid dienasáššis

    – Bohtosa birra sáhtán dadjat ahte dál livčče ášši ovdáneamen buoret guvlui, lohká Norgga boanddaidsearvvi jođiheaddji Bjørn Gimming NRK:ii.

    Stuorradiggi mearridii ahte boanddaid jahkásaš bargodiibmolohku galgá leat 1750 diimmu. Ovdal lei diet lohku 1845. Boanddaid gáibádus lei ahte dien logu galget njeaidit 1700 diibmui.

    Earret eará leat boanddat ákkastallan dan láhkai ahte ii leat rehálaš gáibidit ahte boanddat galget bargat eanet go earát, ovdalgo ožžot seamma bálkká.

    Boanddat ja eanadoalloministtar Geir Pollestad ledje maid dáhtton Stuorradikki eanetlogu sihkkarastit ahte boanddat moatti jagi geažes ožžot buoret bálkká, nu ahte boanddat eai galgga dinet unnit go earát.

    Ráđđehusbellodagat ja opposišuvdnabellodagat Norggas leat moadde beaivvi juo digaštallan boanddaid dietnasa. Seammás leat boanddat miehtá Norgga boahtán Osloi miellačájehemiide.

    Bønder
    Foto: Stine Bækkelien / NRK
  • London-musiedja sáme dájdav oasstá

    Les på norsk.

    Nasjåvnålasj musiedja ådåájggásasj dájddaj Storbritannian, Tate Modern London, la sáme ja inuihtta dájdav oasstegoahtám.

    Dav almot Artnews næhttabielenis.

    Dálla ájggu fåndav ásadit mij niellja jage ájgegávdan galggá nuorttaguovlo dájddaoasstemijt ruhtadit.

    – Veneziabiennalen jage 2022 maŋŋela la berustibme lassánam sáme dájddaj, javllá direkterra Nasjåvnålasj musiedja Oslon Karin Hindbo næhttabælláj.

    Tate Modern almot vuostasj sáme dájdav mav li oasstám, la Outi Pieskia dájdda «Guržot ja guovssat/Spell on You!» (2020). Sån la dán tjadá vuostasj dájddár gæssta musiedja l dájdav oasstám.

    Pieski dálla vuosádallá ietjas dájddagijt Tate St. Ivesan Cornwallan. Pieskia dájdda vuoseduvvá Tate St. Ives musiejan moarmesmáno 6. bæjvváj.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli
  • NRK gáldut: Sivertsen Næss nammaduvvo guolástusministtarin

    NRK dieđuid mielde nammaduvvo jáhkkimis Hámmerfeastta ovddeš sátnejođiheaddji, Marianne Sivertsen Næss, ođđa guolástusministtarin. Dasto lea NRK ožžon dihtosii ahte dálá guolástusministtar, romsalaš Cecilie Myrseth, gis nammaduvvo ealáhusministtarin.

    Moadde beaivvi dassá beakkehii ahte stáhtaministtar Jonas Gahr Støre dáhtošii dálá ealáhusministara, Jan Christian Vestre, ges dearvvašvuođaministtarin.

    Ráđđehusas gártet molsašumit go bargiidbellodaga Ingvild Kjerkol gieskat bákkus fertii geassádit stáhtaráđđin.

    Nu son gárttai go guorahallan lea čájehan ahte su masterčálus Nord universitehtas, sulastahttá menddo olu čállosiid maid earát ovdal leat čállán ja almmuhan.