Hopp til innhold

Mistet moren i selvmord: – Jeg savner å høre deg flire

Artisten Ronja-Katrin Larsen har et anstrengt forhold til stedet hun vokste opp. Tysfjord. Hennes mor var et av overgrepsofrene.

Portrettbilde av kvinne med Tysfjord-kofte

– VOKST FRA RØTTENE: Ronja-Katrin Larsen ble kjent i hele Norge da hun sang i kongeparets Gullbryllup i Oslo domkirke. Til NRK forteller hun at hun etter sin mors selvmord ikke lenger kjenner tilhørighet til hjemplassen Tysfjord.

Foto: Tanja Norbye / NRK

– Du kan møte folk i butikken som du vet har gjort de forferdeligste ting, sier Ronja-Katrin Larsen.

Hun har distansert seg fra Tysfjord. Det var der overgrepene skjedde med så mange. Det var der hennes mor tok sitt eget liv.

Der er mennesker hun ikke ønsker å treffe på.

Nå er det over halvannet år siden VG publiserte «Den mørke hemmeligheten» i Tysfjord. Etter at saken ble publisert har politiet etterforsket 151 overgrepssaker med tilknytning til Tysfjord.

Til tross for det store omfanget så har ingen blitt straffet for overgrepene Ronja-Katrin Larsens mor ble utsatt for.

Moren var blant informantene til VG som hadde blitt overgrepet.

– Nå ligger hun i en grav i Tysfjord.

Ronja-Katrin Larsen bor nå i Oslo. I Tysfjord har hun ikke bodd siden år 2005. Nå synes Larsen det er rart å bli assosiert med stedet, som stod henne så nært.

Over halvparten av ofrene flyttet fra Tysfjord

Politiet innrømmet i år 2016 at jobben de hadde gjort tidligere ikke var god nok, og gikk grundig til verks etter at noen av ofrene stod frem i media.

– Vi er klar over at det har vært svært krevende for de fornærmede og de har vært modige som har fortalt sin historie, sa politimester Tone Vangen i år 2017.

Da Tysfjord-rapporten ble laget frem viste det seg å være 82 fornærmede i overgrepssaken. På det tidspunktet var det 92 mistenkte i saken.

De fleste av de fornærmede var under 10 år da overgrepene skal ha skjedd. Sakene strekker seg fra 1950-tallet og frem til i dag.

Seksuelle overgrep mot barn i Tysfjord, Nordland (Tysfjord-saken)

LULESAMISK MILJØ: Det lulesamiske miljøet i Tysfjord holder til på Drag. Stedet er tett knyttet til den omfattende overgrepssaken.

Foto: Tore Meek / NTB scanpix

60 prosent av ofrene har gjort som Ronja-Katrin Larsen, flyttet fra kommunen.

Den første dommen i forbindelse med overgrepene kom i oktober i 2018. I dommen kommer det fram at mannen påstod han var sjaman og tilbød seg å behandle noen av de fornærmede i saken.

Snakket til moren etter hennes død

Etter morens død var det flere perioder der Ronja-Katrin Larsen ikke klarte å skrive musikk. Hun var langt nede.

Ronja-Katrin Larsen smiler i Studio Sápmi

HEIET PÅ AV MOREN: Ronja-Katrin Larsen forteller i Studio Sápmi at hennes mor var hennes største støttespiller, og hun tror hun ville vært stolt av sin datter. Spesielt over sangen hun har laget til henne.

Foto: Tanja Linnea Eriksen Norbye / NRK

Etter å ha opptrådt i Den Norske Opera fikk selveste Kongehuset øynene opp for henne.

Hun skulle synge for Kongen og Dronningen i deres Gullbryllup.

– Da bare surret jeg rundt og svevde på en sky, sier Larsen.

Opptredenen i Gullbryllupet ble en suksess. Nylig har hun laget en ny sang. En sang til sin mor.

Den kom til henne da hun en natt tok seg i å prate til moren.

– Jeg savner å høre deg flire, sa jeg til mamma.

Til tross for at hun har et anstrengt forhold til Tysfjord, så mener hun det også finnes gode ting ved hjemstedet.

– Det er utrolig mange fine folk som bor der, vakre omgivelser, og et sterkt samfunn.

Sangen og hele intervjuet med Ronja-Katrin kan du se i Studio Sápmi.

Korte nyheter

  • Maŋidedje bieggafápmoáššiid

    På norsk

    Ovttajienalaš gielddastivračoahkkin Davvesiiddas maŋidii meannudit oktiibuot guhta bieggafápmoášši.

    Dát áššit maŋiduvvojedje geassemánu gielddastivrra čoahkkimii.
    Sivvan maŋideapmái lea go gielda háliida addit guoskevaš boazodoalo orohagaide buoret áiggi buktit oaivilit.

    - Mii leat juovlamánus sádden reivve orohagaide 9 ja 13, mas mii bivdit oainnuid dasa makkár plánat unnimusat čuhcet boazodollui. Orohat 9 háliidii ahte gielda vuorda áššemeannudemiin dassážii go NVE lea bidjan ovdan buot bieggafápmoprošeavttaid maid NVE galgá meannudit. Dat dáhpáhuvvá cuoŋománu 22. beaivve.

    Nu dajai sátnejođiheaddji Sigurd Kvammen Rafaelsen (Bb) Davvesiidda gielddastivrii.

    Vaikko suohkanstivra maŋidii bieggafápmoáššiid meannudeami, de das ii leat mihkkege dadjamušaid NVE plánaide.

    - Mii leat gulahallan NVE:in. Vaikko mii eat meannut áššiid odne, de dat ii váikkut NVE plánaide maid sii ovddidit cuoŋománu 22. beaivve.. Dalle almmuha NVE buot bieggafápmoprošeavttaid maid galget váldit mielde sin meannudeapmái. Nu šadda boazodollui álkibut buktit oaivilit go oidnet olles gova, dajai sátnejođiheaddji.

  • Reinkjøtt på menyen: – En stor anerkjennelse

    Landbruks- og matminister Geir Pollestad og fiskeriminister Cecilie Myrseth åpnet i dag Bocuse d`Or Europe 2024 i Trondheim.

    Reinkjøtt, norsk skrei, kamskjell, tørrfisk og akevitt er obligatoriske råvarer til tallerkenserveringen under årets konkurranse.

    Det melder Landbruks- og matdepartementet.

    – Jeg er stolt over at reinsdyrkjøtt er valgt som hovedingrediens for Bocuse d’Or Europe 2024, sier landbruks- og matminister Geir Pollestad.

    Det er reinsdyrlår, skank og tunge som skal brukes i konkurransen. Reinkjøttet skal være med i en hovedservering og en sideservering. Hovedretten må inneholde flatbiff fra reinlåret, utover det står kokkene fritt til å bruke stykningsdelene som de vil.

    – Dette er en stor anerkjennelse til reindriftsutøvere for deres harde arbeid og bidrar til å gjøre både dette fantastiske kjøttet og den unike næringen mere kjent.

    Bocuse d'Or Europe er den europeiske kvalifiseringskonkurransen for den internasjonale finalen i Bocuse d'Or i Lyon i 2025.

    Landbruksminister Geir Pollestad.
    Foto: Lars Tore Endresen / NRK
  • Sihtá ruopptot vas direkterravirggáj Árranin

    Beate Ráhka-Knutsen la direkterran julevsáme guovdásj Árranin Hábmera suohkanin barggam dat rájes gå Lars Magne Andreassen virgev hiejtij gålgådismánon jagen 2022. Andreassen lij direkterra 2011 rájes.

    Dálla sihtá åvdep direkterra Árranin Filip Mikkelsen (69), pensjonissta, priváhta æládusdoajmme ja bájkálasj politihkkár, Hábmeris, ruopptot direkterravirggáj. Sån lij direkterra guovdátjin jages 1994 gå rabáduváj gitta jahkáj 2011.

    Gávtses li direkterravirggáj åhtsåm, ja nieljes sijájs ælla almulattja.

    Da ietjá åhttse li Ingvild Haraldsdatter Johs (31), arkeolåvggå, Roandemis, Lars Filip Paulsen (44), sáme rádevadde, Hábmeris ja Anne Kristin Gurák (60), seniorrádevadde Árranin, Hábmeris.

    Virgge l jahkegávddavirgge nielje jahkáj, ja la máhttelisvuohta vas niellja jage joarkket.

    Árran julevsáme guovdásj AS, mij vuododuváj javllamáno 14. biejve 2023 ja oasosvidnudagán tjáleduváj ådåjakmáno 4. biejve 2024, la dåjmav Árranin joarkkám. Sámedigge (49%), Hábmera suohkan (34%) ja Nordlánda fylkasuohkan (17%) æjgguji vidnudagáv.

    Stivran li stivrrajådediddje Amund Eriksen ja stivrrasebrulattja Anne Britt Klemetsen Hætta, Linda Jessen, Sten Gustav Hilling ja Rolf Steffensen.

    Filip Mikkelsen
    Foto: Elena Paulsen / NRK