Hopp til innhold

Monica Mæland lover hjelp til fattig kommune i krise

Problemene har hopet seg opp de siste årene i den kriserammede kommunen Karasjok. Varaordfører skylder på forholdet med administrasjonen.

Svein Somby, ordfører i Karasjok og kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

Ordfører i Karasjok, Svein Somby og kommunal- og moderniseringsminister, Monica Mæland, da de møttes 21. august for å diskutere situasjonen i Karasjok.

Foto: Espen Evensen / kommunal- og moderniseringsdepartementet

– Ja, vi har gitt løfter om at vi skal stille opp og forsøke å bistå, sier kommunal- og moderniseringsminister, Monica Mæland.

Karasjok har store mangler i tjenestetilbudet i kommunens barnehager, grunnskole, barnevern, pleie- og omsorgstjenesten, psykiatri- og rusomsorg, NAV, helsestasjon og skolehelsetjeneste.

Dermed får ikke innbyggerne de lovpålagte tjenestene de har krav på, mener Fylkesmannen i Finnmark, som sendte bekymringsmelding til departementet tidligere denne måneden.

– Denne saken er spesiell og svært bekymringsfull, mener Mæland etter at hun møtte kommunen og fylkesmannen i forrige uke.

Departementet skal nå i dialog med fylkesmannen om hvordan staten kan bidra.

Krisen i Karasjok har vedvart siden 2010, til tross for flere tilsyn og veiledninger fra Fylkesmannen.

– Vedtak blir ikke gjennomført

Varaordføreren mener at hovedårsaken til problemene i Karasjok er at administrasjonen og politikerne ikke er samkjørte.

– Politikernes vedtak blir ikke gjennomført. Politisk når vi ikke frem, slik at vi måtte ha hjelp utenfra, sier John Nystad i partiet Sámeálbmot Bellodat.

John Nystad under folkemøte

Varaordfører John Nystad mener at problemene har hopet seg opp fordi politikerne og administrasjonen ikke er samkjørte.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

Fylkesmannen i Finnmark understreker at manglende aksept for beslutninger finnes både blant politikerne og i administrasjonen.

– Mindretallet av politikerne trenger ikke å være enige i vedtak som fattes, sier fylkesmann Ingvild Aleksandersen.

Rådmannen sier at de jobber med saken, og ser at utviklingen går riktig vei.

– Det godtas at andre bestemmer, og at det ikke alltid er slik at vi selv bestemmer, sier rådmann Kurt Maurstad.

Ingvild Aleksandersen

Fylkesmannen i Finnmark, Ingvild Aleksandersen.

Foto: NRK

– Det er krise

Ordføreren opplyste i gårdagens kommunestyremøte i Karasjok at kommunen innser at de har behov for å få hjelp.

– Vi har lenge jobbet sammen med fylkesmannen om dette, sa ordfører Svein Somby fra talerstolen.

– Det er krise, og vi har prøvd å gjøre flere grep. Men vi har ikke truffet de rette grepene, utdyper han til NRK.

I forrige uke møtte han kommunal- og moderniseringsministeren, sammen med fylkesmannen, for å diskutere krisesituasjonen.

– Departementet lover hjelp, uten å si konkret hvordan og hvor mye. Vi har også fått gode signaler fra fylkesmannen.

Kommunal- og moderniseringsminister, Monica Mæland, ser veldig alvorlig på situasjonen.

– Det er veldig mye som har sviktet på mange områder gjennom mange år. Det er ikke bare viljen til å gjøre noe, men også evnen til å gjøre noe. Det har kommunestyret erkjent.

Da Svein Holmestrand ble rammet av slag og havnet i rullestol, måtte han kjempe med kommunen i årevis. Se TV-saken her:

Karasjok

Karasjok kommune sliter på mange måter.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK