Hopp til innhold

– Prøv å se ut av landet hva de gjør der

Selv om Monica Balto hadde fått tilbud om stamcellebehandling i Norge, ville hun likevel valgt å reise til Moskva for å få den gjennomført der. – Legene der har mye lengre erfaring.

Monica Balto og mannen Johan

Monica Balto og mannen Johan Anti utenfor Pirogov-sykehuset i Moskva.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Dette er et stort sykehus, jeg har blitt sendt fra spesialist til spesialist. De samhandler så tett, og svarene blir klare fort.

MS-syke Monica Balto er på dag fem ved Pirogov-sykehuset i Moskva, men har fortsatt i overkant av fire uker igjen før hun kan reise hjem igjen til Sirbmá i Finnmark. Som NRK skriver i dag, har Monica valgt å reise til Russland for å motta stamcellebehandling, til en prislapp på 400.000 kroner. Hun får ikke tilbud om den samme type behandlingen i Norge.

– De sier at ingen har så bra behandling som i Norge. Men jeg tenker som så, prøv å se ut av landet. Hvorfor skal vi forske på nytt? Det er jo testet i andre land, spør Monica seg.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Monica Balto og mannen Johan

Monica skal gjennom en fem ukers lang stamcellebehandling i Moskva.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Utlandet

Forskningen Monica snakker om er dokumentasjonsgrunnlaget helsemyndighetene her til lands ønsker før de eventuelt tilbyr stamcellebehandling for MS-pasienter flest.

– Hvis vi skal kunne gå inn for at stamcellebehandling for MS-pasienter skal være det som gjøres i Norge, må vi vite at det er på bakgrunn av god nok kunnskap og dokumenterte studier. Det må også være en fornuftig bruk av både penger og pasienters tid og innsats, sier statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet til NRK.

Godt nok

Statsminister Erna Solberg

Statsminister Erna Solberg.

Foto: Arne Flatin / NRK

Statsminister Erna Solberg mener Norge allerede tilbyr gode medisiner.

– Vi har i dag medisiner som har god virkning. Jeg har selv en i min nære krets som har ms og som er meget godt fornøyd med behandlingen det norske helsevesenet kan gi. Vi har utviklet medisin som langt på vei bremser sykdommen, sa Solberg til iFinnmark tidligere denne uken.

– Jeg tenker at det er et veldig standardsvar som vi får uansett. Det er mange nevrologer som sier det også, sier Monica, som uansett tilbud i Norge ville valgt behandling i utlandet.

– Der har de gjort det på hundrevis av mennesker før meg allerede. Det er jo skumlere å være i et prøveprosjekt i Norge der man har prøvd den på under 20 pasienter, enn her der de har behandlet over 500.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK