Det blåser opp til storm mot vindkraft

Naturvernere, reineiere og sameaktivister håper kraftfull argumentasjon vil påvirke politikerne.

Beaska Niillas

MOBILISERER: Beaska Niillas med Rástigáisá i bakgrunnen. – Det er fullstendig galt å gjøre dette landskapet til industriområde.

Foto: Pekka Sammallahti / Privat

Motstanderne mener det er mange grunner til å være mot den gedigne utbyggingen av vindindustri i norsk natur.

– Noen vil verne naturen og naturmangfoldet. Reineierne ønsker ikke å miste mer beiteland. For meg er dette et hellig område.

Det forklarer tanaværingen Beaska Niillas. Den tidligere lederen i Norske Samers Riksforbund (NSR) er ansvarlig for helgas sommertreff i Levajok i Tana.

Treffet arrangeres av Folkeaksjonen mot Davvi vindkraftverk. 60 personer er påmeldt.

– Uenige om fakta

Det er Grenselandet AS sammen med den finske energigiganten ST1 står bak Davvi vindpark.

Strømmen fra vindkraftverket er et ledd i det nasjonale målet om produksjon av grønn energi.

Prosjektleder Harald Dirdal håper konsesjonssøknaden blir behandlet i høst.

– Vi får håpe Stortinget i høst godtar de nye rammene for vindkraftkonsesjoner, sier Dirdal.

Lemet-Jon Ivvár og Harald Dirdal

PÅ VENT: Utreder Lemet-Jon Ivvár i Multiconsult og prosjektleder Harald Dirdal i Grenselandet AS var i Karasjok nylig for å fortelle om Davvi vindpark. Søknaden behandles ikke før nytt rammeverk foreligger.

Foto: Lasse Østmo / NRK

Tidligere NSR-leder og sameaktivist, Lemet-Jon Ivvár, har som ansatt for Multiconsult vært med på å utrede prosjektets innvirking på reindrifta i området.

I rapporten slås det fast at «utbyggingen vil fysisk berøre Reinbeitedistrikt 13». Arealene innenfor selve vindparken domineres av blokkmark og andre ikke-vegeterte substrater. Dette har svært liten beiteverdi.

– Vindparken vil beslaglegge et stort område, men lite beiteland. Veien til vindkraftområdet vil berøre noe beiteland, forklarer Lemet-Jon Ivvár.

Máret Láilá Anti

MOT UTBYGGING: Reineier Marit Laila Anti i reinbeitedistrikt 13.

Foto: Mariela Idivuoma / NRK Sápmi

Reineier Marit Laila Anti i reinbeitedistrikt 13 er totalt uenig.

– Utbyggingen splitter opp beitelandet vårt. Både selve vindindustriområdet, veiene og el-linjene har negativ innvirkning. Vi har allerede tapt mye beiteland i forbindelse med andre utbygginger, sier Anti.

Venter på Stortinget

19. juni ble regjeringens forslag til nye retningslinjer for vindkraftindustrien lagt frem.

Meldingen kom fordi regjeringen i fjor måtte skrote forslaget om nasjonal rammeplan for vindkraft på land.

Over 5000 høringssvar ble avgitt. Mange krevde full stopp i den massive vindindustriutbyggingen.

Sveinung Rotevatn og Tina Bru

NYTT FORSLAG: Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn og Olje- og energiminister Tina Bru la frem stortingsmeldingen om vindkraft på land.

Foto: Margrete Løbben Hanssen / OED

I den nye meldingen lover regjeringen innstramminger i konsesjonsbehandlinger, og begrenset vindkraftutbygging i fremtiden.

– Vi er glad for innstrammingene, men frykter fortsatt store naturødeleggelser. Det er fordi regjeringen ikke har vært villig til å se på de konsesjonene som allerede er gitt, påpeker leder Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet.

Sametingsråd Silje Karine Muotka

MISFORNØYD: Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR).

Foto: Tom Stian Tretnes Hansen / NRK

Også Sametinget er misfornøyd.

– Vi kan ikke akseptere at myndighetene fortsatt legger til rette for at vindindustrien skal etablere seg i reinbeiteareal. Det sier sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR).

– Viktig å være synlig

For vindkraftmotstanderne er det viktig å være synlig denne sommeren.

Norges miljøvernforbund Silje Ask Lundberg

MOT UTBYGGING: Leder Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet.

Foto: Torgeri Varsi / NRK

De ønsker å vise at motstanden mot vindkraft er stor og skaper engasjement.

– Motstanden mot vindkraftindustrien er økende. Flere og flere får øynene opp for å ta vare på naturen, forteller Lundberg.

Det å kjempe mot vindindustrien anses som en god miljøsak.

– Stadig flere innser at vi står i to kriser, en klimakrise og en naturkrise. Disse må løses i sammenheng og ikke på bekostning av hverandre, forklarer Lundberg.