Hopp til innhold

Det blåser opp til storm mot vindkraft

Naturvernere, reineiere og sameaktivister håper kraftfull argumentasjon vil påvirke politikerne.

Beaska Niillas

MOBILISERER: Beaska Niillas med Rástigáisá i bakgrunnen. – Det er fullstendig galt å gjøre dette landskapet til industriområde.

Foto: Pekka Sammallahti / Privat

CO₂ i atmosfæren
418,8 ppm
1,5-gradersmålet
+1,09 °C
Les mer  om klima

Motstanderne mener det er mange grunner til å være mot den gedigne utbyggingen av vindindustri i norsk natur.

– Noen vil verne naturen og naturmangfoldet. Reineierne ønsker ikke å miste mer beiteland. For meg er dette et hellig område.

Det forklarer tanaværingen Beaska Niillas. Den tidligere lederen i Norske Samers Riksforbund (NSR) er ansvarlig for helgas sommertreff i Levajok i Tana.

Treffet arrangeres av Folkeaksjonen mot Davvi vindkraftverk. 60 personer er påmeldt.

– Uenige om fakta

Det er Grenselandet AS sammen med den finske energigiganten ST1 står bak Davvi vindpark.

Strømmen fra vindkraftverket er et ledd i det nasjonale målet om produksjon av grønn energi.

Prosjektleder Harald Dirdal håper konsesjonssøknaden blir behandlet i høst.

– Vi får håpe Stortinget i høst godtar de nye rammene for vindkraftkonsesjoner, sier Dirdal.

Lemet-Jon Ivvár og Harald Dirdal

PÅ VENT: Utreder Lemet-Jon Ivvár i Multiconsult og prosjektleder Harald Dirdal i Grenselandet AS var i Karasjok nylig for å fortelle om Davvi vindpark. Søknaden behandles ikke før nytt rammeverk foreligger.

Foto: Lasse Østmo / NRK

Tidligere NSR-leder og sameaktivist, Lemet-Jon Ivvár, har som ansatt for Multiconsult vært med på å utrede prosjektets innvirking på reindrifta i området.

I rapporten slås det fast at «utbyggingen vil fysisk berøre Reinbeitedistrikt 13». Arealene innenfor selve vindparken domineres av blokkmark og andre ikke-vegeterte substrater. Dette har svært liten beiteverdi.

– Vindparken vil beslaglegge et stort område, men lite beiteland. Veien til vindkraftområdet vil berøre noe beiteland, forklarer Lemet-Jon Ivvár.

Máret Láilá Anti

MOT UTBYGGING: Reineier Marit Laila Anti i reinbeitedistrikt 13.

Foto: Mariela Idivuoma / NRK Sápmi

Reineier Marit Laila Anti i reinbeitedistrikt 13 er totalt uenig.

– Utbyggingen splitter opp beitelandet vårt. Både selve vindindustriområdet, veiene og el-linjene har negativ innvirkning. Vi har allerede tapt mye beiteland i forbindelse med andre utbygginger, sier Anti.

Venter på Stortinget

19. juni ble regjeringens forslag til nye retningslinjer for vindkraftindustrien lagt frem.

Meldingen kom fordi regjeringen i fjor måtte skrote forslaget om nasjonal rammeplan for vindkraft på land.

Over 5000 høringssvar ble avgitt. Mange krevde full stopp i den massive vindindustriutbyggingen.

Sveinung Rotevatn og Tina Bru

NYTT FORSLAG: Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn og Olje- og energiminister Tina Bru la frem stortingsmeldingen om vindkraft på land.

Foto: Margrete Løbben Hanssen / OED

I den nye meldingen lover regjeringen innstramminger i konsesjonsbehandlinger, og begrenset vindkraftutbygging i fremtiden.

– Vi er glad for innstrammingene, men frykter fortsatt store naturødeleggelser. Det er fordi regjeringen ikke har vært villig til å se på de konsesjonene som allerede er gitt, påpeker leder Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet.

Sametingsråd Silje Karine Muotka

MISFORNØYD: Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR).

Foto: Tom Stian Tretnes Hansen / NRK

Også Sametinget er misfornøyd.

– Vi kan ikke akseptere at myndighetene fortsatt legger til rette for at vindindustrien skal etablere seg i reinbeiteareal. Det sier sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR).

– Viktig å være synlig

For vindkraftmotstanderne er det viktig å være synlig denne sommeren.

Norges miljøvernforbund Silje Ask Lundberg

MOT UTBYGGING: Leder Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet.

Foto: Torgeri Varsi / NRK

De ønsker å vise at motstanden mot vindkraft er stor og skaper engasjement.

– Motstanden mot vindkraftindustrien er økende. Flere og flere får øynene opp for å ta vare på naturen, forteller Lundberg.

Det å kjempe mot vindindustrien anses som en god miljøsak.

– Stadig flere innser at vi står i to kriser, en klimakrise og en naturkrise. Disse må løses i sammenheng og ikke på bekostning av hverandre, forklarer Lundberg.

Korte nyheter

  • Årets dyreste strøm i tre av fem prisområder mandag

    Økt eksport som følge av strømmangel i Baltikum bidrar mandag til en foreløpig pristopp så langt i år i tre av fem strømregioner.

    Mandag blir døgnprisen den høyeste for året både i Tromsø og Trondheim. I tillegg blir det den dyreste enkelttimen i de to prisområdene, samt i Oslo. Det viser søndagens tall fra Nord Pool, ifølge Europower.

    Klokka 16 mandag kommer både Oslo, Trondheim og Tromsø til å ha en pris på 3,05 kroner kilowattimen. Det er på nivå med Sverige og Finland og Baltikum.

    Strømmen går til retning Baltikum: Oslo eksporterer til Stockholm, som igjen sender strøm til Finland som sender videre til Estland. Også Polen eksporterer til Baltikum på denne tiden av dagen, ifølge nettstedet.

    (©NTB)

  • Illeluktende fly måtte snu

    Et Norwegian på vei til Alta fra Gardermoen måtte snu på grunn av vond lukt i kabinen, skriver Kronstadposten.

    – Det var rett og slett rester etter treff med en fugl som har skjedd i går. Da er rutinen at da inspiserer vi og vasker motoren for å få det rent. Noe som har blitt igjen etter denne prosessen skapte lukten, forteller kommunikasjonsdirektør Esben Tuman i Norwegian til VG.

    En passasjer avisen har snakket med sier flyet skulle ha landet i Alta 11.15, men etter at flyet snudde og et nytt fly måtte oppdrives, tok de reisende av rundt klokken 11.30.

  • Vudje bronsa medáljai

    Kárášjohkalaš Sandra Maria Balto lea beassan juniorluohkká vuodjamis Davviriikkalaš meašttirgilvvuide. Ikte ovttas su joavkkuin fidnejedje bronssa medálja 4x200 fridja vuodjamis. Meašttirgilvvut lágiduvvojit Estteeatnamis, Tartuas dán vahkuloahpa.

    Sandra Maria Balto
    Foto: Kjetil Andersen