– Mobbing kan være årsak til vold

Finnmark er det fylket med mest vold per innbygger i hele landet . Og verst er det i Karasjok.

Finnmark har ligget på norgestoppen i vold i de siste 25 årene. Det som er nytt er at politiet automatisk anmelder alle henvendelser om vold på eget initiativ. 26 prosent av alle forbrytelser i Øst-Finnmark var voldssaker i fjor, sammenliknet med 10 prosent på landsbasis.

– Ikke overraskende

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen sier at det ikke er overraskende at Finnmark topper voldsstatistikken.

– Slik har det vært i veldig mange år. Statistikk viser at det er visse områder i Finnmark som er mer utsatt enn andre områder.

– Hva tror du er årsaken til at enkelte områder er mer utsatt enn andre?

– Det blir spekulasjoner, men jeg kan gjøre det på grunnlag av andre studier. Sannsynligvis er det mange ulike faktorer, sier Bjørnebekk.

Mobbing risikofaktor

Bjørnebekk sier at vold har med livshistoriene til de som havner på voldsarenaen å gjøre, at de har vært utsatt for mer risiko i oppveksten sin og mindre beskyttelse enn andre personer.

Hun nevner mobbing som en risikofaktor.

– Hvis en er i kulturer, for eksempel i et skolemiljø som tillater mobbing, så er det en risikofaktor i forhold til å utvikle vold senere i livet. Studier i Sverige hvor en har fulgt personer fra de er små til voksen alder viser at de som slåss på gata er de samme personene som har vært mobbere på skolen tidligere. Å jobbe både med mobbere og offere er ganske viktig for å hindre vold siden.

Mentalitet kan bidra

Bjørnebekk vet også at hvis det er store konflikter og forskjeller mellom grupper som finnes innenfor en kultur, så kan dette være en årsak til at det oppstår gnisninger og at det er mer legalt å bruke vold i forhold til en gruppe som er en hatgruppe eller en motstandsgruppe, enn det det ellers ville vært.

– Vi vet også at det kan ha noe med historiske ting å gjøre, som har noe med mentaliteten i forhold til å akseptere vold og bruke vold i konfliktsituasjoner, som kan bidra i den store sammenhengen.

Kulde kan føre til vold

Bjørnebekk nevner også kulde og klima som en mulig årsak.

– Vi vet at sterkt stress på kroppen, kan øke aggresjonen. Vi vet en del om hvordan det er når temperaturen går over 35 varmegrader, men vi vet lite om hvordan det er når kuldegradene blir mange og når man har en lang mørkeperiode. Vi vet at mørketidsperioder påvirker kroppen på en biologisk måte sånn at det fører til at flere får en depresjon og det er heller ikke ulogisk at det skal bidra til at aggresjonsnivået kan bli noe høyere.

Innestengte følelser

Politiinspektør i Øst-Finnmark politidistrikt, Ellen Katrine Hætta, antyder at en årsak til at Finnmark topper statistikken kan være at finnmarkinger er mindre verbale, og at de kanskje løser konflikter gjennom handling i stedet for ord.

Bjørnebekk sier at innestengte følelser kan være en mulig årsak til vold.

– Hvis en ikke snakker om vanskelige følelser og vanskelige opplevelser, men holder det inne i seg selv og prøver å holde kontroll på de vanskelige tingene, så kan en komme i situasjoner siden hvor kontrollsystemet bryter sammen og man eksploderer og utøver vold som kan synes ganske meningsløs. Dette har ikke vært undersøkt spesielt i forhold til Finnmark, men det kan være en bidragende årsak.

Mindre hemninger med rus

Også rus kan føre til vold.

– Når en drikker alkohol og bruker andre rusmidler, så hemmes kontrollmekanismene i kroppen. Hemningene mot å bruke vold kan bli mindre. Når en drikker alkohol, så øker aggresjonen i kroppen. Kombinasjonen økt aggresjon og dårligere hemninger kan gi utslag i vold i visse situasjoner.

Men da er det også sånn at kulturen det drikkes i er ganske sentral.

– Hvis det i kulturen er sterke restriksjoner i å bruke vold, så vil dette kunne hemme voldsbruken. Men hvis en er i en kultur hvor det er greit å bli aggressiv når en har drukket og at det hylles litt, så vil en mye lettere komme til å bruke vold.

– Viktig å forebygge

Bjørnebekk tror det er veldig viktig å forske mer på årsakssammenhenger.

– Det er viktig å finne hva som er de sentrale risikofaktorene når en skal forebygge. Skal en forebygge på effektive måter, så må en gripe risikofaktorene. Hvis det i en skolekultur er mye mobbing, så er det mobbing som man må angripe. Man må gjøre grunnleggende analyser av voldsepisodene for å finne risikofaktorene.

Hun mener at med vold er det viktig å starte tidlig i et barns utviklingsforløp.

– Det er viktig å prøve å hindre at barn utsettes for risiko, tilrettelegge for beskyttelse mot negativ utvikling, se på hva som er sårbarheten og styrke barnets positive egenskaper.

– For å hindre vold må en også jobbe med at ulike grupper har en likeverdig status. Man må bygge ned konfliktsituasjoner som kan ligge mellom ulike grupper sånn at en ikke får voldskonflikter.