– Mobbing er som en ond sirkel

Ny forskning viser at mobbing dobler risikoen for depresjon. Men hva er det som gjør at barna mobber hverandre? Dette forsøker psykolog Margrethe Bals Utsi å gi noen svar på.

Ill.foto: Mobbing i korridoren

Mobbing kan gi senfølger av forskjellig grad, forteller fagperson Margrethe Bals Utsi.

– Mobbing er som et maktspill, der målet er å ydmyke den andre forklarer psykolog Margrethe Bals Utsi til NRK.

Videre forklarer psykologen at mobbingen ikke behøver å ha rot i ondsinnethet hos barnet, men heller manglende oppfølging fra de voksne.

– Det ligger i menneskets natur å fremme seg selv, og ordne det slik at man har det godt, makt over andre kan gi denne følelsen. Da er det opp til de voksne å korrigere situasjonen og lære barna riktig atferd, mener psykolog Bals Utsi.

– Barna speiler samfunnet

«Riktig atferd» kan ifølge psykologen være mange ting.

– Slik som å lære verdien i å dele, omtale hverandre med gode ord, og ønske den andre godt selv om det kan bety at du selv ikke får denne goden. Dette er sosial opplæring som barn bør få med seg allerede fra de er ganske små, forteller psykolog Bals Utsi.

– Så er det denne konkurransen barn har seg i mellom. Hvem er det som er flinkest? Hvem er raskest? Når slike egenskaper dyrkes av samfunnet, så kan det medføre til at andre må ty til mobbing for å fremheve seg selv. Det er viktig å huske at barna ofte speiler samfunnet de lever i, bevisstgjør Bals Utsi.

Behov for å vite at de ikke er alene

Sunna-Inga Gaup Aamot

Sunna-Inga Gaup Aamot får ros for sin åpenhet om hva mobbing gjorde med henne.

Foto: Christine Heim / NRK

Mobbing er et tema som til stadighet er i medienes søkelys.

Senest denne uken kunne vi lese om «Anno»-Sunna som fortalte om hvordan mobbingen hun ble utsatt for i barneskolen ga henne selvmordstanker.

Hvordan man skal komme mobbingen til livs later å være tusenkronersspørsmålet mange stiller seg.

– Det er ikke å forvente at dette er noe som kommer til å forsvinne av seg selv. Det kommer alltid finnes, men jeg tror at et viktig våpen i bekjempingen av mobbing er å fortelle om det, mener Bals Utsi.

Videre roser også psykologen «Anno»-Sunna som åpent fortalte om sine opplevelser som mobbeoffer.

– Jeg synes det er kjempebra, og grunnen til det er helt enkelt at den som blir mobbet i dag trenger å få vite at personen ikke er den eneste som gjennomgår noe slikt, og at det går an å komme seg gjennom det og få til et bra liv etter mobbingen.

Logo. Snakk om mobbing

Dette rådet støtter psykolog Margrethe Bals Utsi.

Foto: Frans Kjetså / NRK

– Hvis slikt får blomstre i fred i stillhet, vil det kun forverre situasjonen, åpenhet og tematisering er alltid bra, sier psykolog Bals Utsi.

Ond sirkel

Det er ikke uvanlig at en som blir utsatt for mobbing, mobber tilbake skal vi tro psykologen.

– Det er ganske naturlig at de som blir behandlet dårlig, behandler andre på samme måte. Blir du utsatt for noe slikt som mobbing, vil du mobbe selv tilbake, dette for å «overleve» forklarer psykologen.

Hvordan påvirker mobbing?

Tidligere denne uken publiserte finske forskere at mobbing dobler risikoen for depresjon . Dette bekrefter psykolog Margrethe Bals Utsi, samtidig som hun utdyper at mobbing også kan gi andre senfølger.

Ifølge henne kan senfølgene deles i to kategorier.

De som mobbes en kort stund kan merke at det kan gi følgende utslag:

  • det kan gå ut over læring
  • det kan gå ut over sosialt liv
  • det kan gå ut over trivsel på skolen

Langtidseffekt av mobbing kan gi:

  • angst
  • depresjon
  • nedsatt selvtillit
  • nedsatt selvfølelse
  • større sjanse for å droppe ut av utdanning/skole
  • falle ut av arbeidslivet