Mistet identiteten ved adopsjon

Gaups søken tilbake til sine samiske røtter var langt fra bare enkel.

Det har ført til at han mener at alle, også barn har rett til sin egen kultur.

- Hvis man ikke vet om sin bakgrunn, så har man et stort svart hull inni seg, sier Gaup.

Samiske barn

En barnevernsak i Karasjok har satt fokus på hvilke kulturelle rettigheter samiske barn har.

Den nære slekten til barnet har ønsket å ta omsorg for barnet, men barnevernet har plassert barnet et sted hvor barnet ikke får lært samisk kultur eller språk.

BAKGRUNN:

Tvunget til å skrive under barnevernsanke

Ordføreren går imot sin egen barnevernsadministrasjon

Barnevernsdom opphevet av Høyesterett

Familien til barnet har ført saken om omsorg gjennom flere rettsinstanser. Saken har pågått i to år, og har gått helt til Høyesterett.

Mistet identiteten

Ailo Gaup har opplevd hvordan det er å vokse opp uten å kjenne sin bakgrunn. Gaup ble bortadoptert til Sør-Norge som barn. Da han som voksen søkte røttene sine kom han til fødestedet sitt, Kautokeino. Det ble han gjenkjent av fremmede folk. De så med et øyekast hvem han var i slekt med.

Det første møtet med sin biologiske mor var surrealistisk for Gaup. Han kunne ikke samisk og hun kunne meget lite norsk.

Hans mest traumatiske barndomsminne var å våkne opp syv år gammel hos fremmede folk.

– Det kom en fremmed kvinne, hun satte seg ned og rullet en røyk. Hun var kledd i kofte. Hun så på meg, og jeg så på henne. Etter en stund så skjønte jeg at det var moren min...men vi sa noe særlig til hverandre fordi vi ikke kunne kommunisere, forteller Gaup.

– Det var en spesiell erfaring, det må jeg si, sier Gaup.

For Ailo Gaup har søken etter røtter ført til at han også lette etter en åndelig opprinnelse. Han har jobbet mye med den gamle samiske førkristne religionen. Gaup jobber i dag som sjaman på heltid, og har også skrevet flere bøker, både skjønnlitterære og om sjamanisme.

Fokus på samiske barns rettigheter

Laila Somby Sandvik har jobbet som under barneombudet, med samiske barns rettigheter. Hun sier Norge blir behandlet som et monokulturelt samfunn, og det bør snarest settes fokus på barnas rettigheter.

– Barn har rettigheter også utenfor skolegården, også under oppveksten bør de få muligheten til å vokse opp som samebarn, sier Somby Sandvik.

– Det er tilfeldighetene som rår. Vi har hørt om eksempler på barn som ble sendt til Sør-Norge, og som ikke kunne kommunisere med foreldrene sine når de kom tilbake. Det er bittert både for barna og foreldrene, sier Somby Sandvik.

Barnevernssaken som har satt fokus på situasjonen er ikke avgjort selv om saken har gått helt til Høyesterett. Nå vil politikere i Karasjok ta opp saken i et ekstraordinært kommunestyremøte.

– Dette er en viktig prinsippsak, sier Laila Somby Sandvik som mener det er viktig å få avklart disse spørsmålene også i forhold til fremtidige saker.