Mira (26) flyttet hjem fra storbyen – vil at flere finnmarkinger gjør det samme

Tanaværingen ser ikke på det som et problem at ungdom forlater hjemplassen sin. Det er heller en mulighet.

Mira Valle

OPTIMIST: Prosjektkoordinator Mira Valle tror spennende arbeidsplasser kan få tilbake noen av dem som har flyttet fra Finnmark.

Foto: Therese N. Andersen / Privat

– Det er viktig at unge samer reiser ut for å ta utdanning og at noen deretter kommer hjem. Da er det fint hvis de har attraktive arbeidsplasser å gå til, sier Mira Valle.

I sitt arbeid som prosjektkoordinator i Sápmi næringshage bidrar hun til å skape nye arbeidsplasser i fem kommuner i Finnmark. Det gjelder Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Tana og Nesseby.

Hun har selv bodd i Oslo i tre år. Der tok hun bachelor i reiselivsledelse og opplevelsesutvikling. Koronasituasjonen og karrieremuligheter fikk henne til å vende nesa nordover igjen.

Nå bor hun i Tana og jobber i nabokommunen Nesseby i Troms og Finnmark.

– Hvis jeg hadde blitt boende i Oslo, så ville jeg ikke fått like stor mulighet til egenutvikling og ansvar som jeg har her, mener Valle.

Urban og typisk same

Ny forskning viser at stadig større andel av dem som har stemmerett i sametingsvalgene bor i byer.

Kristin Strømsnes

FORSKER: Professor Kristin Strømsnes.

Foto: Piera Balto / NRK

De som bor i de tradisjonelle samiske områdene utgjør en stadig mindre andel.

Professorene Per Selle, Anne Julie Semb og Kristin Strømsnes har analysert likheter og forskjeller mellom to byer og to landkommuner.

Byene er Oslo og Tromsø. Landkommunene er Kautokeino og Karasjok, som betegnes som samepolitisk sentrum.

– Det vil være vanskelig for Sametinget å se bort fra det faktum at en raskt økende andel av velgerne bor i byer, påpeker Semb.

– Man kan se for seg at en større del av Sametingets ressurser og virksomhet rettes bybefolkningen i stedet for bygdene, sier Strømsnes.

Eivind Yrjan Stamnes

BYSAME: Eivind Yrjan Stamnes.

Foto: Privat

Eivind Yrjan Stamnes (22) er en typisk sametingsvelger. Han bor i en by og er opptatt av samisk språk og kultur.

Det at flere samer i byene melder seg inn i Sametingets valgmanntall er ubetinget positivt, sier Stamnes. Tønsberg-mannen studerer sørsamisk ved Nord Universitet.

– Samiske bygder kan bli taperne

Ordføreren i Karasjok, Svein Atle Somby (Ap), sier han er positiv til at bysamene får mer midler til å styrke språk og kultur.

Svein Atle Somby

BETENKT: Ordfører Svein Atle Somby.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi må bare dele broderlig med bysamene, sier Somby.

Samtidig ser ordføreren utfordringer. Han mener mer penger fra staten er løsningen.

– De samiske bygdene kan bli taperne. Når bevilgningene fra staten ikke økes så vil det svekke de tradisjonelle samiske kommunene, mener Somby.

Prosjektkoordinatoren i Sápmi næringshage mener nye arbeidsplasser er viktig.

– Jeg tenker på både private og offentlige kompetansearbeidsplasser. Noen kan også starte sin egen arbeidsplass, forklarer Valle.