Mira (26) flyttet hjem fra storbyen – vil at flere finnmarkinger gjør det samme

– Det er viktig at unge samer reiser ut for å ta utdanning og at noen deretter kommer hjem. Da er det fint hvis de har attraktive arbeidsplasser å gå til, sier Mira Valle.

I sitt arbeid som prosjektkoordinator i Sápmi næringshage bidrar hun til å skape nye arbeidsplasser i fem kommuner i Finnmark. Det gjelder Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Tana og Nesseby.

Hun har selv bodd i Oslo i tre år. Der tok hun bachelor i reiselivsledelse og opplevelsesutvikling. Koronasituasjonen og karrieremuligheter fikk henne til å vende nesa nordover igjen.

Nå bor hun i Tana og jobber i nabokommunen Nesseby i Troms og Finnmark.

– Hvis jeg hadde blitt boende i Oslo, så ville jeg ikke fått like stor mulighet til egenutvikling og ansvar som jeg har her, mener Valle.

• Les også: Den typiske samen er nå ung og urban

Urban og typisk same

Ny forskning viser at stadig større andel av dem som har stemmerett i sametingsvalgene bor i byer.

De som bor i de tradisjonelle samiske områdene utgjør en stadig mindre andel.

Professorene Per Selle, Anne Julie Semb og Kristin Strømsnes har analysert likheter og forskjeller mellom to byer og to landkommuner.

Byene er Oslo og Tromsø. Landkommunene er Kautokeino og Karasjok, som betegnes som samepolitisk sentrum.

– Det vil være vanskelig for Sametinget å se bort fra det faktum at en raskt økende andel av velgerne bor i byer, påpeker Semb.

– Man kan se for seg at en større del av Sametingets ressurser og virksomhet rettes bybefolkningen i stedet for bygdene, sier Strømsnes.

Eivind Yrjan Stamnes (22) er en typisk sametingsvelger. Han bor i en by og er opptatt av samisk språk og kultur.

– Det at flere samer i byene melder seg inn i Sametingets valgmanntall er ubetinget positivt, sier Stamnes. Tønsberg-mannen studerer sørsamisk ved Nord Universitet.

• Les også: Det er flere samer i Tromsø enn i Karasjok

– Samiske bygder kan bli taperne

Ordføreren i Karasjok, Svein Atle Somby (Ap), sier han er positiv til at bysamene får mer midler til å styrke språk og kultur.

– Vi må bare dele broderlig med bysamene, sier Somby.

Samtidig ser ordføreren utfordringer. Han mener mer penger fra staten er løsningen.

– De samiske bygdene kan bli taperne. Når bevilgningene fra staten ikke økes så vil det svekke de tradisjonelle samiske kommunene, mener Somby.

Prosjektkoordinatoren i Sápmi næringshage mener nye arbeidsplasser er viktig.

– Jeg tenker på både private og offentlige kompetansearbeidsplasser. Noen kan også starte sin egen arbeidsplass, forklarer Valle.

• Les også: Stadig synkende folketall i samiske kommuner