Hopp til innhold

- Vi skylder ungdommene en unnskyldning

Sa Karasjokordføreren under den lokale minnemarkeringen for det som skjedde på Utøya for fem år siden.

Ordfører Svein Atle Somby

Ordfører Svein Atle Somby sier at de ikke har gjort en tilstrekkelig god nok jobb i starten for ungdommene som trengte hjelp fra Karasjok kommune etter det de opplevde på Utøya.

Foto: Mailinn Anti Eira / NRK

Ordfører Svein Atle Somby sier at han har mange tanker på en dag som dette, og det er både sorg, sinne og fortvilelse.

– Men jeg tenker først og fremst på de som var der og deres familier. De familier som fikk hjem sine skadde unge og ikke minst de som mistet sine på Utøya.

– Har satt sine spor

Somby holdt også en tale under minnemarkeringen. Før markeringen fortalte han hva han har tenkt å si i talen sin.

– Jeg skal si noe om ungdommene som var der, glede oss over at de kom tilbake i live. Samtidig så har det satt sine spor. Det er opplevelser som vi utenfor ikke kan tenke oss, hva de har sett og hvordan de har hatt det.

– Jeg tenker at vi også skylder ungdommene en unnskyldning fordi vi ikke har gjort en tilstrekkelig god nok jobb i starten når de trengte oss i Karasjok kommune, sier ordføreren.

Hvordan er situasjonen nå?

– Det er opprettet en gruppe som skal se på hvilke hjelpebehov det er i dag og gi hjelpen dom trengs både individuelt og i gruppe. Denne arbeidsgruppa består av representanter fra kommunen, politikere, pårørende og de unge direkte berørte, sier Somby.

– Vi skal ikke glemme det som rammet nasjonen vår

Det var omlag 30 stykker som deltok under minnemarkeringen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Markering av Utøya-tragedien i Karasjok

Eva Jeanette Isaksen holdt konsert for omlag 30 personer som deltok på minnemarkeringen.

Foto: Mailinn Anti Eira / NRK

En av de som deltok var Ann Kirsti Høgden. Hun er mor til én av de tolv ungdommene fra Karasjok som var på Utøya den 22. juli 2011. Hun synes det var en verdig markering.

– Det å minnes det som skjedde, det synes jeg er en måte å gå videre på. Vi skal ikke glemme det som rammet nasjonen vår, og på den måten så kan vi også gå videre.

Mor Ann Kirsti Høgden sammen med kjæresten

Mor Ann Kirsti Høgden og Per Inge Oestmoen deltok i minnemarkeringen.

Foto: Mailinn Anti Eira / NRK

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.